JUR250 Rettskildelære (Vår 2024)

Om emnet

Emnet bygger videre på JUR130 Examen Facultatum. Rettsskildelære tar for seg rettskildeprinsippene - prinsippene, normene og retningslinjene - som må anvendes ved besvarelsen av et rettsspørsmål. Metodelærens verdimessige fundament, altså de  grunnleggende verdiene rettskildeprinsippene bygger på, vil også bli gjennomgått. Disse verdiene henger nøye sammen med sentrale egenskaper ved rettssystemet vårt, som maktfordelingsprinsippet, lovgivningsprosessen, herunder også norsk lovgivningstradisjon, og oppbyggingen av domstols- og forvaltningsapparatet.

I faget studeres rettskildeprinsippene og de bakenforliggende verdiene, mens i andre fag anvendes rettskildeprinsippene. Hovedfokuset i kurset er relevans-, slutning- og vekt-/harmoniseringsprinsippene.

En sentral målsetting med emnet er å gi studentene forståelse av at rettskildebildet, og dermed den juridiske argumentasjonen, kan variere mellom ulike rettsområder. Et grunnleggende skille er her rettsspørsmål på og utenfor legalitetsprinsippets område, herunder både det strafferettslige og det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Det er også ellers stor variasjon mellom tett lovregulerte områder, så som forbrukerkontraktsretten på den ene siden, og alminnelig kontraktsrett, erstatningsrett og deler av tingsretten på den andre siden.

På områder med lite lovregulering vil det være en vesentlig del av rettsanvendelsesprosessen å identifisere et rettsgrunnlag, mens det for tett lovregulerte områder ofte vil være tolkningen av rettsgrunnlagene som er hovedoppgaven. I emnet vil det altså være fokus på lovtolkning så vel som identifisering og fortolkning av ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag.

Det legges opp til praktisk-teoretisk arbeide med dybdeanalyse av dommer og andre avgjørelser fra Høyesterett og anvendelse av dem i praktisk rettskildebruk.

Emnet setter fokus på skriving av akademiske tekster, med kildehenvisninger i tråd med vitenskapelige standarder. I løpet av kurset skal studentene derfor arbeide med en semesteroppgave, som er prøvingsformen i emnet.

 

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Bachelor i rettsvitenskap

Forkunnskapskrav

JUR130 Examen Facultatum

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Studenten skal ha kunnskaper om

•   sentrale relevans-, slutnings- og vekt/harmoniseringsprinsipper, det vil si vite hva som er de relevante rettskildefaktorene, hvordan faktorene skal tolkes og hvilken vekt de kan ha

•   prinsippene for lovtolkning, prinsippene for anvendelse av ulovfestet rett og prinsippene for regeldanning på "lovtomt" område

•   prinsippene for løsning av tilfeller av motstrid mellom rettsregler

 

Ferdigheter

Studenten skal kunne

•   identifisere, redegjøre for og vurdere rettskildebruk i en juridisk tekst, for eksempel en Høyesterettsdom, i lys av rettskildeprinsippene, og kunne fremstille dette muntlig og skriftlig

•   skrive en akademisk tekst med god struktur og korrekte kildehenvisninger

•   vurdere rettskildebildet og rettskildebruken i en juridisk tekst

 

Generell kompetanse

Studenten skal kunne

•   analysere rettskildebildet og rettskildebruken i en juridisk tekst

•   vurdere rettskildebruken i en juridisk tekst

•   arbeide sammen i grupper hvor man både gir konstruktive tilbakemeldinger til oppgaver og er i stand til å gjøre nytte av tilbakemeldinger som andre har gitt til egen tekst

•   kritisk vurdere egne, medstudenters, samt andre rettsanvenderes og rettsforskeres juridiske resonnementer

•   arbeide planmessig og selvstendig over lengre tid med en juridisk tekst

•   anvende akademiske krav til kilde- og litteraturhenvisninger

 

 

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen i emnet legger opp til stor studentaktivitet, både i form av arbeidsgrupper og oppgaveseminarer, og i form av forelesninger basert på interaksjon mellom studenter og forelesere.

Forelesningene vil i første rekke bli brukt til å gi studentene kunnskaper om de sentrale reglene og å gi dem en oversikt og innføring i emnet.

På arbeidsgruppene skal studentene få trening i muntlig diskusjon av rettskildemessige spørsmål i mindre grupper. Ved å delta på arbeidsgruppene skal studentene tilegne seg kunnskaper om juridisk metode.

Sentralt er også at studentene skal levere arbeidsgruppeoppgaver som blir kommentert både av arbeidsgruppeleder og av medstudenter. På den måten vil studentene både få god trening i å skrive egne tekster og de vil lære seg å kommentere tekster skrevet av andre studenter.

På oppgaveseminarene vil det være muntlige diskusjoner ledet av en faglærer. De faglige spørsmålene som blir tatt opp her vil gjerne være noe vanskeligere enn de som tas opp på arbeidsgruppene.

Ved å delta på oppgaveseminarene vil studentene både få trening i å diskutere juss muntlig, og de vil få trening i å anvende og analysere rettskilder.

 

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk arbeidskrav: Seminar-/samlingsdeltagelse
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Påkrevd
• Kommentar: Deltakelse på oppgaveseminarer og arbeidsgrupper med tilhørende gjennomføring av arbeidsgruppeoppgaver og kommentering av andre studenters oppgaver.Arbeider/oppmøte må være på minimum 75 %, og deltagelsen regnes som et gjennomsnitt av:a)Prosentvis oppmøte på arbeidsgrupper og seminar (sett under ett)b)Innlevering av arbeidsgruppeoppgaverc)Oppgavekommentering av to oppgavesvar per arbeidsgruppeoppgave

• Obligatorisk arbeidskrav: Oppgave(r)
• Antall arbeidskrav: 1
• Påkrevde arbeidskrav: 1
• Fremmøte: Ikke påkrevd
• Kommentar: Kommentar: Arbeidskrav må utføres i samme semester som emnet foreleses og gir da tilgang til ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav gir også tilgang til første ny og utsatt eksamen, dersom slik eksamen arrangeres. Arbeidskravet er ikke gyldig lenger frem i tid.

Eksamen

• Vurderingsform: Semesteroppgave

• Andel: 100%

• Varighet: 1 semester

• Gruppering: Individuell

• Karakterskala: Bokstavkarakter (A - F)

• Hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler

Pensum

Gjeldende litteraturliste for 2024 Vår finner du i Leganto