Prøveforelesning og forsvaret av avhandlingen vil foregå digitalt.
Du kan følge begge deler på Teams her.
Strømmingen vil starte opp like før prøveforelesningen kl. 10.15.
Tid for prøveforelesning
Fredag 25. april 2025, kl 10.15.
Tittelen på prøveforelesningen er:
“Neurobiological theories of Addiction: implications for treatment”
Bedømmelseskomité
- Professor Kristine Rømer Thomsen, Aarhus Universitet
- Forsker II/Ph.d. Ingeborg Skjærvø, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
- Førsteamanuensis Mathias Forsberg Brobakken, Høgskolen i Molde
Leder av disputas
Dekan Liv Bachmann, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
Veiledere
- Hovedveileder, professor Stål Bjørkly, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
- Eli Otterholt, førsteamanuensis II, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde
Kari Bøhle (37) kommer fra Selbu. Hun har en mastergrad i psykologi fra NTNU (2016). Doktorgradsarbeidet er blitt finanisiert av Samarbeidsorganet og Helse Midt-Norge/Helse Møre og Romsdal. P.t. er hun tilsatt som miljøterapeut i Tydal kommune og som universitetslektor ved NTNU.
Om avhandlingen
I doktorgradsprosjektet undersøkes biopsykososiale dimensjoner av stress hos mennesker i rusbehandling, samt dropout fra rusbehandling, gjennom en tverrsnittstudie og en prospektiv studie.
Tverrsnittstudien undersøkte sammenhengen mellom fysisk aktivitet, selvfølelse, selvsammenheng og nivåer av psykologisk stress hos pasienter i døgnbehandling for rusavhengighet.
Den prospektive studien målte biopsykososiale stressvariabler hos 173 personer ved fire tidspunkter under behandlingsforløpet, inkludert kortisolnivåer, psykologisk stressnivå, motivasjon og behandlingsatmosfære.
Funnene viser at høy selvfølelse og selvsammenheng er assosiert med lavere psykologisk stressnivå hos pasienter i døgnbehandling. Kortisolnivåer, et stresshormon, har også betydning for risikoen for å avbryte behandling. Motivasjon spiller en viktig rolle, hvor høyere motivasjon minsker risikoen for behandlingsavbrudd. Studien konkluderer med at det er behov for mer forskning på kombinasjonen av biologiske og psykososiale faktorer for å forstå behandlingsavbrudd bedre.
Betydning for videre forskning
Resultatene fra doktorgradsprosjektet kan ha betydning for både klinisk praksis i fremtidig forskning. Monitorering av selvfølelse og selvsammenheng kan gi nyttig informasjon for å iverksette tiltak som potensielt kan beskytte ruspasienter mot psykologisk stress. Videre vil måling av motivasjon underveis i behandling være viktig, i tillegg til utvikling av intervensjoner som potensielt kan øke pasienters motivasjon til å fullføre rusbehandling.
For fremtidig forskning vil det være viktig å videreutvikle protokollen for å måle kortisol i rusbehandling for å kunne få mer presise resultater. Å følge opp tverrsnittstudien med en prospektiv studie vil kunne gi verdifull informasjon om hvordan selvfølelse og selvsammenheng utvikler seg underveis i behandling og er forbundet med dropout. Oppfølgingsstudier for å fastslå om biologiske stressnivåer og psykososiale faktorer kan forutsi langsiktige resultater og muligens dødelighet, vil også være av interesse. Slike studier kan gi informasjon om HPA-aksefunksjonen normaliseres under langvarig avholdenhet. Det er godt etablert at behandlingsretensjon er assosiert med bedre behandlingsresultater, og det bør utforskes videre.