Dublin Business School - Irland

Sånn fungerer det i Irland. De er svært avslappet og stresser ikke med å fått noe gjort i dag, om de kan gjøre det i morgen. Eller helst i neste uke, eller år. De gav oss 4-5 måneder på å diskutere oppgaven i grupper, gjøre research og skrive en rapport om det vi hadde kommet fram til. Skolen jobbet på alle måter med å forberede oss på å komme ut i arbeidslivet.    

Studentlivet i Irland «Sláinte»

Avreisen

Klokka 06.00 ringte vekkerklokka for å varsle om at den mest spennende dagen i mitt liv, så langt, hadde startet. Jeg skulle flytte til Dublin! Jeg hadde en spent følelse i kroppen. Jeg skulle flytte til en ny by, et nytt land. Helt alene. Jeg kjente ingen der, men jeg var allikevel ikke skremt av tanken på å dra. Jeg trodde det skulle være mye verre når dagen kom, men jeg kjente faktisk at jeg gledet meg nå. Da jeg tok forvel med mamma og pappa på flyplassen følte jeg meg fri. Jeg skulle ut på eventyr. Nå var det var bare meg og verden.
 
Jeg hadde funnet meg bolig i Dublin, men jeg visste ingenting om hvordan det skulle bli å bo der. Jeg visste bare jeg skulle bo i en studentbolig, men jeg ante ikke hvem jeg skulle bo med eller hvor mange som skulle bo i huset. Da jeg kom fram dit ble jeg møtt av et ganske lite, men allikevel koselig rekkehus i ekte engelsk ånd. Der bodde jeg sammen med seks andre studenter som også studerte ved Dublin Business School. 

Dublin by night. (Foto: Silje Barø 2014).
Dublin by night. (Foto: Silje Barø 2014).

De første skoleukene

Før skolen startet deltok jeg på et to-ukers engelskforberende kurs. På dette kurset ble jeg kjent med mange av studentene jeg skulle studere med senere. Ettersom lærerne på DBS er fra Irland, og enkelte snakker med en ganske sterk aksent, krevde det mye fokus og konsentrasjon i starten, og man var vanligvis helt utslitt på slutten av skoledagen. Men dette ble veldig fort en vane, og etter to uker var man så vant til at alt foregikk på engelsk at man tilsutt var stilt inn i engelskmodus på fulltid.

Sosialt

Det var et svært internasjonalt miljø på skolen, og det var et stort flertall av internasjonale studenter. I Dublin, både på skolen og ellers,møtte jeg mennesker fra hele verden som jeg har knyttet utrolig sterke bånd til. Og jeg jeg vet med sikkerhet at disse kommer til å vare livet ut. 

Brun pub i Dublin. (Foto: Silje Barø 2014).
Brun pub i Dublin. (Foto: Silje Barø 2014).

Skolehverdagen

Når det gjelder oppbyggingen av skoleåret og skolehverdagen er den nokså annerledes fra Høgskolen i Molde. For det første var skolen i mye større grad basert på gruppearbeid. Og skoledagene varte ofte fra 10 - 17. Det virker lenge, men man ble vant til det. I løpet av skoleåret var det lagt opp til å ta seks emner, hvor alle var på 10 studiepoeng. Det var ikke eksamen til jul, men vi hadde slutteksamener i alle emnene i april/mai. Eksamen vektet bare 50 % av sluttkarakteren. De andre 50 % ble bestemt av en gruppeoppgave som ble utlevert ved skolestart, og som skulle leveres inn etter jul en gang. Det var det de fortalte oss. Fristen var ennå ikke satt. Sånn fungerer det i Irland. De er svært avslappet og stresser ikke med å fått noe gjort i dag, om de kan gjøre det i morgen. Eller helst i neste uke, eller år. De gav oss 4-5 måneder på å diskutere oppgaven i grupper, gjøre research og skrive en rapport om det vi hadde kommet fram til. Noen av rapportene skulle også presenteres for klassen. Skolen jobbet på alle måter med å forberede oss på å komme ut i arbeidslivet.

Opplevelser

Utenfor skolen merker man at man bor i en storby. Det skjer alltid noe, og man kjeder seg aldri. Jeg og mine beste venner fant for eksempel en pub i Tempel Bar allerede den andre uka vi bodde i Dublin, og fortsatte å møtes der 1-2 ganger i uka resten av tiden vi bodde der. Det endte med at vi ble svært godt kjent med både pubpersonell og musikerne ved puben. I tillegg arrangeres det ofte store konserter ved O2 arena. Sportarrangementer er det også flust av. Rugby, og lokale irske sporter som hurling og gaelic football. De bør oppleves. Den lokale kinoen ble også flittig brukt av oss. Naturopplevelser som halvøya Howth og stranden i Malahide ligger bare en 20-minutters togreise ifra Dublin. Byen er også full av museer av alle slag om man er interessert i det. Dublin har virkelig noe å tilby alle og enhver.
 
Da vi var ferdig med eksamensperioden i mai hadde hadde vi fortsatt tre uker igjen før vi skulle forlate hverandre, og reise hjem. Jeg og mine to nærmeste venninner valgte å reise på dagsturer med buss rundt om i Irland. Vi fikk da sett de blant annen de spektakulære Cliffs of Moher, vakre Galway Bay, historiske Cork og fredfulle Wicklow Mountains. Vi reiste også rundt i Nord-Irland, hvor vi besøkte Belfast, The giants Causeway og flere steder hvor Game of Thrones ble spilt inn. 

Utsikt Irland.  (Foto: Silje Barø 2014).
Utsikt Irland.  (Foto: Silje Barø 2014).

Ettertanker

Når jeg nå ser tilbake på tiden min i Irland føler jeg meg utrolig heldig som har fått mulligheten til å gjennomføre et slikt år. Det har vært helt fantastisk å bo i et annet land, og lære å kjenne en ny kultur. Selv om det til tider har vært tøft å være borte fra familien, har savnet etter dem aldri vært stort nok til at jeg angrer på at jeg reiste. Utenlandsoppholdet har gitt meg så mange gode erfaringer og minner. Jeg har lært utrolig mye om meg selv dette året, og merker jeg har blitt en mye sterkere person enn det jeg var før jeg reiste. I tillegg har jeg fått perfeksjonert engelsken min, og sist men ikke minst har jeg fått flere nye bestevenner. Jeg kan oppsummere med å si at dette har vært det beste året i mitt liv.
 
Dersom du vurderer og reise på utveksling har jeg bare en ting å si til deg «Go for it!»
 
Silje.
 

Publisert 20. juni 2018 09:30 - Sist endret 13. juni 2023 12:20