Innledning
Jeg hadde egentlig bestemt meg fra første skoledag at jeg skal benytte meg av muligheten for studentutveksling i løpet av denne bacheloren i Økonomi og administrasjon. Allerede ganske tidlig skjønte jeg at dette måtte jeg gjennomføre på egenhånd uten selskap av andre medstudenter fra Høgskolen i Molde. Med litt drahjelp fra en kompis som allerede var på studieopphold utenlands og med et nært forhold til ESN i Molde, så bestemte jeg med i januar 2012 for at det er nå eller aldri; 5 semester skal tilbringes utenlands.
Søknadsprosessen
Anette Myrstad ved internasjonalt kontor veileder deg gjennom søknadsprosessen. Du fyller ut en standard Erasmus-søknad, skriver en halvside motivasjonsbrev, legger ved dokumentasjon på engelsk-karakter fra videregående skole, en utskrift av karakterer fra HiMolde og et bilde av deg selv og vips søknad komplett. Sjansen for at søknaden ikke blir godkjent er omtrent lik 0, så lenge du fyller kriteriene.
Jeg hadde utallige ganger besøkt HiMolde sin side om studentutveksling og sjekket ut skolene som man kan dra til. Frankrike var det landet som fristet mest, siden jeg hadde lyst å forbedre mine fransk-kunnskaper, men tunge studiekataloger og mange kurs på fransk gjorde det vanskelig å bestemme seg, da disse fransk-kunnskaper mine er rimelige dårlige, og sannsynligheten for å stryke i en del fag var høye. Til slutt var det bare en aktuell skole som stod igjen i Frankrike og det var ICN Business School i Nancy som allerede hadde ett fullt program å tilby på engelsk og klassen bestod 85 % av utenlandske studenter fra hele verden. Kjempespennende tenkte jeg og søkte studentutveksling dit.
Bosted
ICN har ingen egne studentboliger, men de har ”avtale” med to hybelhus som prioriterer studenter fra ICN. Den ene heter Residence Phytagore og den andre heter Le Totem. Begge disse ligger 5 minutters gåavstand fra skolen. Men, de prioriterer studenter som skal være to semester. Og siden jeg opplyste i søknaden om at jeg bare skulle være ett semester, fikk ikke jeg hybel i noen av disse hybelhusa. Men mange som jeg ble kjent med i Nancy skulle bare være ett semester, og opplyste ikke om dette i søknaden. Oppsigelsestid på hyblene er 3 måneder, så det er fullt mulig å bare leie for ett semester. CROUS heter studentsamskipnaden som leier ut hybler til studentene i Nancy. Her kan alle studenter av Universitetet i Lorraine søke. Standarden på disse hyblene er noe dårligere enn i private hybelhus, og ofte deler man kjøkken og bad. Av en eller annen grunn fikk jeg ikke bosted her heller, men jeg tror det fungerer litt sånn at man sender søknad og ringer og ”maser” litt så får man bosted her, men det er litt vanskelig å ”mase” når man ikke snakker fransk, og heller ikke var klar over at det er slik det ”fungerer”. Jeg bodde i Residence Bergamote, som ligger 5 minutter fra sentrum, og 20 minutter gange fra skolen. Nærmeste butikk var 3 minutter unna. Rommet var 13kvm, var møblert og hadde eget dusjrom med vask. Toalettet befant seg ute i korridoren. Annen hver torsdag kom husøkonomen og leverte nye sengeklær. Internett koblet man seg opp til gjennom wifi og man betalte 20€ for dette pr.mnd. Husleien var 329€ pr.mnd. Og man vasket klær gratis. Kjøkkenet befant seg i første etasjen, og hadde stor spisesal. I tillegg var det et lite kitchenette i hver etasje med stekeplate og mikroovn. Hybelhuset hadde 8 etasjer og 16 rom i hver etasje, så svært så folksomt. Residencen var privat, så det var ikke bare for studenter, men også ukependlere og andre med litt dårlig råd til større boliger. Følte hybelhuset som trygt og beboelig for disse 4 månedene jeg tilbrakte her. Hver dag var kontoret åpent og det var lett å få kontakt hvis det var noe galt med hybelen eller man hadde spørsmål. Dog snakket ikke disse engelsk, så vanligvis foregikk kommunikasjonen med pc og google translate, og litt knotete fransk. ICN sender deg en brosjyre med opplysninger om mulige bosteder når du er tatt opp som student og i tillegg hjelper det internasjonale kontoret med kommunikasjon med de forskjellige residencene. Men de ordner ikke med bosted for deg, så det meste må du ordne selv.
Skolen
ICN Business School er i Frankrike en Grandè École, disse er ofte privat skoler hvor skoleavgiften er ganske høy. Så vi som kommer dit som Erasmus studenter er heldige fordi vi går på ganske gode skoler gratis. Grandè écoles utgjør ca 20% av alle universitetene i Frankrike, resten er ordinære universiteter. ICN en del av Universitetet i Lorraine, hvor den totale summen av studenter er 52000, og 7000 av disse utgjør internasjonale studenter. Campusene er fordelt for det meste over hele Nancy, men enkelte avdelinger er i områder rundt om i fylket Lorraine.
ICN Business School er på størrelse med Høgskolen i Molde. De har ca 2400 studenter fordelt på 3 campuser (Nancy, Metz og Nürnberg), hvorav den i Nancy er størst (1700 studenter). Campus er mindre enn HiMolde, den er veldig gammel og preget av slitasje. Det fins et lite bibliotek som tilbyr veldig lite for oss internasjonale studenter da alle bøker og publikasjoner er på fransk. Kantina er ok, tilbyr espresso og croissanter i massevis i tillegg til noen påsmurte baguetter. Datasalen så sin storhetstid for 10 år siden, fryktelige utdaterte pc’er som bruker uendelig langt tid og som fortsatt har word 2003, og printerne er det noe galt med hele tiden og studentene har ikke mulighet for å fylle i papir selv når det er tomt. Toalettforholdene vil jeg ikke si så mye om, annet enn at du må ikke bli overrasket over å møte toaletter uten do-ring i Frankrike! Auditoriene er små og har fryktelig dårlig ventilering og muligheten for å åpne vinduer er liten og gjør man det er det mye bråk fra trafikken rett utenfor. Klassen vår på 92 studenter, var en av de største ved skolen og det gjorde at vi hadde det største auditoriet (ca 100 plasser) store deler av semesteret. I tillegg brukte vi ett lokale 5 minutter fra skolen til undervisning ett par ganger i løpet av semesteret. Plassmangel til alle studentene var nemlig et problem, og skolen leide en del andre lokaler rundt om i Nancy for å kunne gjennomføre undervisninger.
Men det skal sies at Universitetet i Lorraine driver å bygger ny stor campus for alle avdelingene av Universitetet, og derfor blir ingen penger brukt til renovering eller utbedringer av nåværende skoler. Så om kort tid kan studentene boltre seg på ett nytt fantastisk stort og moderne campus.
Undervisningen
Skolen tilbyr internasjonale og franske studenter ett 3.år med kun engelsk undervisning og programmet er en Bachelor in business administration (BBA). De fleste studentene i klassen er der to semester og får en double degree, men HiMolde har ikke denne avtalen med ICN, så jeg ble kun ett semesteret. Mitt semester bestod av 15 fag à 2 studiepoeng, som er noe helt annet enn å studere ved HiMolde. Fagene ble heller ikke undervist til faste tidspunkt hver uke, så timeplanen var litt uoversiktlig og man måtte følge med for å huske hvilket fag som hadde undervisning til en hver tid. For en som er litt vant til struktur og faste tider, var jeg rimelig stressa til tider. En uke kunne man gjerne ha 20 timer undervisning i samme faget og ferdig med det faget, selv om eksamen ikke kom før i desember. Skoledagene varte vanligvis fra 9-12 og 14 -17 hver dag. Halve semesteret hadde jeg skole fram til kl 19 på tirsdag og onsdag fordi fransk-undervisningen foregikk fra 17-19. Undervisningen var obligatorisk og man måtte signere tilstedeværelsesliste. De private skolene er ofte slik i Frankrike. Og fravær kunne gi trekk i karakteren. Ingen fag hadde pensumbøker, så det materialet som professorene la ut og det han/hun underviste i var det som var pensum. Så her måtte man notere og være tilstede for å prestere godt i gruppearbeid, midttermeksamener, framføringer og eksamen. De fleste fagene hadde en god del gruppearbeid, og organisere så mange gruppearbeid med forskjellige andre studenter var vanskelige og krevde godt arbeid og struktur for å henge med i svingene. Ofte delte vi oss opp for å lage mindre grupper i gruppene. Timene var basert på forelesninger og delaktighet i småprosjekter og framføringer. Noen ganger var klassen delt i to alfabetisk på grunn av mangel på større klasserom. Noen fag var mindre krevende enn andre og jeg som er vant til HiMolde, følte jeg at arbeidsmengden var vel mye for kun 2 studiepoeng. Iblant klarte vi å overtale professorene til å gi oss individuelle oppgaver fordi vi allerede hadde så mange gruppearbeid gående. Vanlig skoleeksamen hadde jeg i 10 av fagene og 9 av disse foregikk over 3 dager rett før jul. Eksamene varte fra 1 til 2 timer og noen var multiple choice andre var vanlige med spørsmål. Eksamene var ikke av den vanskeligste sorten.
Fagene jeg hadde var: marketing management, corporate strategy, intercultural management, human resource mangagement, research methodology, french language, french cultur and civilization, cycle of conferenses, logistics management, change and project management, french economy, european union, e-business, international law and entrepreneurship and innovation management.
Sosialt
En av studentene laget allerede før jeg dro til Frankrike en facebook-gruppe for de internasjonale studentene, så skapelsen av ett nettverk startet allerede før jeg ankom. Og med et meget åpent sinn møtte jeg og ble jeg kjent med mange før jeg havnet i det som jeg vil si ble min vennegjeng. Disse bestod for det meste av amerikanere og tyskere, men også noen fra Thailand, Canada, India, Kina og Sverige.
Det å være utvekslingsstudent bør ikke bare bestå av skolearbeid, men å bli kjent med andre studenter fra andre land og kulturer i tillegg til å studere. ICN var lagt opp til å være 100% sosialt, siden det meste av skolearbeidet foregikk i grupper og lite var lagt opp til selvstudier. Jeg var hver eneste kveld sammen med de andre studentene for å gjøre gruppearbeid eller for å lage middag eller gå på pub. Iblant tok vi også med pc’en på pub’en som tilbydde gratis wifi for å gjøre skole.
Ofte arrangerte vi sosiale eventer oss mellom, eller skolen arrangerte noe eller ESN Nancy arrangerte noe. Det var aldri ett kjedelig øyeblikk som utvekslingsstudent. Få kvelder ble tilbragt på sofaen foran tv’en eller pc’en slik som ofte skjer hjemme i Norge. Utvekslingsstudenter er kjent for å ha lyst til å være sosial og finne på noe hele tiden. Nancy hadde mange vakre parker som vi dro til for å sole oss eller for å drive aktiviteter. Iblant gikk vi tur rundt elva. Noen ganger dro vi for å se ASNL spille kamper (Nancys fotball-laget som spiller i Ligue 1, den høyeste franske ligaen). Andre ganger trente vi ved Siuaps, Universitetets idrettsorganisasjon. På søndagene hadde vi BBQ uti hagen, om det snødde litt ute var ikke det noen hinder. Det skal sies at mange kvelder ble tilbrakt med en pils i hånden, og hver fredag og lørdag var vi ute. Det var alltid en bursdagsfeiring når vi var så mange i klassen også, så alltid en unnskyldning for å ha en fest.
Også en god del av helgene ble tilbragt i andre land/byer enn i Nancy. Vi leide bil gjennom Hertz tre ganger og kjørte på kryss og tvers for å oppleve mest mulig. En helg ble det buss-tur. En annen helg tog. Nancy ligger i hjertet av Europa og er det er lett å komme seg rundt.
Disse plassene ble besøkt: München, Køln, Dortmund, Geneve, Milano, Luxembourg, Paris, Amsterdam og Strasbourg. I tillegg var det dagsturer til Disneyland og julemarked og vinsmaking i Colmar.
Tanker tilbake
Når jeg kom tilbake til Norge var jeg sliten etter tre intense uker med innleveringer av avsluttende rapporter, eksamenslesing og eksamener, i tillegg til fulle forelesningsdager fram til første eksamensdag. Men når man har fått en tid hjemme og slappet av litt med jul, og fått treffe igjen familie og venner, så ser man tilbake til oppholdet i Nancy som helt surrealistisk og opplevelse som jeg aldri kunnet tenkt meg å vært foruten. Ja, jeg klaget ganske så mye på dårlige skolelokaler, for mye skolearbeid og lange skoledager når jeg var i Nancy, men jeg er en type person som klager mye. I tillegg tar det litt på å måtte studere på ett annet språk og leve i ett land som omtrent ikke snakker engelsk. Jeg befant meg som den eneste studenten fra Norge i Nancy og hadde ingen mulighet å snakke norsk (svenskene i klassen min forstod jo ikke kristiansundsk/trøndersk), så da var det bare å snakke engelsk til dem også. Studiemåten i Frankrike er så totalt forskjellig fra Norge, at det må bare oppleves. Man lærer seg å gjøre skolearbeid og motivere seg selv på en annen måte, og det er god erfaring man kan ta med seg videre. Samarbeid med kulturer fra hele verden og møte deres vaner og måter å arbeide på var kjempespennende. Det interkulturelle kurset jeg hadde, tok fram mange interessante problemstillinger man vil møte når man har en jobb som krever internasjonalt samarbeid. Man blir kvitt noen fordommer man hadde på forhånd, og man får noen nye. Vennskapene jeg laget mens jeg var der er noe jeg vil for alltid sette pris på, og så glad som jeg er i å reise, er det stor sannsynlighet for at jeg møter en del av disse igjen. Allerede nå i mars, drar jeg tilbake til Nancy på besøk.
Maria Svensson. Bachelor i Økonomi og administrasjon, Høgskolen i Molde, 2010-2013