MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (Høst 2022)

Om emnet

I dette emnet vektlegges betydningen av relasjon og kommunikasjon mellom en eller flere profesjonelle hjelpere og en eller flere hjelpetrengende personer.  Målet med slike relasjoner er at de skal fremme lindring, mestring, vekst og sosial tilknytning.  Kliniske hjelperelasjoner er sentrale i omsorgs- og behandlingsvirksomhet i forhold til bio-psyko-sosiale vansker og lidelser. Helse- og sosialfagutdanningene har tradisjonelt fokusert på brukerens symptomer, sykdommer, lidelser og funksjonssvikt. I dette emnet vektlegges ulike aspekter ved relasjonen mellom hjelper og bruker. Ved å fokusere på relasjonen blir også hjelperens rolle og ansvar tydeligere.

Det gis en innføring i følgende tilnærminger til kliniske hjelperelasjoner: Brukerperspektiv, omsorgsperspektiv og terapeutiske perspektiv. Et gjennomgående tema i disse relasjonene er hvordan ulike kommunikasjonsmåter kan bidra til å skape ny mening i sterkt belastende livssituasjoner. 

Gjennom teoretisk kunnskapstilegnelse, systematisering av erfaring og refleksjon, skal studenten gis mulighet til fordypning og videreutvikling av sin relasjons-kompetanse. Studiet skal gi studentene et teoretisk grunnlag for å kunne forstå og bedre kommunikasjon og samhandling i kliniske hjelperelasjoner og gjennom dette kunne bidra til å fremme og opprettholde menneskers autonomi, helse og livskvalitet.

Delemne 1. Ulike teoretiske forståelser av sykdom og avvik:

I dette temaet gis studenten en innføring i ulike forståelsesmodeller for sykdom og avvik og hvordan disse modellene har implisitte og eksplisitte konsekvenser for hvordan sykdom og avvik oppstår og møtes i kliniske hjelperelasjoner. Sykdomsmodellenes patogenesebegrep avspeiler et fokus på patologi, reduksjonisme og diagnose for å forklare en sykdom.  Mennesker er enten syke eller friske. I en motsatt posisjon finnes Antonovskys salutogenese begrep som definerer helse som et gradert fenomen.  Helhetstenking, mestringsevne og motstandskraft er sentrale begrep for å kunne forstå en helselidelse.

Delemne 2. Perspektiver på brukerrollen, samhandling og helselogistiske utfordringer:

I enhver individuell endringsprosess inngår personens egne ressurser som en grunnleggende faktor for utvikling og opprettholdelse av ferdigheter og livskvalitet. Når disse ressursene ikke alltid er like tilgjengelige for pasienten selv kan det skyldes både pasientens forventninger til- og definisjon av hjelperelasjonen, og hjelperens forventninger og definisjon av den sammerelasjonen.

I de fleste hjelperelasjoner er det et uttrykt mål at personen selv skal ha optimal kontroll over den hjelp som ytes og de tiltak som settes i verk. Personen skal selv være agent, dvs. kunne påvirke og kontrollere begivenheter i eget liv. Oppnåelse av slik mestring legger vekt på at man selv kan regulere både mål og forventninger etter egne ressurser slik at man kan oppnå en balanse mellom forutsetninger og krav. Der de er uklare, er det hjelperens oppgave å fasilitere personens egen avklaring av disse.

I dette emnet fokuseres også logistiske utfordringer knyttet til samhandling mellom bruker, det profesjonelle hjelpeapparatet og øvrig nettverk mht hva som enten fremmer eller hemmer samarbeid og samhandling. Videre blir det synliggjort endringene i samarbeidsformer, på tvers av forvaltningsnivåene, som har inntrådt i de seneste tiårene, dvs. fra den initiale «tiltakskjeden» til dagens nettverksbaserte modeller.

Delemne 3.: Omsorgsperspektiv:

Omsorgsutøvelse har en relasjonell, moralsk og praktisk dimensjon som kan forstås både ut fra et eksistensielt og omsorgsrasjonelt perspektiv. Omsorg er en gjennomgående faktor i enhver hjelperelasjon i helse - og sosialfagene.  Omsorgsutøvelse er bl.a. basert på medfølelse, innlevelse, tillit, allianse, men også plikt til å gi faglig tilfredsstillende hjelp som kan innebære makt/ubalanse.  Omsorgen er derfor tvetydig, dvs. at hjelperen står i ulike dilemmaer knyttet til forholdet mellom omsorgssvikt (manglende omsorg) og omsorgsovertakelse, med fare for overgrep på begge områdene. 

Delemne 4: Terapeutiske perspektiv:

Det er etter hvert godt forskningsmessig dokumentert at kvaliteten i det terapeutiske forholdet i mange sammenhenger har like stor betydning som pasientinnsikt og spesifikke intervensjoner for å skape positiv utvikling hos mennesker som befinner seg i psykiske livskriser.  Slike kriser kan være utløst av en rekke forhold som: ulykker, dødsfall, samlivsbrudd, og kroniske lidelser av primært somatisk eller psykisk karakter.  De kan også utvikle seg gradvis uten noen spesifikk foranledning. De psykiske merbelastningene knyttet til kroniske lidelser er godt dokumentert i faglitteraturen.  Livet til disse menneskene og deres nettverk vil ofte være preget av tilbakevendende kriser knyttet til de forverringsfaser slike tilstander kjennetegnes av.  I disse fasene ser en vanligvis omfattende svikt i kognitive og følelsesmessige selvregulerende system hos enkeltindivid og i nettverket til denne personen. Vanlige kommunikasjonsmodi (rådgiving, informasjon, tradisjonell opplæring, osv.) er som oftest utilstrekkelige.  Dette stiller spesielle krav til kvaliteten på kommunikasjonen i terapeutiske hjelperelasjoner. 

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal etter fullførte emner:
Kunnskaper:

• ha avansert kunnskap om ulike tilnærminger til kliniske hjelperelasjoner som brukerperspektiv, omsorgsperspektiv og terapeutisk perspektiv, og kan reflektere over hvordan disse ivaretar brukers og pårørendes behov, ressurser og ønsker.

• ha avansert forståelse for logistiske utfordringer relatert til samhandling mellom profesjonelle, bruker og brukers nettverk

• ha inngående kunnskap om sosiale og kulturelle rammers betydning for forståelse av sykdom og lidelse

• ha inngående kjennskap til begrepene mestring, kontroll og empowerment

Ferdigheter

• kunne analysere omsorg i spennet mellom omsorgsrasjonalitet/kommunikativ rasjonalitet og formålsrasjonalitet.

• kunne analysere konsekvenser av ulike tilnærminger til sykdom og avvik i kliniske hjelperelasjoner

• kunne analysere terapeutisk kommunikasjon og ulike terapeutiske intervensjonstyper

Generell kompetanse

• kunne reflektere kritisk over ulike teoretiske forståelser av sykdom og avvik.

• kunne anvende innsikt og ferdigheter når det gjelder ulike aspekter ved den kliniske hjelperelasjonen

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, veiledet gruppearbeid ("workshops") og selvstudium

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Obligatorisk arbeidskrav:

Tidligst 8 uker etter studiestart skal det innleveres til godkjenning hos veileder en Foreløpig prosjektplan på min. 1500 ord. med samme strukturen som Prosjektplan.

Eksamen

• Vurderingsform: Hjemmeeksamen - med frist i februar 2023. Spesifiseres nærmere.

• Andel: 100%

• Varighet: Semester

• Gruppering: Individuell

• Karakterskala: Bestått/ikke bestått

• Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler

  • Kommentar: PROSJEKTPLAN

STRUKTUR:

• Sammendrag (Abstract)

Maks 300 ord som beskriver tema og fremgangsmåte.

• Introduksjon

Denne skal inneholde bakgrunnen og konteksten for prosjektet, herunder at det presenteres tidligere forskning på den aktuelle tematikken: Hva vet vi i dag om forskningsfunn fra dette området? Hvilke aktuelle utfordringer reises innen denne forskningen? Hvorvidt, og på hvilken måte er det behov for mer forskning?

Det kreves her at studenten har foretatt systematiske søk i forskningslitteraturen for å kunne belyse ovenstående. Dette søket skal også kort redegjøres for innledningsvis.

Presentasjon av teoretisk perspektiv (dersom aktuelt): Kort beskrivelse av mulig(e) teoretisk(e) tilnærming(er). Begrunn valg av eget perspektiv og redegjør for dette.

Introduksjonen munner ut i en tydeliggjøring av studiens hensikt og sentrale problemstillinger/ forskningsspørsmål eller hypoteser.

• Metode

Her skal det redegjøres for hvordan man vil gå frem for å undersøke det fenomenet som skal studeres. Herunder må det redegjøres for hvilke deltakere man skal hente informasjon fra, hvordan deltagerne skal rekrutteres og hvilke metoder man vil bruke for datainnsamlingen.

Det må også beskrives hvordan dataene (funnene) skal analyseres (enten kvalitativ eller kvantitativ metodikk eller begge deler)

• Vurderinger mht etikk og personvern

Belyse sentrale momenter som omhandler etikk og personvern og redegjøre for eventuelt grunnlag for meldeplikt til REK og/eller NSD.

• Tidsplan

Vise tidsplan for gjennomføringen av prosjektet med milepeler for ulike aktiviteter.

Konklusjon og prosjektets relevans

Her oppsummeres viktige grunner for å skulle gjøre det aktuelle prosjektet både når det gjelder generering av ny kunnskap og de eventuelle bidrag det kan gi til praksisfeltet.

• Referanser

Referanser og referanseliste settes opp etter vitenskapelig standard (for eksempel Høgskolens standard).

Omfang: Besvarelsen skal ha et omfang på maksimum 4500 ord.

Pensum

Oppgis ved semesterstart