Varsling som mekanisme for avdekking av kritikkverdige forhold
Gjesteforelesning med Birthe Maria Eriksen, advokat og forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet
Dette er en åpen gjesteforelesning som handler om varsling som mekanisme for avdekking av kritikkverdige forhold, og skal belyse både funn fra forskning og diskutere den aktuelle rettsutviklingen på feltet.
Varsling innebærer å si ifra om kritikkverdige forhold til noen som har makt til å gjøre noe med det. Varsling er et fenomen som studeres innen en rekke vitenskaper, blant annet i rettsvitenskapen, psykologien og sosiologien. Det er et psykologisk fenomen og et fenomen som er rettslig definert. Varsling – eller varslingsinstituttet – kan ses som en ekstraordinær mekanisme for avdekking av kritikkverdige forhold, der de ordinære systemene for ledelse og kontroll svikter. Varsling er også å utfordre makt; legitim og illegitim. Forskning viser at jo høyere opp i en organisasjon det omvarslede forholdet er forankret, og jo mer alvorlig forholdet er, desto høyere er risikoen for represalier/gjengjeldelse. Forelesningen skal diskutere varsling som en demokratisk og rettsstatlig sikkerhetsmekanisme, og det aktuelle juridiske grunnlaget for ytringsfrihet og varslingsvern for arbeidstakere.
Rettsvernet for varslere
Rettslig er ytringer om kritikkverdige forhold en del av den alminnelige ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK art. 10. Lovgiver valgte imidlertid å særskilt regulere ytringer fra arbeidstakere om kritikkverdige forhold i virksomheten hvor de er ansatt, i arbeidsmiljøloven. Bakgrunnen for dette, er den særskilte samfunnsinteressen som er knyttet til at kritikkverdige forhold blir avdekket og brakt til opphør. Å sikre et særlig varslervern for arbeidstakere som varsler om korrupsjon, ble også pålagt Norge gjennom Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon.
Internasjonalt har det funnet sted forskning og regelutvikling i internasjonale organisasjoner. Arbeidsdepartementet vurderer nå hvordan EU sitt varslingsdirektiv som regulerer varsling om brudd på EU retten, skal gjøres til en del av norsk rett. Varsling har samtidig vært regulert i amerikansk rett siden False Claims ACT (FCA) trådte i kraft under borgerkrigen i 1863. Påvirkningen fra amerikansk rett, både på internasjonale organisasjoner som OECD, EU, Europarådet med videre og derigjennom på nasjonalstaters rettsutvikling, kan ikke overvurderes.
Erfaringer fra Norge
I Norge har en rekke store, offentlige saker hatt mye å si for forskning, kunnskap og rettsutvikling. Monika-saken i Vest Politidistrikt er her et eksempel som førte til at et lovutvalg ble nedsatt i 2016 for å vurdere om varslervernet var sterkt nok. Arbeidet førte til revisjon av arbeidsmiljølovens første regler om varsling fra 2007. Etter enkelte endringer i 2017, trådte gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 2A, i kraft i 2019.
Til tross for økende kunnskap, bevissthet og oppdatert lovgivning, er det stadig nye, tøffe oppslag i media og saker i domstolene som viser at arbeidstakere som bruker sin ytringsfrihet, varslingsrett – eller plikt, ofte betaler en altfor høy pris for å påta seg ansvaret for å bære frem kritikk på vegne av fellesskapet. Det store spørsmålet er om vi som samfunn er beredt til å gjøre de erkjennelser som er nødvendige for å sikre de som taler på vegne av oss alle, et reelt varslervern? Om vi ikke er det, vil varslervernet aldri bli reelt, og varsling som sikkerhetsmekanisme for demokratiet og rettsstaten vår, vil ikke være effektiv.
Om Birthe Maria Eriksen
Birthe Maria Eriksen er advokat med bistilling som forsker II ved Oslo Met./AFI. Hun disputerte for sin phd avhandling i 2016 med tittel: Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold. Hun har publisert en rekke artikler relatert til varsling, konkurranse og korrupsjon, og er en erfaren foredragsholder og samfunnsdebattant.
Les mer om Birthe Maria Eriksens bakgrunn og fagfelt.
Forelesningen arrangeres av SOL-masterkurset ADM745 Makt, ledelse og retorikk, og er åpen for alle interesserte.