Å møte ungdommene der de er

Line Vassgård Slatlem var ferdig utdannet vernepleier i fjor, og har nå jobbet ved Averøy ungdomsskole i snart ett år. Der er hun en støttespiller til de 250 elevene, og bidrar til å skape en trygg skolehverdag.

Line Vassgård Slatlem i samtale ned elever på Averøy Ungdomsskole
– Jeg var så heldig at jeg fikk jobb på ungdomsskolen på Averøya rett etter studiet. Jeg leverte bacheloroppgaven den 29. mai, var på intervju den første uka i juni, og begynte den 1. august, sier Line Vassgård Slatlem.

Bygge relasjoner til elevene

– Jeg synes jeg er «steinheldig» her, for jeg har fått en rolle der jeg ikke nødvendigvis følger enkeltelever, men har tid og rom til å ha samtaler med elever som trenger noen å snakke med om små og store bekymringer. Det kan være alt fra de som vil fortelle om at de ikke har det så greit hjemme, de som kjenner på at de ikke har venner på skolen, de som ikke føler seg sett, de som er uenig med læreren, som er lei seg, har krangla med kjæresten eller har gjort noe dumt i løpet av helga. Min rolle er å være synlig i gangene og i friminuttene, også for de som forsvinner litt under radaren i skolegården. På den måten prøver jeg å skape relasjoner til elevene. De kan sende meg melding når de ønsker en prat, og det var akkurat det jeg ønsket – at det var rom for samtaler med de som ikke har enkeltvedtak, forteller Line.

Erfaring med barn og unge

Hun var barne- og ungdomsarbeider fra før, og hadde dermed god erfaring med å arbeide med mennesker, og spesielt barn og unge.

– Fra utsiden virket det som om vernepleierne hadde en litt flytende rolle, og at de gjorde en del av det vi barne- og ungdomsarbeidere gjorde også. Så jeg visste ikke helt hva som ville skje da jeg ble vernepleier. Men da jeg kom inn i jobben, så jeg det var forskjellige arbeidsoppgaver, jeg hadde bare ikke sett det like godt tidligere. Jeg byttet også arbeidsplass, noe som også kan spille inn. Det er jo litt ulik kultur på forskjellige steder, mener Line.

Deltidsstudent

Vernepleierstudiet tok hun på deltid ved Høgskolen i Molde. Da var hun i full jobb og hadde også tre barn hjemme på Averøy.

– Jeg var 40 år da jeg var ferdig. Å studere som voksen var en fordel på flere måter. Det er lettere å studere når man har noen år på baken og har fått seg litt erfaring, og jeg var også mer fokusert. Det var flest damer på studiet, men egentlig flere menn enn jeg hadde sett for meg. Jeg vil virkelig anbefale vernepleierstudiet hvis du har lyst til å jobbe med folk, men ikke helt vet hvor og på hvilken måte. Vernepleieryrket er allsidig, noe som er et pluss særlig når man er ung. Det er flere plasser man kan inn å jobbe – ikke bare i skolen, men også innen psykiatri og annet i helsevesenet.

Det fineste med jobben

Selv stortrives hun som vernepleier nettopp i skolen der kun kan møte ungdommene der de er.

– Det fineste er at jeg kan hjelpe ungdommene til å få en trygg skolehverdag som de mestrer. Som vernepleier blir man kjent med elevene på en annen måte enn lærerne. Vi kan avlaste lærerne og fange opp de som kan ha behov – både de med uro og de som er stille og usynlige.

Personlige egenskaper

For å trives som vernepleier tror Line du må ha noen bestemte personlige egenskaper.

– Det er viktig at du er åpen og liker folk. Jeg tenker at ganske mye kommer av seg selv hvis du er åpen for at folk er forskjellige. Man kan ikke behandle alle likt, men må evne å justere seg etter hvem man snakker med. Er man for bastant, fungerer det dårlig –spesielt i arbeid med ungdommer som selv har sine tanker om hvordan det skal være, mener Line.

Selvutvikling

Hun forteller at nettopp det med kommunikasjon også kan utvikles gjennom vernepleierstudiet.

–  Vi har masse teori om hvordan man skal bruke kommunikasjon i arbeidet, og også praktisk øving gjennom samarbeid i grupper, framføringer og simulering. Kjerneverdiene må være der, men god kommunikasjon kan også læres. Jeg lærte mye om det og mye om meg selv og hvordan jeg samhandler med andre gjennom studiet. Det er en fin lærdom, og noe kan man bruke i alle mulige situasjoner der du møter folk, mener Line.

Ved Høgskolen i Molde kan du få en bachelor i vernepleie over 3 år på heltid eller 4 år på deltid. Det tilbys hhv. i Molde og i Kristiansund.

En aktuell utdanning

Ingrid Johnsen Hogstad er førsteamanuensis ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde.
Førsteamanuensis Ingrid Johnsen Hogstad ved Høgskolen i Molde mener vernepleierutdanninga blir stadig mer aktuell.

– Den siste tiden har vi sett en del i media om skolevegring og mobbing. I den sammenheng er vi opptatt av at vernepleierne kan bidra med sin kompetanse. De skal være med å påvirke at skolen er et godt sted å være for alle.

– Vi utdanner vernepleierne til å kunne kartlegge miljøet og endre betingelser rundt barn slik at skolen kan romme en større bredde. Det handler om inkluderingskompetanse. Under utdanninga lærer vernepleierstudentene seg systematisk kartlegging som gjør at de kan komme inn i mange forskjellige problemstillinger i skolen, forteller Ingrid.

Verdifull kompetanse i skolen

Vernepleierne får en generell kompetanse om barn og unges generelle utvikling og mer spesifikk kompetanse slik at de kan legge til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelser i skolen.

Vernepleieren i skolen (VIS) er et forsknings- og undervisningsprosjekt ved Høgskolen i Molde. Prosjektet handler både om profesjonsutøvelse for vernepleiere i skolen og om skolen som inkluderings- og oppvekstarena.

– I vårt forskningsprosjekt har vi vært mye rundt på barne- og ungdomsskoler og videregående skoler og intervjuet blant annet vernepleiere og lærere. Det viser seg at mange setter pris på den kompetansen som vernepleierne kommer inn med. De kan forstå elever med ulike utfordringer, både sosiale og knyttet til diagnoser som autisme og ADHD. Særlig lærerne vi har snakket med fortalte at det var berikende å samarbeide med noen som hadde et annet faglig perspektiv.

Lærer å organisere arbeidet

Det snakkes ofte om at man ikke har nok ressurser i skolen. Ingrid Johnsen Hogstad mener det også handler om hvordan man bruker de ressursene man har.

– I vår kontakt med skoler, ser vi at det er forskjellige måter å organisere det miljøterapeutiske arbeidet. I grunnskoler i Sunndal jobber de for eksempel mer i miljøteam, og kan dermed arbeide mer systematisk. Tredjeåret på vernepleierutdanninga lærer studentene mye om systemarbeid og hvordan man kan organisere arbeidet, forteller Ingrid.

Flere ansetter

Gjennom forsknings- og undervisningsprosjektet Vernepleieren i skolen (VIS) har man også sett at vernepleieren er attraktiv.

– Vår doktorgradsstipendiat i VIS holder på med analyser av ansettelser av vernepleiere i skolen over tid, og det ser foreløpig ut til å være en jevn økning av ansettelser. Skolen kan også være en attraktiv arbeidsplass blant annet fordi det er greie arbeidstider, mener Ingrid Johnsen Hogstad.

Førsteamanuensis Ingrid Johnsen Hogstad sammen med studieleder ved vernepleierutdanninga Hege Bakken
Førsteamanuensis Ingrid Johnsen Hogstad sammen med studieleder ved vernepleierutdanninga Hege Bakken. Hege har fått mange henvendelser fra folk som ønsker å søke vernepleierutdanning i det siste.

Studer vernepleie til høsten

Les mer om vernepleierstudiet på heltid ved studiested Molde eller på deltid ved studiested Kristiansund. 

Visste du at det er mulig å ta praksisperioden i vernepleie på seilskuta Christian Radich?

Vernepleiestudenter starter studentbedrifter med drahjelp fra næringslivet

Emneord: vernepleie, vernepleierutdanning, jobb, arbeidsliv
Publisert 9. apr. 2025 09:04 - Sist endret 20. okt. 2025 09:15