JUR240 Tings- og immaterialrett (Vår 2023)

Om emnet

Emnet gjelder reglene til å råde over økonomiske goder som er underlagt eiendomsrett slik som fast eiendom og løsøre. Fast eiendom består av grunn, bygningsmasser og andre ting som står fast (i andre land blir dette gjerne kalt immobilier - det som ikke kan flyttes). Det kan omfatte naturressurser så som fossefall og fiske- og jaktrettigheter, men også rettigheter til å kunne slippe ut klimagasser. Med løsøre menes det motsatte av fast eiendom og det angår alt av gjenstander som er løse så som smykker og biler. Både fast eiendom og løsøre er materielle, fysiske ting som man kan se og ta på. Immaterialrett er goder som ikke trenger å ha en fysisk form så som software, filmer, patenter, varemerker. Disse kan være representert med en fysisk kopi, men det er den immaterielle retten som er av størst verdi (i andre land blir dette gjerne omtalt som en intellektuell rett). Verdier kan oppstå ved at man selv kan bruke rettighetene, ved at man gir andre rett til bruk eller ved avhending og salg.

 

Eiendomsretten er den mest omfattende rettighetsformen og den er til en viss grad vernet i Grunnloven. I tillegg har man mer avgrensede rettigheter til både ting og immaterielle gode. Til sammen omfatter dette fordelingen av verdiene i samfunnet. Regelverket har således en viktig samfunnsmessige funksjon som grunnlag for hele det økonomiske systemet (kjøp og salg, kreditt og lån m.m.). Dette har også betydning for forvaltning av naturressursar, for klima og miljø og næringsliv og innovasjon. En sentral del av emnet vil være grensene det offentlige kan sette for rådigheten og utnyttelsen fysiske ting og immaterialretter. Allemannsrett, allmenningsrett og individuell eiendomsrett i forvaltningen av naturressurser, er derfor en sentral del av emnet. Emnet vil også ta opp nye muligheter for å utnytte og sikre økonomiske verdier som oppstår på grunn av teknologisk utvikling. For eksempel rettigheter man har til personlige data og til egen DNA som følge av utviklingen av sosiale medier, bioteknologi og såkalt Big Data.

 

Emnet går inn på hvorledes rettigheter til fysiske ting, åndsverk og andre immaterielle rettigheter oppstår, hva rettighetene går ut og hvilke begrensninger rettighetene har etter både privatrettslige og offentligrettslige regler.

 

Immaterielle rettsgoder oppstår ved intellektuell innsats av en opphavspersonen som dermed også får rett til godet og et visst rettighetsvern. Dette gjelder også ting der man kan stifte rettigheter på mange vis, for eksempel ved produksjon, forbedringer/sammenblanding av eksisterende ting, ved hevd, alders tids bruk og lignende. Avtalebaserte rettigheter så som avhending av fast eiendom, kjøp av løsøre, overdragelse av immaterielle rettigheter blir bare kursorisk behandlet i dette emnet.

 

Eiendomsrett og immaterialrett har en annen og mye mer nyansert betydning juridisk enn det folk flest legger i begrepene. Equinor har for eksempel ikke eiendomsrett til oljefelt i Nordsjøen. Fiskekonsesjoner, oppdrettskonsesjoner, konsesjoner til vindkraft, fossefall og lignende er et par av mange eksempler nye verdier og nye former som oppstår som følge av ny teknologi og økonomisk utvikling. I immaterialretten så er det svært ulike reguleringer mellom opphavsrett til åndsverk, patentrett til oppfinnelser og varemerker. Også her vi nye rettsgoder kunne oppstår slik som retten til domenenavn (f. eks. himolde.no). Sentralt spørsmål i emnet vil være grunnlaget for etablering av disse rettighetene (stiftelse, medopphavsrett, registrering etc.) og innholdet i rettighetene (hva som vernes og hvordan man kan utnytte de.

 

Deling av bruksrettigheter til ting og immaterielle goder på flere personer for eksempel gjennom sameie eller medhopphavsrett, at man får begrensede bruksrettigheter (lisens, veirett) eller rettigheter etter lov (sitatrett, privat bruk) eller sedvane (allemannsrett) vil også bli berørt.

 

Faget berører menneskerettigheter, både ved at eiendomsretten er har et grunnlovsvern og et vern i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Det samme gjelder til en viss grad personvern og vern av immaterielle rettigheter. Dette medfører at faget også kan reise metodiske komplekse spørsmål hvor man vil måtte bygge på rettskilder som direktiver og forordninger fra EU og folkerettslige traktater

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i rettsvitenskap

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten skal ha kunnskap om:

•   Eiendomsrettsbegrepet og hvordan enerettighetene til immaterielle goder står i forhold til dette.

•   Regler som gjelder avgrensing og identifisering av ting og grenser for fast eiendom mot andre eiendommer og mot område som ikke er underlagt privat eiendomsrett (som sjøområde, eierløst midtstykke i innsjø og under grunnen)

•   Reglene om registrering av fast eiendom, løsøre og immaterialrettigheter

•   Grensen mellom eiendomsrett og avgrensa rettigheter til fast eiendom.

•   Reglene om servitutter og bruksrett til fast eiendom.

•   Reglene om opphavsrettigheter, varemerker og patenter sitt vern mot utnyttelse fra andre (rettighetsinngrep).

•   Sameie og andre rettsfellesskap til ting og immaterialrettigheter.

•   Reglene om begrensning i råderett av hensyn til naboeiendom.

•   Reglene om stiftelse av rettigheter til ting ved hevd eller alder tids bruk

•   Grunnrisset i reglene om:

•   allemannsrett og allmenning.

•   råderett over vassdrag og sjøområdet.

•   konsesjon til utnytting av naturressursar.

•   vilkårene for etablering av opphavsrett, varemerkerett og patentrett og innholdet i

disse enerettighetene.

•   hvordan offentlig regulering griper inn i private rettigheter.

•   eiendomsrettsvern etter nasjonale og internasjonale regler.

 

Studenten skal få ferdigheter til å

•   innhente og systematisere rettslig relevant materiale, og på grunnlag av dette identifisere problemstillinger og sammenhenger.

•   foreta en selvstendig analyse av tingsrettslige og immaterialrettslige problemstillinger på grunnlag av et sammensatt rettskildebilde.

•   gjøre rede for eiendomsretten og immaterialretten sin samfunnsmessige funksjon og avveiningen av hensynet til privat eiendomsrett og immaterialrett mot andre hensyn.

•   resonnere seg fram til et faglig forsvarlig standpunkt gjennom avklaring av underliggende rettslige og samfunnsmessige hensyn og verdistandpunkt, og spenninger mellom ulike typer gyldige argument.

 

Studenten skal få generell kompetanse til å:

•   tilegne seg ny kunnskap på fagfeltet og i tilgrensende fag

•   systematisere og vekte argumentasjon, formidle juridiske analyse og konklusjon, gi

råd og treffe valg

•   identifisere og ta konsekvenser av etiske aspekt ved juridisk argumentasjon og

standpunkt

•   presentere og argumentere for egne vurderinger og konklusjoner for større og

mindre grupper

•   arbeide selvstendig og i grupper

 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil bestå av forelesninger og oppgaveseminar. Det legges opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeidsgrupper og oppgaveseminarer med obligatoriske arbeidskrav.

 

Studenten skal ha god kunnskap og forståelse av hva eiendomsrett og immaterialrett er og hvordan slike rettigheter oppstår. Nye rettsformer som rett til utslipp av klimagasser m.m. i forbindelse med utnyttelse av naturressurser eller industriproduksjon, vil også behandles. Emnets kjerne er innholdet i eiendomsretten og avgrensede rettigheter til fast eiendom og løsøre. Annet sentralt stoff er immaterialrettigheter som opphavsrett, patentrett og rett til varemerke. Studentene skal også ha god kunnskap og forståelse for eiendomsrettens og immaterialrettens funksjon i rettssystemet, i næringslivet og samfunnet for øvrig. Studenten skal ha grunnleggende kunnskap om behovet for offentlig regulering og hvorledes det griper inn i private rettigheter.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Seminar-/samlingsdeltagelse
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av oppgaver.Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tidPåkrevde arbeidskrav: 75 % deltakelse

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Ikke påkrevd
• Kommentar: Kommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

Eksamen

• Vurderingsform: Digital skoleeksamen - Inspera

• Andel: 100%

• Varighet: 6 timer

• Gruppering: Individuell

• Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

• Hjelpemidler: Lovdata – eksamensversjon, lovsamling og særtrykk av lover