Fakta om emnet

Studiepoeng:
10
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap
Emneansvarlige:
  • Linn Kristin Hassellund
  • Andrea Christina Gundersen
Undervisningssemester:
Vår
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

JUR430 Erstatningsrett (Vår 2022)

Om emnet

Emnet tar sikte på å gi studentene en grunnleggende og god forståelse for de sentrale vilkårene for erstatning utenfor kontraktsforhold. Tyngdepunktet i emnet er grunnvilkåret om ansvarsgrunnlag.

Utgangspunktet er at den som rammes av skade selv må bære tapet, med mindre det finnes et rettslig grunnlag for at andre skal erstatte skaden. Slike ansvarsgrunnlag gir retningslinjer for når en skadevolder eller en annen tredjepart skal bære tapet som følger av skaden istedenfor den skadelidte.

Emnet behandler også de to øvrige grunnvilkårene for erstatning; årsakssammenheng og erstatningsmessig skade.

Grunnvilkåret om årsakssammenheng innebærer et krav om at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng mellom det ansvarsbetingende forhold og skaden. Den påståtte skadevolderen blir bare ansvarlig hvis den konkrete årsaksfaktoren er så vidt vesentlig i årsaksbildet at det er rimelig å knytte ansvar til den. Ansvaret kan imidlertid falle bort om en skadefølge anses for fjern og avledet.

Det tredje grunnvilkåret er at skaden knytter seg til en interesse på skadelidtes hånd som er erstatningsrettslig vernet. Slikt vern foreligger som hovedregel bare hvor skaden har ført til et økonomisk tap, men loven hjemler erstatning også for ikke-økonomisk tap. Emnet omhandler hovedsakelig konkrete erstatningsspørsmål som oppstår ved personskader. Emnet omhandler også regler om reduksjon av erstatningssummen. Hvis skadelidte har medvirket til skaden, vil erstatningsbeløpet kunne avkortes med hjemmel i en særskilt lovfestet regel om skadelidtes medvirkning i skadeserstatningsloven § 5-1. Videre kan dette beløpet igjen reduseres med hjemmel i lempningsregelen i skadeserstatningsloven § 5-2.

Reglene om erstatning utenfor kontrakt er i hovedsak ulovfestede og basert på de retningslinjer som kan utledes fra høyesterettspraksis. Et mål med emnet er derfor at studentene skal kjenne til og analysere sentrale høyesterettsdommer på erstatningsrettens område. I tillegg er, som nevnt, enkelte regler lovfestet i skadeserstatningsloven av 1969. Dette gjelder også sentrale prinsipper for utmåling. Emnet tar sikte på å gi en oversikt over de sentrale prinsipper for utmåling av personskade. Videre finnes praktisk viktige regler om kompensasjon for skade i visse skadesituasjoner i enkelte særlover. I emnet skal særlig trafikkskadene og yrkesskadene berøres, gjennom en behandling av enkelte regler i bilansvarsloven av 1961 og yrkesskadeforsikringsloven av 1989.

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Forkunnskapskrav

Alle emner på første året i Bachelor i rettsvitenskap må være bestått. Det kan gis dispensasjon fra kravet dersom det foreligger særlige grunner.

Anbefalte forkunnskaper

Det er krav om bestått på alle emner på første året på Bachelor i rettsvitenskap eller Årsstudiet i juss.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Studenten skal ha kunnskap om

  • grunnleggende regler og sammenhenger i erstatningsretten

  • viktige erstatningsrettslige begreper innenfor emnene erstatningsrettslig relevant skade, ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng, skadelidtes forhold (herunder skadelidtes medvirkning) og lempning.

  • øvrige emner innenfor lærestoffet; utmåling, solidaransvar og regress, forholdet mellom erstatning og trygde- og forsikringsdekning; særskilt yrkesskadeforsikring og motorvognforsikring.

Ferdigheter

Studenten skal ha ferdigheter som innebærer at studenten

  • kan finne frem til, identifisere, systematisere og formulere erstatningsrettslige argumenter så vel muntlig som skriftlig.

  • kan resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av spenninger mellom ulike typer gyldige erstatningsrettslige argumenter.

  • kan foreta en selvstendig analyse av erstatningsrettslige problemstillinger på en grundig, helhetlig, kritisk og balansert måte.

  • kan anvende anerkjent juridisk metode til å analysere praktisk aktuelle erstatningsrettslige problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen.

  • behersker en juridisk metode som omfatter bruk av lovfestede og ulovfestede erstatningsrettslige rettskilder. - kan arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til en akademisk diskusjon av praktiske erstatningsrettslige problemstillinger med teoretiske implikasjoner, herunder kommentere og evaluere andre studenters juridiske analyser og selv motta og gjøre bruk av slike kommentarer.

  • kan drøfte erstatningsrettslige spørsmål i et rettspolitisk perspektiv, samt relatere norsk erstatningsrett til erstatningsretten på europeisk nivå.

Generell kompetanse

Studenten ha generell kompetanse til å

  • drøfte juridiske spørsmål som i høy grad må avgjøres på bakgrunn av rettspraksis og ulovfestede regler, og ha en metodisk forståelse for særlige argumentasjonsmåter som disse rettskildene forutsetter.

  • drøfte og argumentere på en måte som fremhever og tar stilling til internasjonale rettskilders betydning for rettsområdet.

  • vise oversikt forståelse for varianter av rettslig samspill mellom generelle lovfestede og ulovfestede regler og spesialregler.

  • vise oversikt og forståelse for ulike offentligrettslige og privatrettslige kompensasjonssystemers rettslige sammenheng og gjensidige påvirkning.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen på kurset består i hovedtrekk av forelesninger, oppgaveseminarer, oppgaveinnleveringer og oppgavekommentering, samt faglærers gjennomgang av innleveringsoppgavene.

De ulike undervisningsaktivitetene gir ulike typer bidrag til studentenes læringsutbytte og gir samlet, i kombinasjon med studentenes selvstudium av den anbefalte litteraturen og studentstyrte arbeidsgrupper, grunnlag for å nå læringsmålet. Forelesningene gir en oversikt over emnet og relevante utviklingstrekk, og tar videre opp særlig krevende problemstillinger. Innlevering og kommentering av oppgaver gir studentene trening i å analysere et sakskompleks, identifisere rettslige problemstillinger og løse disse ved bruk av juridisk metode. Faglærers gjennomgang av innleveringsoppgavene bidrar til kvalitetssikring av læringen, i form av en grundig oppfølging av både de metodiske og materielle utfordringene som oppgavene aktualiserer. Arbeidsgruppene tilbyr et forum for diskusjon og dypdykk i utvalgte tema og problemstillinger, og gir studentene trening i å håndtere andre arbeidsoppgaver enn å besvare tradisjonelle praktikums- og teorioppgaver.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk arbeidskrav: Seminar-/samlingsdeltagelse

  • Antall arbeidskrav: 1

  • Påkrevde arbeidskrav: 1

  • Fremmøte: Påkrevd

  • Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av oppgaver Påkrevde arbeidskrav: 75 % deltakelse Kommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

 

  • Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)

  • Antall arbeidskrav: 1

  • Påkrevde arbeidskrav: 1

  • Fremmøte: Ikke påkrevd

  • Kommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

Eksamen

  • Vurderingsform: Digital skoleeksamen - Inspera

  • Andel: 100%

  • Varighet: 5 Timer

  • Gruppering: Individuell

  • Karakterskala: Bokstavkarakter

  • Hjelpemidler: Egen liste. Lovdata – eksamensversjon, lovsamling og særtrykk av lover

Pensum

Pensum oppgis ved semesterstart

Aktuell litteratur:

Erstatningsrett, Hagstrøm og Stenvik, Universitetsforlaget 2019

Følgende punkter og kapitler er unntatt:

•   punkt 3.2.2, 3.2.3 (s. 57-71)( Tredjepartstap og formuestap, Nærmere om Informasjonsansvaret)

•   Kapittel 4 (s. 77 -174) (Culpaansvar)

•   punkt 6.5 (s. 278-299) (Offentlig myndighetsutøvelse)

•   punkt 7.2, 7.3, 7.4 (s. 331-372) (Produktansvar, Legemiddelansvar og Pasientskade)

•   siste del av punkt 10.4 (s. 476-483) (Erstatningskrav for ulike selskapsrettslige aktører)

•   punkt 11.1, 11.2 (s. 484-486) (Innledning, Manglende årsakssammenheng) og 11.10 (s. 538- 539) (Objektiv egenrisiko)

•   punkt 13.4 og 13.5 (s. 602-618) (Foreldelse og Rettsforfølgning)

Skade og ansvar, Nygaard, Universitetsforlaget 2007, Del I: Personlig skyldansvar

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. mars 2024 04:36:24