JUR230 Avtalerett (Vår 2022)

Om emnet

Det er vanskelig å se for seg et fungerende moderne samfunn som vårt eget uten avtalerettslige regler. En utviklet avtalerett er nødvendig for at ulike samfunnsaktører skal kunne forutberegne sin rettslige og økonomiske stilling, og dermed planlegge bruken av sine ressurser på en mest mulig effektiv måte.

Emnet Avtalerett omhandler rettsreglene som regulerer inngåelse av avtaler, herunder representasjon og fullmakt, tolkning av avtaler, samt reglene om ugyldighet og lemping av avtaler.

Kort og noe upresist kan vi si at temaet for emnet Avtalerett er de rettsreglene som setter oss i stand til å fastlegge om det foreligger en gyldig og bindende avtale mellom to (eller flere) parter, og hva som er det nærmere innholdet i denne avtalen. Det nærmere studiet av innholdet i spesielle kontraktstyper, samt reglene om kontraktsbrudd, er lagt til emnet JUR5xx Obligasjonsrett på tredje studieår.

 

Hovedproblemet i avtaleretten er om to (eller flere) parter har inngått en rettslig bindende avtale. Adgangen til å binde seg selv avtalerettslig følger av den private selvbestemmelsesretten. Avtalerettslig binding innebærer at de forpliktelsene en part påtar seg, om nødvendig kan håndheves gjennom bruk av rettsapparatet. Dersom man kommer frem til at en rettslig bindende avtale er inngått, oppstår spørsmålet om hva avtalepartene har bundet seg til. Svaret på dette spørsmålet beror på en tolkning av hva partene har avtalt. Avtaleretten oppstiller også enkelte yttergrenser for den enkeltes evne til å binde seg selv. Dersom man overskrider disse grensene, er konsekvensen at avtalen må settes til side som ugyldig. Noen ganger vil en bindende og gyldig avtale, riktig tolket, gir et så urimelig resultat at dette ikke kan opprettholdes. I slike tilfeller kan avtale lempes helt eller delvis, noe som innebærer at hele eller deler av avtalen kan settes til side eller endres.

Avtaleretten omfatter også en innføring i hvordan å gå frem i forhandlinger og hvordan utforme ordlyden i en kontrakt.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i politikk, juss og administrasjon
• Bachelor i rettsvitenskap

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten har kunnskaper til å kunne

•   gjøre rede for rettsspørsmålene om avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon

•   gjøre rede for relevante begreper innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en måte som er presis og i samsvar med fagets tradisjoner

•   gjøre rede for innholdet i, og anvendelsen av, anerkjent faglig metode, herunder bruk av lovfestede og ulovfestede avtalerettslige rettskilder - Kan beskrive relevante internasjonale avtalerettslige rettskilder, og da særlig de som har bakgrunn fra EU/EØS-retten

•   gjengi hovedtrekkene i den internasjonale utviklingen innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, og forklare hvordan denne utviklingen får betydning for norsk rett

 

Studenten har ferdigheter til å kunne

•   formulere avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon på en presis og problematiserende måte

•   identifisere og systematisere relevante avtalerettslige argumenter innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon.

•   foreta en selvstendig analyse av avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon, basert på relevante rettskildefaktorer

•   anvende anerkjent faglig metode til å drøfte, og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt på, avtalerettslige spørsmål innenfor emnene avtalerettslig binding, tolking, ugyldighet, lemping og representasjon

 

Studenten har generell kompetanse til å kunne

•   formulere, drøfte og ta stilling til rettslige spørsmål på en selvstendig, poengtert, ryddig, konsis og presis måte, både skriftlig og muntlig

•   gi tilbakemeldinger på andres arbeid, og selv motta og gjøre bruk av slike tilbakemeldinger

•   forklare hvordan norsk rett på enkelte områder blir påvirket av internasjonale kilder

•   sondre mellom argumenter som er rettslig relevante og argumenter som ikke er rettslig relevante

•   identifisere relevante rettskildefaktorer, og aktivt og selvstendig undersøke disse for å finne argumenter til bruk for å løse konkrete rettsspørsmål

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeidsgrupper og oppgaveseminarer, og i form av forelesninger basert på interaksjon mellom studenter og forelesere.

 

Forelesningene vil i første rekke bli brukt til å gi studentene kunnskaper om de sentrale reglene og å gi dem en oversikt og innføring i emnet. På arbeidsgruppene skal studentene får trening i muntlig diskusjon av juridiske spørsmål i mindre grupper ledet av en viderekommen student. Ved å delta på arbeidsgruppene skal studentene tilegne seg kunnskaper om de sentrale avtalerettslige temaene. Sentralt er også at studentene skal levere arbeidsgruppeoppgaver som blir kommentert både av arbeidsgruppeleder og av medstudenter. På den måten vil studentene både få god trening i å skrive egne tekster og de vil lære seg å kommentere tekster skrevet av andre studenter. På oppgaveseminarene vil det være muntlige diskusjoner ledet av en faglærer. De faglige spørsmålene som blir tatt opp her vil gjerne være noe vanskeligere enn de som tas opp på arbeidsgruppene. Ved å delta på oppgaveseminarene vil studentene både få trening i å diskutere juss muntlig, de vil få gode kunnskaper i avtalerett og de vil få trening i å anvende rettskilder for å løse konkrete rettslige spørsmål.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Seminar-/samlingsdeltagelse
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av oppgaverPåkrevde arbeidskrav: 75 % deltakelse

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Ikke påkrevd
• Kommentar: Fremmøte: Ikke påkrevdKommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

Eksamen

• Vurderingsform: Digital skoleeksamen - Inspera
• Andel: 100%
• Varighet: 4 Timer
• Gruppering: Individuell
• Karakterskala: Bokstavkarakter
• Hjelpemidler: Egen liste. Se under

Pensum