Studieplan for Bachelor i politikk, juss og administrasjon (2026–2029)

Studiet gir grunnleggende kunnskaper innen fagområdene juss, statsvitenskap, organisasjon og ledelse, samt i samspillet mellom politikk, juss og administrasjon. Det er en allsidig og bred grunnutdanning med en unik fagkombinasjon der juss er et sentralt støttefag. Samfunns- og næringslivet blir i økende grad lovregulert, noe som øker samfunnets behov for juridisk kompetanse. Studiet gjør deg i stand til å forstå sentrale forhold, og endring og stabilitet, i samfunn, politikk, juss og organisasjoner, fra det lokale til det globale plan. Studiet gir et unikt utgangspunkt for forståelse av oppbygningen og funksjonsmåten til det norske politiske og administrative systemet med vekt på både juridiske, politiske og organisasjons- og ledelsesteoretiske innfallsvinkler, og for forståelse av prosesser i og mellom organisasjoner både i offentlig og privat sektor.

Utdanningen kvalifiserer for arbeid i ulike typer stillinger, og gir også et godt grunnlag for videre utdanning på masternvå. Studiet gir spesielle kvalifikasjoner for administrativt arbeid knyttet til saksbehandling, omstillingsarbeid, personalarbeid, evaluering og utredning. Studiet gir også gode forutsetninger for å gå inn i stillinger som innebærer informasjonsarbeid og samfunnskontakt.

Kandidaten skal etter fullført utdanning ha:

Kunnskaper

• ha bred kunnskap om sentrale problemstillinger og teorier om politiske strukturer og prosesser, og om metoder innenfor fagområdene juss og samfunnsfag,
• ha kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, politikk, juss og organisasjoner,
• kjenne til sentrale forskningsarbeid innen fagområdene juss, statsvitenskap, organisasjon og ledelse, og
• kunne tilegne seg ny kunnskap innen fagområdene juss, statsvitenskap, organisasjon og ledelse.

Ferdigheter

• anvende samfunnsvitenskapelig og juridisk metode i analyser og på praktiske problemstillinger,
• reflektere over sentrale områder innen ledelse, politisk teori, organisasjonsteori, globalisering og sentrale samfunnsorganisasjoners oppbygging,
• reflektere over egen faglige utøvelse og justere den under veiledning, og
• reflektere over sentrale utviklingstrekk innen politikk, juss og samfunn.

Generell kompetanse

• kunne gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt i henhold til metodiske og etiske prinsipper for vitenskapelig forskning,
• ha respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, rasjonalitet, presisjon, etterrettelighet, og se betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger,
• kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter, både selvstendig og i samarbeid med andre,
• kunne formidle sentrale teorier innen fagområdene, og bruke faget til å identifisere ulike typer problemstillinger og løsninger,
• kunne utveksle erfaringer og synspunkter med andre innenfor fagområdet juss og samfunnsfag, og gjennom dette bidra til utvikling av en god praksis i sin yrkesutøvelse, og
• ha god evne til skriftlig og muntlig formidling av et vitenskapelig tema.

For å oppnå læringsutbyttet, benytter studiet varierte undervisningsformer som forelesninger, gruppearbeid, gruppepresentasjoner, diskusjoner og innleveringer. I enkelte emner er det obligatoriske arbeidskrav som må være utført for å få anledning til å avlegge slutteksamen. Noen av arbeidskravene gjennomføres som gruppearbeid. Det legges vekt på at studentene skal delta aktivt i undervisningen. Canvas brukes som læringsplattform.

Presentasjon og diskusjon av forskning inngår som en naturlig del av mange kurs. Trening i akademisk og juridisk skrivemåte er også gjennomgående vektlagt på introduksjonsseminar o.l. og i flere emner gjennom innleveringsoppgave som arbeidskrav. Det legges opp til at studentene skal lære seg å selv kunne foreta egne forskningsbaserte studier, særlig i emnene SAF112 Samfunnsvitenskapelige metoder og statistikk, ADM280 Evaluering og ADM650 Bacheloroppgaven.

Studiet er et heltidsstudium og det er forventet et arbeidsomfang på omkring 40 timer pr. uke.

Bacheloroppgaven gir deg en unik mulighet til faglig fordypning. En tidligere bacheloroppgave, om Nærpolitireformen og politikontaktens rolleutforming i en distriktskomune (Berge og Kleppen 2020), fikk oppmerksomhet blant annet i Politiforum, i lokalavisenog i spørretimen på Stortinget. I en annen bacheloroppgave gjorde Pedersen (2018) en studie av arbeidshverdagen tli ambulansearbeidere i privat og offentlig organisasjonsmodell. Denne ble senere omtalt av professor Dag Ingvar Jacobsen i boken Ledelse og den offentlige dimensjon (2019:198): “Svært få studier kombinerer studier av offentlig-privat og størrelse. En fascinerende bacheloroppgave (!) ved HiMolde (Pedersen 2018) undersøker hvordan ansatte i en ambulansetjeneste opplevde overgangen fra privat til offentlig drift. Forholdet til ledelsen opplevdes av de fleste som å bli dårligere, men dette ser I all hovedsak ut til å skyldes økende størrelse heller enn overgangen til offentlig eierskap”.