Studieplan for Bachelor i vernepleie (2025–2028)

Faglig innhold

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming/funksjonshindring. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne/funksjonshindrede har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tenkning (Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning § 2).

Bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde består av 13 obligatoriske emner og integrerer fag og tema koblet opp mot de fem kompetanseområdene i den nasjonale forskriften:

• Profesjon, etikk og samarbeid
• Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
• Helsefremming og helsehjelp
• Inkludering, deltagelse og rettigheter
• Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Vernepleierutdanningen er en profesjonsutdanning og praksisstudier er en viktig arena for læring. Det er tre praksisperioder i studiet.

Studiet tilbys også som deltidsstudium over fire år.

Faglig profil ved vernepleierutdanningen i Molde

Rettigheter og medborgerskap

Vernepleierutdanningen i Molde legger vekt på at studentene tilegner seg kunnskap om menneskerettigheter, inkludering, medborgerskap og samfunnsdeltagelse, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det er særskilt fokus på menneskerettighetene for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og Barnekonvensjonen (CRC).

Utviklingshemming og kognitive funksjonsnedsettelser

Vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Molde har et lokalt tillegg til formålsbeskrivelsen i Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning med fokus på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse rettet mot arbeid med mennesker med utviklingshemming og andre kognitive funksjonsnedsettelser. Kompetansen er overførbar til vernepleiefaglig arbeid på andre områder. Tillegget er blant annet begrunnet i kompetansemangelen i tjenesteyting for personer med utviklingshemming (FO, 2021). Tillegget er også begrunnet i utfordringer i tjenestetilbudet for personer med utviklingshemming og mangler i realisering av deres rettigheter i samfunnet (Nasjonal veileder Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, Helsedirektoratet, 2021; Stortingsmelding 8 (2022-2023) Menneskerettigheter for personer med utviklingshemming. Det handler om å bli hørt og sett).

Bærekraft

Med bakgrunn i demografisk utvikling og utfordringer i helse- og velferdstjenestene tar studiet opp organisering av tjenester, innovasjon, tjenesteutvikling og velferdsteknologi som virkemidler for en bærekraftig utvikling. Like viktig er at kandidaten oppnår forståelse av at utenforskap og manglende inkludering er lite bærekraftig i et samfunnsperspektiv.

Det er hovedfokus på følgende bærekraftmål (FN):

• Bærekraftmål 4.2: Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.
• Bærekraftmål 8.5: Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne.
• Bærekraftmål 10.2: Sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, nasjonal opprinnelse, etnisitet, religion eller økonomisk eller annen status.
• Bærekraftmål 10.3: Sikre like muligheter og redusere forskjeller i levekår, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis.

Sluttkompetanse og forventet læringsutbytte etter avsluttet studium

Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (2019) har 75 læringsutbyttebeskrivelser knyttet til 5 kompetanseområder. 15 av disse læringsutbyttene er felles for vernepleierutdanningene og skal gi grunnlag for en felles sluttkompetanse. Etter fullført studium skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kompetanseområde 1: Profesjon, etikk og samarbeid

Kunnskap: Har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap for å kritisk diskutere egen arbeidsprosess og ulike modeller i vernepleiefaglig arbeid

Generell kompetanse: Har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn

Kompetanseområde 2: Miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kunnskap: Har bred kunnskap om miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Ferdigheter: Kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere brukeres mål og behov som grunnlag for tiltak

Generell kompetanse: Har innsikt i teorier, prosesser og metoder som kreves for å tilby koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

Kompetanseområde 3: Helsefremming og helsehjelp

Kunnskap: Har bred kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap som bidrar til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

Generell kompetanse: Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Kompetanseområde 4: Inkludering, deltakelse og rettigheter

Kunnskap: Har bred kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

Ferdigheter: Kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse for å sikre likeverdige og faglig forsvarlige tilbud til tjenestemottakerne

Generell kompetanse: Kan formidle faglige synspunkter og erfaringsbasert kunnskap knyttet til funksjonshemmedes rettigheter for å bidra til selvbestemmelse og likeverdig samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser

Kompetanseområde 5: Kritisk tenkning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon

Kunnskap: Har kunnskap om forskningsmetode og prinsipper og begreper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdigheter: Kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg (i yrkesutøvelsen)

Generell kompetanse: Kan planlegge og gjennomføre nytenkning og tjenesteinnovasjon for å bidra til systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser i samarbeid med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører

For læringsutbytter som gjelder flere emner er det lagt opp til progresjon i nivå gjennom studiet.

Nytenking og innovasjon

Studentene skal lære om innovasjon og nytenkning. Prioriterte områder er sosial innovasjon og bruk av velferdsteknologi og mestringsteknologi i vernepleiefaglig arbeid og tjenesteutvikling. Videre hvordan velferds- og mestringsteknologi kan anvendes i beslutningsstøtte, og til å fremme selvbestemmelse, mestring, samfunnsdeltakelse og medborgerskap.

Logistikk

Høgskolen i Molde har status som vitenskapelig høgskole i logistikk. Logistikk blir i hovedsak dekt i emnene Velferd, organisering, ledelse og samarbeid og Innovasjon, teknologi og logistikk. Målet med logistikkfaget er å gi kunnskaper, kompetanse og ferdigheter knyttet til god og effektiv flyt av materialer, økonomi, teknologi, varer, informasjon, kunnskap og mennesker, både innenfor og mellom virksomheter. Særlig viktige logistikktemaer er:

• Kommunikasjon og informasjonsflyt
• Organisasjons- og ledelsesteori knyttet til samhandling og behandling av brukere/pasienter
• Standardisering, pasientforløp og pakkeforløp; samt muligheter og begrensninger med disse konseptene
• Relasjoner, samarbeid, og samhandling mellom fagansatte, ledere og fagansatte, ulike profesjoner, fagansatte og brukere/medborgere og mellom virksomheter og nivåer i helse- og velferdstjenester

Emner

Studiet er organisert i 13 emner som utgjør totalt 180 studiepoeng. Heltidsstudiet går over 6 semestre. 45 studiepoeng er praksisstudier (30 uker) og 135 studiepoeng er teoristudier. Praksisstudiene er fordelt på 3 praksisemner/praksisperioder a 15 studiepoeng, totalt 30 uker. Emnet Innovasjon, teknologi og logistikk – prosjektpraksis (7,5 studiepoeng) er integrert i teoristudiene. Alle emnene er obligatoriske.

Deltidsstudiet er samlingsbasert og går over 4 år. Progresjonen tilsvarer 75 % arbeidsmengde av et heltidsstudium. Forventet studieinnsats er i snitt 30 timer per uke (utregnet fra retningslinjene for ECTS – European Credit Transfer System), utenom i praksisemnene der arbeidsbelastningen er 37 timer per uke.

Studiets oppbygging:

Langsgående temaer

Det er fire langsgående temaer som er integrert i læringsutbytter i ulike emner.

Vernepleierens kjerneroller

Kjernerollemodellen (Brask m.fl., 2016) er en refleksjonsmodell til hjelp i utvikling av refleksjonskompetanse og relasjonskompetanse. Modellen tydeliggjør forventninger til vernepleierens rolle og yrkesutøvelse på individ- og systemnivå, og består av fire roller: partnerrollen, ansvarsrollen, brobyggerrollen og pådriverrollen.

Refleksjonskompetanse

Det legges stor vekt på faglig og etisk refleksjon. Dette innebærer at studentene kontinuerlig reflekterer over kunnskap og egen praksis i lys av oppdatert forskning og teori. Studentene skal jobbe systematisk med utvikling av personlig kompetanse, egen fungering og samarbeidsferdigheter.

Kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

Kildekritikk og kunnskapsbasert praksis er gjennomgående temaer i både teoriemner og praksisemner. Kunnskapsbasert praksis omfatter også brukerkunnskap. Dette integreres i undervisningsaktivitet. Fagmiljøet ved vernepleie er tilknyttet forskningsmiljøer og nasjonalt nettverk om inkluderende forsking sammen med personer med utviklingshemming. Utdanningen har også timelærere med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.

Tverrprofesjonelt samarbeid

Vernepleierens yrkesfelt er preget av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. En vernepleier må derfor ha gode samarbeidsferdigheter. Studentene jobber systematisk med utvikling av og refleksjon over egne samarbeidsferdigheter både i praksisstudier og i basisgrupper. Studentene jobber i faste basisgrupper som går over flere emner og får veiledning på gruppeprosess, kommunikasjon og samarbeid.

Pedagogisk profil

Sosiokulturelt læringssyn

Undervisningsaktivitetene og arbeidsformene bygger i stor grad på et sosiokulturelt læringssyn. Et sosiokulturelt læringssyn legger vekt på at kunnskap, læring og utvikling skjer gjennom sosial samhandling og dialog i sosiale fellesskap. Samspill mellom lærere, medstudenter, kolleger og mennesker studenten møter i praksisstudiene kan stimulere til individuell og felles skaping av kunnskap.

Det sosiokulturelle læringssynet innebærer aktiv deltakelse og læring i fellesskap i undervisningsaktivitet og gruppearbeid. Det er krav om fysisk tilstedeværelse, og undervisning og gruppearbeid er obligatorisk. Gruppearbeid tillegges stor vekt og studentene jobber i faste basisgrupper som varer hele studieåret gjennom flere emner. Formålet er økt læring, utvikling av yrkesspesifikke ferdigheter/praktiske ferdigheter, samarbeidsferdigheter og personlig kompetanse.

Formativ vurdering

Utdanningen bruker både formativ vurdering (veiledning og vurdering underveis) og summativ vurdering (sluttvurdering). Formativ vurdering er vurdering for læring. Veiledning underveis vektlegges for å fremme læring, styrke studentens læringsutbytte og for å sikre sammenheng mellom undervisningsaktivitet og summativ vurdering.

En av lærings- og vurderingsformene er mappeeksamen. Mappeeksamen er en lærings- og vurderingsform som kombinerer underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering). Studenten jobber med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver (mappekrav) som leveres til gitte frister. Underveis i emnet får studenten veiledning (ikke karakter) av medstudenter og/eller lærere på de fleste mappekravene. Studentene jobber deretter videre med mappekravene fram til sluttvurdering der noen av mappekravene blir valgt ut for karaktersetting.

Utdanningen bruker også formativ vurdering i emner med andre eksamensformer. Studentene jobber med arbeidskrav og andre undervisningsaktiviteter som de får veiledning på, eller som må godkjennes for å framstille seg til eksamen i emnet.

Selvregulert læring og ansvar for egen læring.

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudium og tidsstyring. Selvregulert læring innebærer blant annet å sette seg mål for egen læring, planlegge læringsprosesser, vurdere hva som må gjøres for å nå mål, og evaluere og reflektere over egen læring. Det legges til rette for selvstudium ved at det på heltidsstudiet er satt av tid i løpet av studieukene til å jobbe med oppgaver, forberedelser og etterarbeid til undervisningsaktivitet på campus. Refleksjon over egen læringsprosess er integrert i oppgaver.

Tilstedeværelse og obligatoriske læringsaktiviteter

På grunn av utdanningens vektlegging av et sosiokulturelt læringssyn er det krav om fysisk oppmøte på undervisning og gruppearbeid, med krav om 70 % nærvær. Ved eventuell digital deltagelse i gruppearbeid skal studenten ha kamera på. Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering har krav om 90 % nærvær. Studentene registrerer nærvær i undervisningsaktivitet og gruppearbeid.

For stort fravær medfører at studenten ikke kan framstille seg til eksamen i emnet, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål.

Det blir 2-4 samlinger på campus per semester på inntil 5 dager, totalt cirka 22 samlinger i løpet av studiet. Alle samlinger er obligatoriske. Antall samlinger per semester er avhengig av om det er praksisstudier i semesteret. Enkelte samlinger kan bli kortere, og enkelte samlingsdager kan bli nettbaserte.

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder ut fra hva som er læringsutbytter i de ulike emnene.

• Forelesninger: Ressursforelesninger i forkant av studentaktivitet, forelesninger i etterkant av studentenes arbeid med oppgaver og dialogbasert undervisning.
• Videoforelesninger
• Arbeid med oppgaver, arbeidskrav, mappekrav individuelt og i gruppe
• Gruppearbeid: Basisgruppearbeid (faste grupper) og gruppearbeid på tvers av basisgrupper
• Prosjektarbeid
• Caseløsning
• Muntlige og skriftlige presentasjoner i ulike former
• Seminarer
• E-læring/e-læringskurs
• Lærerveiledning og medstudentveiledning
• Diskusjonsforum i læringsplattformen Canvas
• Ferdighetstrening/praktiske øvelser
• Simulering
• Selvstudium
• Praksisstudier

Deler av undervisningsaktiviteten er nettstøttet i form av videoforelesninger, lærerveiledning, diskusjonsforum i læringsplattformen Canvas, e-læringskurs og bruk av andre nettressurser.

Høgskolen i Molde har en moderne enhet for simulerings- og ferdighetstrening. I ferdighetstrening og simulering får studentene trent på praktiske ferdigheter sammen med medstudenter i trygge omgivelser under veiledning som en forberedelse til praksisstudier og yrkeslivet. Simulering gjennomføres i grupper og deles i tre faser:

1. Briefing der studentene blir kjent med hva som skal foregå, læringsutbytte

2. Gjennomføring av simuleringen

3. Debriefing der studentene reflekterer over hva som skjedde og utveksling av erfaringer og om læringsutbytte ble nådd

Mye av simuleringen og ferdighetstreningen foregår på Simulering- og ferdighetsenheten. Studenter kan låne lokalene for egentrening på fritiden.

Lenke til regler for bruk av Simulering- og ferdighetsenheten.

Innholdet i og omfanget av praksisstudiene er tilpasset kravene og læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (kap. 7, §4). Kravet i forskriften er 45 studiepoeng (30 uker) veiledet brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner.

Studiet har 30 uker brukerrettet praksis fordelt på tre praksisperioder.

• Helsefremming, helsehjelp og miljøterapeutisk arbeid 15 studiepoeng,10 uker i 3. semester
• Miljøterapeutisk arbeid og habilitering 15 studiepoeng, 10 uker i 4. semester
• Fordypningspraksis 15 studiepoeng, 10 uker i 6. semester

I tillegg er det prosjektpraksis i Innovasjon, teknologi og logistikk (7,5 studiepoeng) i 5. semester.

I praksisstudiene skal studenten oppøve kompetanse i å se sammenheng mellom teori, forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Studenten skal integrere teori i praksisstudiene, dette beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og praksisrefleksjon i etterkant.

Praksisområdet for heltid vernepleie er Møre og Romsdal. Høgskolen skaffer praksisplasser og studenten kan søke om tilrettelegging av praksis etter gjeldende regler. Studentene må selv skaffe bosted og dekke utgifter til reise i praksisperiodene. Deler av utgiftene blir dekt. Det er ikke anledning til å gjennomføre praksis ved et sted studenten er ansatt eller nylig har vært ansatt, eller har nære relasjoner til ansatte.

Studentene får veiledning og oppfølging av en praksisveileder på praksisplassen og en kontaktlærer fra høgskolen.

Studenten følger som hovedregel arbeidstiden til praksisveilederen. Arbeidstid i praksis skal være jevnt fordelt og praksis kan ikke komprimeres. Unntaket er praksisplasser med langvakter og medleverturnus. Praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 37 timer per uke, med 30 timer praktisk arbeid per uke. Resten av tiden brukes til arbeid med skriftlige oppgaver og forberedelser. Ved fravær over 10 % i praksisstudier må praksisperioden tas på nytt.

Studenten kan søke om å ta igjen fravær over 10 % og forlenge praksisperioden om det er praktisk mulig for praksisstedet og høgskolen.

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i praksisstudier og simulering der det er frammøteplikt når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke fører til mangelfullt vurderingsgrunnlag for praksisveileder og kontaktlærer fra høgskolen, eller kommer i konflikt med gjennomføring av forventningssamtale, midt- og sluttvurdering av studentens praksisstudier.

Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en praksisperiode. Får en student karakteren "Ikke bestått" i praksisstudier, må praksisperioden tas om igjen før studenten kan fortsette i studiet. Det er anledning til å framstille seg to (2) ganger i praksis, se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten få skriftlig varsel halvveis i praksisperioden eller senest tre uker før avslutning. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksis. Om studenten klart ikke presterer og oppnår læringsutbyttet som er nødvendig for å bestå praksis, eller viser handlinger eller atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå kan studenten likevel få karakter “ikke bestått”, selv om varsel ikke er gitt (§ 39, 40, 41 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde) Ved tvilstilfeller avgjør høgskolen om praksisperioden skal vurderes til bestått eller ikke bestått.

Praksisstudiene må tas i den rekkefølgen som er beskrevet i studieplanen. Krav for å kunne gå ut i praksis er beskrevet i emnebeskrivelsene. Alle praksisperioder blir vurdert til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i læringsutbytter og påkrevde praktiske og skriftlige arbeidskrav i emnet.

Krav til studieprogresjon er beskrevet under det enkelte emne.

Studenter som ikke oppfyller krav til studieprogresjon blir flyttet ned et kull for å hente inn manglende progresjon.

Studieretten kan opphøre dersom studenten i løpet av ett år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.

Studiet bygger på Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene og Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning

Politiattest: Det er krav om politiattest ved opptak (Universitets- og høyskoleloven § 12-2) Studenten må legge fram politiattest for å kunne gå ut i praksisstudier.

Medisinske tester:

Studenten må fylle ut egenerklæringsskjema om tuberkulose og metillicinresistente gule stafylokokker (MRSA) for å få gå ut i praksisstudier. Om studenten krysser ja må studenten gjennomføre medisinsk undersøkelse, og dokumentere at hen ikke er smittet for å få gå ut i praksisstudier.

I hvert emne får studenten en sluttvurdering med bokstavkarakter (A – F) eller Bestått/Ikke bestått som blir ført på vitnemålet. Vurderingsform framgår av emnebeskrivelsene. Praksisstudier vurderes med Bestått/Ikke bestått. I gradert karakterskala A – F betyr karakter A til E bestått, og F betyr ikke bestått.

Eksamensformene er skriftlig mappeeksamen, individuell skriftlig skoleeksamen, individuell muntlig eksamen, skriftlig flervalgstest, muntlig gruppeeksamen, prosjekt med presentasjon, individuell skriftlig skoleeksamen med utvalgt case fra casebank studentene har jobbet med i emnet, bacheloroppgave med muntlig høring og praksisstudier.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer for mange ulike helse- og sosialfaglige videreutdanninger og masterutdanninger ved ulike høgskoler og universitet. En kan også gå videre på doktorgradsstudier etter mastergrad.

Videre studiemuligheter ved Høgskolen i Molde er f.eks.:

Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid, psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighet, ledelse i helse- og sosialtjenesten, trygg legemiddelhåndtering, praksisveiledning, fysisk trening for utholdenhet, muskelstyrke og helse, mastergrad i helse- og sosialfag, mastergrad i helseledelse, erfaringsbasert mastergrad i helselogistikk, Phd-studiet Profesjonsutøving - vilkår og utvikling.