Vernepleier-praksis på seilskute

Det var til Tanzania de egentlig hadde tenkt seg, vernepleierstudentene Anders og Andreas, men usikkerheten rundt pandemien gjorde at de planene gikk over bord. Men via førsteamanuensis Anne Botslangen fikk de høre om et kjempespennende livsmestringsprosjekt for ungdommer kalt Windjammer.

“Det var Anne som via en bekjent tipset oss om Windjammer-prosjektet. Dette er et tilbud til ungdommer som står utenfor arbeid eller skole og som i regi av prosjektet deltar som mannskap på seilskuta Christian Radich”, forteller Anders Myran. Som understreker at selv om dette kan høres ut som en ferie så var det langt fra nettopp det.

Ingen ferietur – var der for å lære

“Det er mye som skal forberedes før en reiser ut på tokt. Vi hadde mange møter med Windjammer-folka i forkant. Det er viktig at vi som er der som voksenpersoner er der for ungdommene og gir dem den tryggheten de trenger.”

Studentene reiste først med fly til Gran Canaria for så å seile mot Azorene og videre til Cadiz og så gjennom Gibraltarstredet til Middelhavet for til slutt å ende opp i Allicante.

Utfordrende bare å være ombord

For mange av ungdommene så var det krevende bare å være på ei skute, forteller Anders.

“Tenk deg at du sliter med sosial angst og så skal du være fire uker ute på havet på ei seilskute sammen med fullt av andre folk. Det er ingen steder å gjemmes seg unna. Om du blir sliten så må du komme gjennom det Det ligger mye mestring bare i det å holde ut”.

Bratt læringskurve

Selv om de hadde praksisen sin på ei seilskute så hadde ikke gutta noen erfaring fra det utover fritidsbåt. De to første ukene skulle egentlig gå med til opplæring, men på grunn av dårlig vær var det det faste mannskapet som måtte trå til. Etter hvert kunne ungdommene, på skuta kalt “windjammere” ta mer del i arbeidet.  

“Det var artig å se utviklingen deres. Noen er mer praktisk anlagt, mens andre er mer teoretiske. Vi skulle på en strukturert måte jobbe med mestring og selvfølelse og bruke positiv forsterkning, alt dette er verktøy du lærer som vernepleierstudent”. 

Helt fantastisk å være uten telefon

Da de satte seil mistet alle om bord i skuta kontakten med omverden i ti dager. For mange ville nok det å sitte å se på telefonen fort blitt en måte å bruke dagen på, men nå måtte de greie seg uten. Det gikk over all forventning, mener Anders.  

“De unge i dag sitter jo på telefon hele tida, men takla det vanvittig bra. Det var godt å kjenne på hvordan det var å leve i nuet. Du rakk ikke å tenke over at du var uten telefon. Det skjedde noe nytt hele tida og vi brukte tida til å lære å bli medseilere”. 

På ei skute har alle en rolle og en funksjon

“Det er mye som må gjøres på ei skute. Det hjelper ikke at en er dårlig. Det faste mannskapet sa at sjøsyke ikke er en sykdom, men en tilstand. Noen må alltid stå ved ror eller holde utkikk, om noen ikke ser en container som flyter i sjøen så kan det få konsekvenser for alle om bord. Det tror jeg var med på å skape en fellesskapsfølelse. Hensikten med dette prosjektet er å hindre utenforskap og det at vi kan være med å bidra til det er helt fantastisk.”

Interessert i å studere vernepleie?

Sjekk ut vernepleierstudiet på Høgskolen i Molde. (Søknadsfrist 15. april)