MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (Høst 2018–Vår 2019)

Om emnet

I dette emnet vektlegges betydningen av relasjon og kommunikasjon mellom en eller flere profesjonelle hjelpere og en eller flere hjelpetrengende personer.  Målet med slike relasjoner er at de skal fremme lindring, mestring, vekst og sosial tilknytning.  Kliniske hjelperelasjoner er sentrale i omsorgs- og behandlingsvirksomhet i forhold til bio-psyko-sosiale vansker og lidelser. Helse- og sosialfagutdanningene har tradisjonelt fokusert på brukerens symptomer, sykdommer, lidelser og funksjonssvikt. I dette emnet vektlegges ulike aspekter ved relasjonen mellom hjelper og bruker. Ved å fokusere på relasjonen blir også hjelperens rolle og ansvar tydeligere.

Det gis en innføring i følgende tilnærminger til kliniske hjelperelasjoner: Brukerperspektiv, omsorgsperspektiv og terapeutiske perspektiv. Et gjennomgående tema i disse relasjonene er hvordan ulike kommunikasjonsmåter kan bidra til å skape ny mening i sterkt belastende livssituasjoner. 

Gjennom teoretisk kunnskapstilegnelse, systematisering av erfaring og refleksjon, skal studenten gis mulighet til fordypning og videreutvikling av sin relasjons-kompetanse. Studiet skal gi studentene et teoretisk grunnlag for å kunne forstå og bedre kommunikasjon og samhandling i kliniske hjelperelasjoner og gjennom dette kunne bidra til å fremme og opprettholde menneskers autonomi, helse og livskvalitet.

Delemne 1. Ulike teoretiske forståelser av sykdom og avvik:

I dette temaet gis studenten en innføring i ulike forståelsesmodeller for sykdom og avvik og hvordan disse modellene har implisitte og eksplisitte konsekvenser for hvordan sykdom og avvik oppstår og møtes i kliniske hjelperelasjoner. Sykdomsmodellenes patogenesebegrep avspeiler et fokus på patologi, reduksjonisme og diagnose for å forklare en sykdom.  Mennesker er enten syke eller friske. I en motsatt posisjon finnes Antonovskys salutogenese begrep som definerer helse som et gradert fenomen.  Helhetstenking, mestringsevne og motstandskraft er sentrale begrep for å kunne forstå en helselidelse.

Delemne 2. Brukerperspektiv:

I enhver individuell endringsprosess inngår personens egne ressurser som en grunnleggende faktor for utvikling og opprettholdelse av ferdigheter og livskvalitet. Når disse ressursene ikke alltid er like tilgjengelige for pasienten selv kan det skyldes både pasientens forventninger til- og definisjon av hjelperelasjonen, og hjelperens forventninger og definisjon av den samme relasjonen. I de fleste hjelperelasjoner er det et uttrykt mål at personen selv skal ha optimal kontroll over den hjelp som ytes og de tiltak som settes i verk. Personen skal selv være agent, dvs. kunne påvirke og kontrollere begivenheter i eget liv. Oppnåelse av slik mestring legger vekt på at man selv kan regulere både mål og forventninger etter egne ressurser slik at man kan oppnå en balanse mellom forutsetninger og krav. Der de er uklare, er det hjelperens oppgave å fasilitere personens egen avklaring av disse.

Delemne 3.: Omsorgsperspektiv:

Omsorgsutøvelse har en relasjonell, moralsk og praktisk dimensjon som kan forstås både ut fra et eksistensielt og omsorgsrasjonelt perspektiv. Omsorg er en gjennomgående faktor i enhver hjelperelasjon i helse - og sosialfagene.  Omsorgsutøvelse er bl.a. basert på medfølelse, innlevelse, tillit, allianse, men også plikt til å gi faglig tilfredsstillende hjelp som kan innebære makt/ubalanse.  Omsorgen er derfor tvetydig, dvs. at hjelperen står i ulike dilemmaer knyttet til forholdet mellom omsorgssvikt (manglende omsorg) og omsorgsovertakelse, med fare for overgrep på begge områdene. 

Delemne 4: Terapeutiske perspektiv:

Det er etter hvert godt forskningsmessig dokumentert at kvaliteten i det terapeutiske forholdet i mange sammenhenger har like stor betydning som pasientinnsikt og spesifikke intervensjoner for å skape positiv utvikling hos mennesker som befinner seg i psykiske livskriser.  Slike kriser kan være utløst av en rekke forhold som: ulykker, dødsfall, samlivsbrudd, og kroniske lidelser av primært somatisk eller psykisk karakter.  De kan også utvikle seg gradvis uten noen spesifikk foranledning. De psykiske merbelastningene knyttet til kroniske lidelser er godt dokumentert i faglitteraturen.  Livet til disse menneskene og deres nettverk vil ofte være preget av tilbakevendende kriser knyttet til de forverringsfaser slike tilstander kjennetegnes av.  I disse fasene ser en vanligvis omfattende svikt i kognitive og følelsesmessige selvregulerende system hos enkeltindivid og i nettverket til denne personen. Vanlige kommunikasjonsmodi (rådgiving, informasjon, tradisjonell opplæring, osv.) er som oftest utilstrekkelige.  Dette stiller spesielle krav til kvaliteten på kommunikasjonen i terapeutiske hjelperelasjoner. 

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal etter fullførte emner:
Kunnskaper:

• ha avansert kunnskap om ulike tilnærminger til kliniske hjelperelasjoner som brukerperspektiv, omsorgsperspektiv og terapeutisk perspektiv, og kan reflektere over hvordan disse ivaretar brukers og pårørendes behov, ressurser og ønsker.
• ha inngående kunnskap om sosiale og kulturelle rammers betydning for forståelse av sykdom og lidelse
• ha inngående kjennskap til begrepene mestring, kontroll og empowerment

Ferdigheter

• kunne analysere omsorg i spennet mellom omsorgsrasjonalitet/kommunikativ rasjonalitet og formålsrasjonalitet.
• kunne analysere konsekvenser av ulike tilnærminger til sykdom og avvik i kliniske hjelperelasjoner
• kunne analysere terapeutisk kommunikasjon og ulike terapeutiske intervensjonstyper

Generell kompetanse

• kunne reflektere kritisk over ulike teoretiske forståelser av sykdom og avvik.
• kunne anvende innsikt og ferdigheter når det gjelder ulike aspekter ved den kliniske hjelperelasjonen. 

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, workshops og selvstudium. 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Annet - spesifiser i kommentarfeltet
• Antall arbeidskrav:
• Påkrevde arbeidskrav:
• Fremmøte: Ikke påkrevd
• Kommentar: Forskningsaktiviteter:- Søke om REK godkjenning dersom helseforskning.- Melde til NSD og intern forskningsetisk komitè dersom personopplysninger skal behandles.- Starte datainnsamling

Eksamen

• Vurderingsform: Hjemmeeksamen
• Andel: 100%
• Varighet: 14 Dager
• Gruppering: Individuell
• Karakterskala: Bestått/ikke bestått
• Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler

Pensum

Delemne 1: Ulike teoretiske forståelser av sykdom og avvik

Kleinman, Arthur. 1988. The Illness Narratives: suffering, healing and the human conditions, kap. 1, 2, 3 og 10.  New York: Basic Books publishers.
Lunde, Inga Marie. 1990. ¿Sykdom som erkendelsesproces¿. I Patienters egenvurdering¿ et medicinsk perspektivskift, s. 164-170. København, FADLs forlag.
Lupton, Deborah. 2003. The lay perspective on illness and disease. I Medicine as culture: illness, disease and the body in western societies, London, Sage s.  84 - 112 
Thomas, C. 2004. How is disability understood? An examination of sociological approaches. Disability and Society. 19(6):569-583.
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/0968759042000252506#.U6G-asXQeAo

Delemne 2: Brukerperspektiv
Anderson, Robert M. og Martha M. Funnell. 2005. Patient empowerment: reflections on the challenge of fostering the adoption of a new paradigm. Patient Education & Counseling. 57(2):153-7.  
http://www.ircme.m.u-tokyo.ac.jp/pdf/18th_ikyo_seminar-2.pdf
Corrigan, Patrick W. 2002. Empowerment and serious mental illness; treatment partnerships and community opportunities. Psychiatric Quarterly, 73(3):217-228
http://link.springer.com/article/10.1023%2FA%3A1016040805432#page-1
Corrigan, Patrick W.,  Dale Faber, Fadwa Rashid og Matthew Leary. 1999. The construct validity of empowerment among consumers of mental health services. Schizophrenia Research, 38(3):77-84
http://www.schres-journal.com/article/S0920-9964(98)00180-7/abstract
Askheim, Ole Petter. 2003. Fra normalisering til empowerment: ideologier og praksis i arbeid med funksjonshemmede, Oslo, Gyldendal akademisk 
Ekeland, Tor-Johan og Kåre Heggen (2007). Meistring og myndiggjering: reform eller retorikk, Oslo, Gyldendal Akademisk.                                                                                                                                         

Delemne 3: Omsorgsperspektiv
Alvsvåg, Herdis, Førland Oddvar, Jacobsen, Frode( Red) 2014, Rom for Omsorg?Kap.2 s. 44 - 62 og kap.13, 14 og 15 s. 226 ¿ 275
Benner, Patricia og Judith Wrubel. 1989. The Primacy of Caring: stress and Coping in Health and Illness. Menlo Park, Calif.: Addison Wesley, kap 1  s. 1 ¿ 26
Førland, Oddvar 2010, Omsorgens grunnlag, fenomener og vilkår, I  Michael (7): s. 171 -180 www.dnms.no/index.php?setPublikasjon=true&seks_id=80023
Gjengedal, Eva 2000. Omsorg og sykepleie, I Alsvåg, H og Gjengedal, E: Omsorgstenkning. En innføring i Kari Martinsens forfatterskap. Bergen: fagbokforlaget s.37 ¿ 55
Martinsen, Kari. 2003. Omsorg og sykepleie og medisin, I Martinsen, K: Omsorg,sykepleie og medisin, Oslo: Universtitetsforlaget, s. 14 - 39
Martinsen, Kari. 2005. Samtalen, skjønnet og evidensen, s.135 ¿ 166. Oslo: Akribe, (31 sider)
Midtbø, Toril og Solveig Hauge 2010, Når menneske vert "kalkulerbare ting" ¿ om Skjervheim si tenkning og geriatrisk helsetjeneste, I  Michael (7): s. 190 - 197 www.dnms.no/index.php?setPublikasjon=true&seks_id=80023
Nordtvedt, P. (2001).  Profesjonell omsorg- dyd eller ferdighet. I Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis, Knut W. Ruyter og Arne Johan Vetlesen (reds.). Oslo. Gyldendal akademiske.  s. 41 ¿ 65 
Roxberg, Åsa. 2010.Om tröst och att trösta, I  Michael (7): s. 282 ¿ 286 www.dnms.no/index.php?setPublikasjon=true&seks_id=80023
Ruyter Knut W. (2001). Omsorg i praksis ¿ idèer og problemer i fortid og nåtid. I  Omsorgens tvetydighet: egenart, historie og praksis, Knut W. Ruyter og Arne Johan Vetlesen (reds.). Oslo. Gyldendal akademiske.  s. 66 ¿ 89
Øye, Christine 2010, Omsorgens vilkår: Om gaver og tjenester som del av relasjonsdannelse I institusjonspsykiatrien når brukermedvirkning vektlegges, I  Michael (7): s. 218 ¿ 233 www.dnms.no/index.php?setPublikasjon=true&seks_id=80023

Delemne 4: Terapeutiske perspektiv
Beck, Aaron T.  og Marjorie E. Weishaar. 2008. Cognitive therapy. I Current Psychotherapies, Raymond J. Corsini & Danny Wedding (eds), s. 238-269. 8th ed. Belmont,Ca: Thomson Brooks/Cole.
Beck, Aaron T.  2004. Cognitive therapy.  I Case studies in psychotherapy, Danny Wedding &  Raymond J. Corsini (eds), s. 115-133. 4th ed. Belmont,Ca: Thomson Brooks/Cole. 
Holte, Arne. 2000. Basal kommunikasjonsteori: har psykoterapeuter noe å lære? I Psykoterapi og psykoterapiveiledning: teori, empiri og praksis, Arne Holte, Geir Høstmark Nielsen og Michael Helge Rønnestad (reds.), s. 224-253. Oslo: Gyldendal Akademisk                                 
Kåver, Anna. 2012. Allianse: den terapeutiske relasjonen i KAT.  Oslo: Gyldendal Akademisk.                                      
Raskin, Nathaniel J. og Carl R.Rogers. 2008. Person-centered therapy. I Current Psychotherapies, Raymond J. Corsini & Danny Wedding (eds), s. 130-165.. 8th ed. Belmont,Ca: Thomson Brooks/Cole.
Rogers, Carl R.  2004. The case of mrs. Oak. I Case studies in psychotherapy, Danny Wedding & Raymond J. Corsini (eds), s. 54-76..  4th ed. Belmont,Ca: Thomson Brooks/Cole.