Studieplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid (2020–2022)

Videreutdanning i psykisk helsearbeid – Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer.

Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere.

 Studiet har et klinisk fundament. Studentene skal utdype sin kunnskap om psykiske lidelser, utfordre sine holdninger og reflektere over egen rolle og sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser. Studentene skal få kunnskap om hvordan ulike perspektiv på psykisk helse, både med hensyn til organisering og i samfunnet for øvrig, har endret seg gjennom historien fram til i dag. Studiet legger gjennomgående vekt på brukerne sine erfaringer og behov og etiske dilemma som kan oppstå i møte med mennesker med psykiske lidelser. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. For å nå dette målet er psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter vektlagt gjennom hele studiet. I tillegg til det psykoterapeutiske fundamentet bygger studiet også på et systemisk fundament, der mennesket forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv. Disse to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling. Selv om det medisinske behandlingsperspektivet dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der.

En kandidat skal etter fullført studium:

Kunnskaper:

• Ha oppdatert kunnskap om ulike perspektiver på psykisk lidelse, ulike årsaksforklaringer og behandlingsmodeller og kan reflektere kritisk over hvordan disse ivaretar brukeren og pårørendes behov, ressurser og ønsker.
• Ha inngående kunnskap og kliniske ferdigheter basert på ulike psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter.
• Ha grundig forståelse for logistiske utfordringer relatert til samhandling mellom profesjonelle, og bruker samt brukers nettverk. Dette gjelder også mellom profesjonelle innenfor samme, og på tvers av ulike, tjenestetilbud og nivå. Ha tilsvarende kunnskap om hvilke negative konsekvenser uløste logistiske problemstillinger kan ha for brukeren.

Ferdigheter:

• Ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse gjennom anvendelse av psykoterapeutiske tilnærminger, til meningsskapende og utviklende terapeutiske samspill.
• Kunne initiere og vedlikeholde relasjoner bygget på analyse, forståelse og respekt for brukernes erfaringsverden og sosiale kontekst.
• Kunne identifisere og fremme enkeltmenneskers styrker og vekstpotensial.

Generell kompetanse:

• Kunne finne frem til og studere forskningslitteratur med en kritisk analytisk tilnærming.
• Kunne anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på tvers av fag og behandlingsnivå, for å sikre gode helselogistiske løsninger i brukerens bedringsprosess.
• Ha kompetanse til kritisk og etisk refleksjon i forhold til egen rolle i hjelperelasjonen, og behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

Bachelorgrad i helse- eller sosialfag (sosialt arbeid, sykepleie, fysioterapi, barnevern, vernepleie) og ett års relevant yrkespraksis etter fullført bachelorgrad.

Søkere med annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering.

Studiet består av ni emner som totalt gir 60 studiepoeng (sp):

• VFM001 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode, 7,5 sp
• VPH720 Psykisk helsearbeid: organisering, helselogistikk og psykoterapeutiske perspektiv, 10 sp
• VPH721 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-1, 2,5 sp
• VPH722 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-2, 2,5 sp
• VPH723 Kliniske studier. Alternativ 1: Klinisk praksis. Alternativ 2: Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, 5,5 sp
• VPH725 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-3, 3,5 sp
• VPH726 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-4, 3,5 sp
• VPH724 Fordypningsoppgave, 15 sp
• VPH727 Anvendelse av psykoterapeutiske perspektiv, 10 sp

Emnene VPH720, 721 og 722 utgjør en sammenhengende enhet der hovedfokus er kommunikasjon og samspillskompetanse bygget på psykoterapeutiske perspektiv. Dette er studiens basisdel. Emnene VPH723 - 727 er en fordypning av emnene i studiens basisdel. Emnene tilhørende studiens basisdel forutsettes bestått før godkjenning av emnene VPH723-727.

Studiet har til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger over fire semestre. Kun 20 % fravær er godtatt. Det gjennomføres tre ukesamlinger per semester med unntak av tredje semester som har to ukesamlinger. Studentene blir organisert i faste refleksjonsgrupper (mellom 4-7 deltakere) som møtes fem ganger hvert semester. Refleksjonsgruppene utgjør 25 timer per semester. Tillatt fravær er 10%. I tredje semester gjennomfører studentene syv ukers klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Tillatt fravær 10%. Alle praksisplasser innenfor Møre og Romsdal fylke blir fordelt ved loddtrekning. Høgskolen i Molde forsøker, i den grad det er mulig, å ta hensyn til studentenes geografiske tilhørighet. Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven i 4. semester.

Videreutdanning i psykisk helsearbeid kan inngå som første del av mastergradsstudiet i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde eller gjennomføres som egen selvstendig utdanning.

Deltid:
Videreutdanning i psykisk helsearbeid, master del 1 (60 studiepoeng) over 2 år. Det gis egen karakterutskrift etter fullført videreutdanning. Dersom en søker har karakter C i snitt, eller høyere, fra Bachelor-utdanningen, vil en ved opptak til videreutdanningen også være kvalifisert til andre del av mastergradsstudiet i helse- og sosialfag, del 2 (60 studiepoeng). Dersom dette kravet ikke er innfridd ved opptak til videreutdanningen, vil kravet for opptak til del 2 i mastergradstudiet forutsette et karakterkrav på gjennomsnitt C, eller bedre, fra videreutdanningen samt karakter C, eller bedre, på fordypningsoppgaven.

For informasjon om master del 2, se http://www.himolde.no/Studier/Masterihelseogsosialfag/Sider/side.aspx

Studiet kan også kvalifisere for innpass ved andre mastergradsstudier ved andre høgskoler og universiteter. Slik godkjenning må gis av den institusjonen som tilbyr mastergradsstudiet.