Studieplan for Bachelor i sykepleie (2022–2025)

Informasjon om studiet

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng (stp), fordelt mellom teoristudier og kliniske praksisstudier. Studiets organisatoriske oppbygging skal sikre sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis. Studieprogrammets innhold er organisert slik at studentene jobber seg gjennom en læringsprosess fra det grunnleggende til mer sammensatt kompetanse og ferdigheter.

Første studieår har fokus på grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid.

Andre studieår har fokus på sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og langvarig sykdom.

Tredje studieår har fokus på sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt administrativ og organisatorisk ledelse av grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden. Bacheloroppgaven i sykepleie er en litteraturstudie som gjennomføres i siste studieår.

Ferdighetstrening og simuleringsaktivitet benyttes somm læringsaktiviteter i alle tre studieår, og utføres på Campus Molde og ved Storhaugen helsehus i Kristiansund.

Helselogistikk: Som en del av profilen til Høgskolen i Molde får alle studenter ved studieprogrammet kompetanse i logistikk.

Eksamen philosophicum for helsefag: - er innarbeidet i studiet for at studentene skal kjenne til ulike vitenskapsteoretiske retninger som preger synet på sykepleie.

Bachelorprogrammet er satt sammen av ulike emner, som utgjør 180 stp over tre studieår.  Studieplanen er i tråd med Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene (2017) og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019). Studieprogrammet bruker digital læringsplattform, hvor studentene har tilgang på all informasjon i studiehverdagen.

Teoretiske emner omfatter sykepleiefaglige, naturvitenskapelige, etiske, filosofiske, vitenskapsteoretiske og samfunnsvitenskapelige tema. Undervisning, veiledning, selvstudier og ulike studentaktive metoder skal hjelpe studenten til å integrere de ulike fagområder til en helhet.

Kliniske praksisstudier gjennomføres utenfor utdanningsinstitusjonen og delvis med bruk av simulering som læringsaktivitet. Formålet med kliniske praksisstudier er å oppnå kompetanse og ferdigheter i reelle og pasientnære situasjoner, i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019). (. Kliniske praksisstudier er fordelt over hele studieløpet.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Forventet læringsutbytte for bachelorgrad i sykepleie er beskrevet i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleieutdanning (2019). Etter endt sykepleieutdanning skal kandidaten ha oppnådd kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med kravene for læringsutbytter i kapittel 2 til 7 under følgende kompetanseområder:

• Helse, sykdom og sykepleie

• Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Tjenesteutvikling og innovasjon

• Teknologi og digital kompetanse

Opptak

Dersom du ikke har generell studiekompetanse (se informasjon Samordna opptak) og fyller 25 år eller mer i søknadsåret, kan du søke opptak på bakgrunn av realkompetanse.
Spesielle opptakskrav for bachelor i sykepleie: Det kreves at søkere må ha et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk (393 timer) og 3,0 i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende. Spesielle opptakskrav i norsk og matematikk må dokumenteres både for søkere med generell studiekompetanse, og for søkere med realkompetanse.

Her kan du lese mer om ulike typer dokumentasjon for opptak.

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

Bachelorutdanningen i sykepleie skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie bygger på oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.

Utdanningen skal i tillegg sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for- og gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid, veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere uønskede hendelser, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.

Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud til alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske endringer.

Høgskolen har campus i Molde og i Kristiansund. Begge studiestedene har gode undervisningslokaler, ferdighets- og simuleringsentre. 

Høgskolen har inngått samarbeidsavtaler med samarbeidende kommuner i Romsdal og på Nordmøre  når det gjelder utdanning og forskning, samt særavtaler for studentenes kliniske praksisstudier. I tillegg er det inngått Rammeavtale mellom Helse Midt-Norge RHF og Høgskolen i Molde om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon.

Innhold og oppbygging av studiet

Studiets kompetanseområder

Bachelor i sykepleie består av følgende kompetanseområder i samsvar med Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleieutdanning (2019):

• Helse, sykdom og sykepleie

• Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Tjenesteutvikling og innovasjon

• Teknologi og digital kompetanse

De ulike kompetanseområder gjenspeiles læringsutbyttebeskrivelsene i hvert av emnene i de tre studieårene som beskrives senere.

Sluttkompetanse - bachelorgrad sykepleie

Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleieutdanningen (2019) og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene (2017), legger sentrale føringer for hvilke læringsutbytter som kan forventes og kreves for at sykepleierstudenter skal oppnå offentlig godkjenning etter gjennomført bachelorgrad i sykepleie. For å oppnå bachelorgrad i sykepleie ved høgskolen i Molde må kandidaten har oppnådd forskriftenes læringsutbytter.

Studieprogrammet i både teori og i kliniske studier, er organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer er: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Organiseringen av studiet sikrer ivaretakelsen av forskriftenes krav i alle tre studieår. Første året skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre året skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje året skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden.

 

Teoretiske studier

De teoretiske emnene omfatter sykepleiefaglige, naturvitenskapelige, etiske, vitenskapsteoretiske og samfunnsvitenskapelige tema. Undervisning, veiledning, selvstudier og studentaktive metoder skal hjelpe studenten til å integrere de ulike fagområder for å forstå hvilke utfordringer og problemer pasienter har. Dialog og aktiv deltakelse fra studentene er en forutsetning for optimal læringsutbytte og det teoretiske fundamentet skal danne grunnlag for at studentene skal kunne utføre kvalifisert sykepleie i de kliniske praksisstudiene.

 

Kliniske praksisstudier

Kliniske praksisstudier er den delen av utdanningen som foregår utenfor utdanningsinstitusjonen og delvis med bruk av simulering som læringsaktiviteter. Studentene veiledes av ansatte ved sykepleieutdanningen og av sykepleiere (praksisveiledere) når de gjennomfører sine kliniske praksistudier. De kliniske studiene er knyttet til alle kompetanseområdene for sykepleieutdanningen og læringsutbyttebeskrivelsene styrer innholdet og omfanget av de kliniske praksisstudiene.

Organisering og læringsformer

Arbeidsformer

• Utvikle et selvstendig og livslangt forhold til læring.

Læring skjer individuelt, kulturelt og i samhandling med studenter, lærere og i praksisfeltet. For at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte, er det lagt til rette for et aktivt læringsmiljø og variasjon i læringsaktivitetene. Det legges stor vekt på fysisk tilstedeværelse i emnene, slik at aktiv dialog og deltakelse fremmer optimalt læringsutbytte. Utvikling av kommunikasjon- og relasjonskompetanse er gjennomgående læringsmål i seg selv. Det teoretiske fundamentet skal danne grunnlag for at studentene skal kunne forstå, formidle og utføre kvalifisert sykepleie i ulikekliniske praksisstudier. De varierte læringsaktivitetene, er nærmere beskrevet under de ulike emnebeskrivelsene i studieprogrammet.

• Studenter med særskilte behov

Høgskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiesituasjonen individuelt for studenter med særskilte behov, jf. Universitets- og høyskoleloven (2005), § 4-3, femte ledd. Tilretteleggingen må ikke føre til at de faglige kravene som stilles i de enkelte emnene reduseres.

• Obligatorisk tilstedeværelse

Studentene må påregne en total arbeidsinnsats på 40 timer per uke, utregnet utfra retningslinjene for ECTS (European Credit Transfer System). Autorisasjonskravene etter fullført grad, gjør at det er obligatorisk tilstedeværelse gjennom store deler av studieprogrammet.

Kliniske studier: - direkte samhandling med pasienter og pårørende, simulering, ferdighetstrening, og forberedelse til- og refleksjon over praksis krever 100 % obligatorisk tilstedeværelse av studentene. Kliniske praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30-35 timer per uke. Ved fravær fra kliniske praksisstudier og simulering utover 10 %, må fraværet tas igjen.

Teoriundervisning og gruppearbeid krever minimum 70 % tilstedeværelse av studentene. Studenter med mer enn 30 % fravær i et emne trekkes fra eksamen. Dette innebærer at studenten har brukt opp ett av tre eksamensforsøk i det aktuelle emnet. Studenten må selv melde seg opp til nytt eksamensforsøk.

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i kliniske praksisstudier/simulering der det er frammøteplikt, når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke fører til mangelfult vurderingsgrunnlag for praksisveileder og praksislærer, eller kommer i konflikt med gjennomføring av forventnings-, midt- og sluttvurdering av studentens kliniske praksisstudier.

 

• Kliniske praksisstudier

Kliniske praksisstudier utgjør en integrert del av sykepleieutdanningen og er beskrevet i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (2019), § 23. 

Kliniske praksisstudier utgjør 50% av bachelorutdanningen i sykepleie og gjennomføres i det kliniske feltet utenfor utdanningsinstitusjonen, normalt i kommunene på Nordmøre og Romsdal, samt i spesialisthelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal. Formålet med kliniske studier er læring i autentiske omgivelser og pasientnære situasjoner, samt i ferdighetstrening, simulering og i refleksjon over praksis. Studentene veiledes av praksislærere ved sykepleieutdanningen i nært samarbeid med sykepleiere (praksisveiledere) som arbeider i det kliniske feltet. 

Strukturen for Bachelorutdanning i sykepleie ivaretar kravet fra Kunnskapsdepartementet (år) om to perioder i klinikken av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse - og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil i løpet av studietiden ha to perioder med døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter, og det er lagt til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier omfatter følgende arenaer:

• Generell medisin og medisinske spesialiteter

• Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

• Psykisk helse og psykiatri

• Eldreomsorg og geriatri

• Svangerskaps- og barselomsorg

• Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie

• Hjemmesykepleie

Det kan også legges til rette for kliniske studier ved andre relevante praksisarenaer. 

Tildeling av praksisplasser: Høgskolen i Molde har ansvar for å skaffe praksisplasser, dvs at du som hovedregel ikke kan skaffe praksisplass selv.

 

Turnus: Sykepleietjenesten er en døgnkontinuerlig tjeneste og læresituasjoner er aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne å få turnus med både helge-, kvelds-, og nattevakter i de kliniske praksisstudiene der studentens turnus utarbeides i samarbeid mellom partene.  Det varierer om studenten selv får anledning til å utarbeide turnus selv, eller om turnus utarbeides av praksislærer eller praksisstedet. Dersom turnus utarbeides av studenten, skal det gjøres i løpet av 1. praksisuke og godkjennes av praksislærer fra høgskolen. Når turnusen er godkjent, er den en forpliktende avtale mellom studiested, praksislærer og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid for at praksisveileder i det kliniske feltet skal kunne veilede og vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte for praksisperioden.

Antrekk i kliniske studier

Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved aktuelt praksissted (HiMolde kvalitetssystem)

 

Legemiddelhåndtering: Studentene har et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og å følge kravene i Forskrift om legemiddelhåndtering (2008) ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell (1999), §5 annet ledd og Forskrift om legemiddelhåndtering (2008), §4 fjerde ledd. 

Lov om helsepersonell (1999) regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske praksisstudier, jfr. §3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Taushetsplikt: Alle studenter skal undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (1999), kapittel 5, § 21–29. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid og omfatter også alle sosiale medier. Studenter inngår i tillegg et taushetsløfte med Høgskolen i Molde, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

 

Både den enkelte student/studentgruppe og det kliniske praksisfeltet sikres kontinuitet og oppfølgingen av lærer fra bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde. Ved starten av hver praksisperiode, gjennomføres det en forventningssamtale, hvor både student, praksislærer og praksisveileder (en sykepleier) deltar. Hensikten med forventningssamtalen, er å avklare studentens, praksislærers og praksisveileders forventninger til læringsprosess og veiledning. Forventningssamtalen tar utgangspunkt i studentens forutsetninger for læring i praksis, og studentens tidligere praksiserfaringer. Det er et krav at studenten møter skriftlig forberedt, og deltar aktivt under forventningssamtalen. Det skal også gjennomføres en midt- og sluttvurderingssamtale, hvor student, praksislærer og praksisveileder deltar. Det er krav om at studentene møter skriftlig forberedt og deltar aktivt også i disse møtene.

• Generelle og praktiske opplysninger

Høgskolen i Molde bruker Canvas som digitalt læringsverktøy og det finnes mer utfyllende informasjon om bachelorutdanning i sykepleie der, samt på hjemmesiden til Høgskolen i Molde.

Krav til studieprogresjon

Normalt skal arbeidskrav, tester og eksamener være godkjent og bestått for å kunne gå videre til påfølgende studieår og praksisperiode.

Ferdighetstest skal være godkjent for å få bestått Emne SKH101 .

Kliniske studier skal være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen i påfølgende skoleår. En student som ikke fyller kravene til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen. Ved overganger til nytt kull vil studieplanen for det nye kullet være gjeldende.

Evaluering av studiet

Studieprogrammet gjennomfører en periodisk studieprogramevaluering minimum hvert 6. år der representanter fra arbeidslivet, studenter og eksterne sakkyndige bidrar i evalueringene. 

Studiekvalitet: 2. års studentene gir tilbakemelding om studiekvaliteten på sykepleieutdanningen/år via nasjonal undersøkelse "Studiebarometeret", der formålet er å øke studiekvaliteten og gi nyttig informasjon til høyskoler/universiteter, studenter og andre. Resultatene gir HIMolde mulighet til å gjøre forbedringer i studieprogrammet.

Studentene kan gi tilbakemelding på studiet ved semestervise evalueringer, i jevnlige kvalitetsteammøter, ved representasjon i avdelingsstyret og andre råd og utvalg som arbeider med studiekvalitet.

Det er etablert studieprogramråd med representanter fra arbeidslivet, faglig og administrativt ansatte og studenter. Studieprogramrådet skal gi studieleder og dekan råd om utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og læringsmiljøet.

Nasjonale reguleringer

• Helsepersonell-loven

Lov om helsepersonell (1999) regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske studier, jfr. § 3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Sykepleie skal som annet helsepersonell utføre arbeidet med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut ifra sykepleierens kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

• Taushetsplikt

Taushetsplikten for sykepleiere er, på samme måte som for annet helsepersonell, innført for at pasienten skal føle seg trygg for at det som kommer fram i behandlingssituasjonen ikke blir brakt videre til utenforstående og uvedkommende.
Før kliniske studier starter, må alle studenter undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (1999), kapittel 5, §§ 21 – 29 omfatter taushetsplikt og opplysningsrett.

Studenter i kliniske praksisstudier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Helsepersonell-loven 1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med kliniske praksisstudier og omfatter også alle sosiale medier.

Studenter inngår i tillegg en avtale med Høgskolen i Molde, et taushetsløfte, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

 

• Legemiddelhåndtering

Forskrift om legemiddelhåndtering (2008) gir studentene et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og for å etterleve forskriften ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell (1999), §5 annet ledd og forskriften §4 fjerde ledd.

Vurdering

Vurdering av studenten vektlegger en progresjon i studentens evne til selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for å delta aktivt i og i det læringsmiljøet høgskolen tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de ulike emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), samt opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene vurderes i forhold til ulike arbeidskrav og eksamener.

Vurdering i kliniske praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av studentenes kliniske praksisstudier og gjennomføres i ett samarbeid mellom praksislærer og praksisveileder. For hver praksisperiode over 6 uker skal praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte Ved den endelige vurderingen, skal det være minst to veiledere tilstede, fysisk eller digitalt, en fra høgskolen og en fra praksis. Ved tvil skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende.

NB: Det er viktig å merke seg at teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske praksisstudier som en integrert del av de definerte læringsutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de ulike emneplanene. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med kliniske praksisstudier, og perioden vurderes som en helhet til bestått/ikke bestått. Får en student karakteren "Ikke bestått" i kliniske praksisstudier, må den aktuelle perioden i klinisk praksisstudie tas om igjen før studenten kan fortsette videre i studiet. I kliniske praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger, se Forskrift om opptak, studier og eksamener ved HiMolde. 

Varsel om fare for ”Ikke bestått” i kliniske studier

Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå en periode i de kliniske studier, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode, få skriftlig melding. Meldingen skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå perioden. Om studenten i slutten av perioden i en kliniske praksisperiode viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt. Ved tvil om studenten består praksis gjelder Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

 

Grunnlag for ”Ikke bestått” i kliniske praksisstudier:

• Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare

• Svikt på et eller flere av læringsutbyttene som skal være bestått Klage

• Kun ved formelle feil, jfr. eksamensforskriften § 12 og § 13.

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde (Eksamensreglementet).

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer. Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emneplanene. Hvert studieår må, som hovedregel, være bestått før studenten kan fortsette sine kliniske praksisstudier i neste studieår.

Det blir stilt krav til skikkethet i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skjer gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006), §4. For mer informasjon se høgskolen hjemmeside om Skikkethetsvurdering.

Jobbmuligheter

Bachelorgraden i sykepleie gir deg mulighet for å søke autorisasjon som sykepleier jfr. Helsepersonelloven (1999). Sykepleiere kan jobbe med barn, unge, voksne og eldre innen alle felt i helsetjenesten, for eksempel på sykehjem, i hjemmesykepleien, innen psykisk helsearbeid, innen helsefremmende og forbyggende arbeid, på sykehus, i ambulansetjenesten, offshore og i internasjonale hjelpeorganisasjoner. Fremtidens sykepleier har en sentral rolle i samhandling med ulike helseprofesjoner og sektorer i helsetjenesten. Behovet for sykepleiere er stort og sykepleiere vil kunne få jobb over hele landet, eller i andre deler av verden.

Videre studier

Med bachelor i sykepleie vil en være kvalifisert til å søke opptak på en rekke videreutdanninger og masterutdanninger ved ulike høgskoler og universitet. Høgskolen i Molde tilbyr master og Ph.d. studie innen helse- og sosialfag.