Anne Madeleine Botslangen

• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Erfaringer med Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hollingsholm gård.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Skaret.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Skaret.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Helping children to discover and make the most of their abilities.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Helping children with special needs to discover and make the most out of their abilities.
• Botslangen, Anne Madeleine (2018). Historiske endringer og utviklingstrekk.
• Botslangen, Anne Madeleine & Birkeland, Erik (2018, 19. april). Sikkerhetssjekk i app : slik gjør de turen tryggere med ny teknologi.  Romsdals budstikke.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017, 18. april). App for å dokumentere sikkerhetsvurderinger før padling.. [TV].  NRK Møre og Romsdal. Vis sammendrag

  Utvikling av applikasjon for smarttelefoner for å dokumentere sikkerhetsvurderinger før aktivitet.

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Brosjyre/turprogram Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU) 2018. Vis sammendrag

  Brosjyre/turprogram FTU 2018

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU): Stall Eriklia, Julearrangemnet.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017, 05. april). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU, Hollingsholm gård. [Internett].  Panorama.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017, 04. april). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hollingsholmen gård. [TV].  NRK Møre og Romsdal.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Holmarka besøksgård Besøksgård og Romsdalsmuseet.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Hundetjønna.
• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, Sommerfest Romsdalsmuseet. Vis sammendrag

  Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, sommerfest på Romsdalsmuseet. Ansatte og studenter (17) ved Høgskolen i Molde bidro som frivillige.

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, samarbeid med Møre og Romsdal Idrettskrets om Paraidrettskveld.. Vis sammendrag

  Paraidrettskveld

• Botslangen, Anne Madeleine (2017). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede, tur og aktivteter ved Øverlandsvannet.
• Olsen, Kai & Botslangen, Anne Madeleine (2017). App for å styrke sikkerheten. Romsdals Budstikke..  ISSN 0806-5160.
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Den Psykiatriske pasient. En begrepshistorisk studie (poster).
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. (Poster).
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. Vernepleieren som samfunnsaktør.. Vernepleierportalen. . doi: http://vernepleierportalen.no/friluftsliv-tilrettelagt-utviklingshemmede-vernepleieren-samfunnsaktor/
• Botslangen, Anne Madeleine (2016, 06. november). Grenseløs idrettsdag, Kristiansund. [Internett].  Vernepleierportalen. Vis sammendrag

  Møre og Romsdal Idrettskrets var arrangør. Vernepleierstudenter deltok med tilrettelegging av aktiviteter.

• Botslangen, Anne Madeleine (2016). Historiske endringer i psykiatriens pasientbegrep. www.historieblogg.no.
• Botslangen, Anne Madeleine (2016). På spor etter rett ord. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.  ISSN 0332-6470.  53(1), s 36- 38 Vis sammendrag

  Forskningsintervjuet: På spor etter rett ord. Pasient eller borger? Diskusjoner om begrepene belyser maktforhold, mener Anne Botslangen.

• Botslangen, Anne Madeleine & Erichsen, Vibeke (2015). Den psykiatriske pasient. En begrepshistorisk studie.
• Botslangen, Anne Madeleine & Jones, Ann (2015, 20. september). Fra gal til klient. [Radio].  NRK P2 - Språkteigen. Vis sammendrag

  De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp. I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones.

• Botslangen, Anne Madeleine; Stormyr, Olav & Brock-Utne, John G. (2013). Opdøl asyl, I: Kjell Erik Strømskag; Guttorm Eldøen; Trond-Are Johnsen & Mads Langnes (red.),  Sjukehusbyen Molde : 1713-2013.  Romsdalsmuseet.  ISBN 978-82-90251-87-6.  Kapittel.  s 106 - 157
• Botslangen, Anne Madeleine (2011). Den psykiatriske pasient - en begrepshistorisk studie.
• Botslangen, Anne Madeleine (2000). Kunnskapsdimensjonen i vernepleie : en studie av profesjoners forming gjennom utdanningssystemet. Arbeidsnotat (Høgskolen i Molde). 2000:3. Vis sammendrag

  Det har vært et overordnet siktemål med denne oppgaven å søke en dypere forståelse for velferdsstatens utvikling og endring. Jeg har vært opptatt av sammenhenger mellom kunnskapsutvikling og samfunnsforhold. Det er lagt vekt på den kunnskap profesjoner utvikler og gjøre bruk av, og kunnskapens betydning for profesjonalisering. Dette har jeg søkt å belyse ved å se på forholdet mellom profesjoner i helse- og sosialsektoren. Jeg har lagt til grunn et historisk perspektiv der profesjoner antas å preges av ulike erfaringer og organisasjonsformer, nedfelt i form av verdier og normer, og kultur og maktforhold. Disse representerer viktige forskjeller i de enkelte yrker sin kunnskapsbasis og identitet. Jeg har spesifikt vært opptatt av motsetninger som kan føres tilbake til kunnskapsgrunnlaget. Mitt inntak har i hovedsak vært utdanningssektoren ut fra at det i stor grad er der rekruttene til velferdsstatens yrker får sin formelle kunnskap. Blant velferdsstatens mange profesjoner har jeg valgt å studere vernepleierne. Dette er en ung og forholdsvis ny utdanning og yrkesgruppe. Den ble etablert i en fase av velferdsstatens utvikling preget av sentralisering, spesialisering og differensiering. Med Abbotts begrepsapparat kan man karakterisere vernepleie som konstruert for en ledig jurisdiksjon (1988). Senere er utdanningen og yrket rekonstruert i faser av velferdsstatens utvikling preget av desentralisering, av spesialisering og differensiering. Vernepleie ble valgt fordi yrket og utdanningen ble etablert under bestemte forutsetninger, og siden rekonstruert under endrede samfunnsforhold. I slike prosesser har motsetninger som kan føres tilbake til kunnskapsgrunnlaget kommet til uttrykk. Slike motsetninger kom til å representere dilemma i vernepleie som også ser ut til å være sentrale dilemma i velferdsstatens utvikling. Hovedfokus har vært vernepleiere og defineringen av deres kunnskapsgrunnlag. Noen slike kunnskapsprosesser har relevans for å analysere noen motsetninger, konflikter og dilemma knyttet til yrket. En forutsetning har vært at kunnskap er sosialt konstruert, og at det ikke er gitt hvilke yrker den knyttes til. På denne måten gis kunnskap betydning for profesjonalisering og definering av nye yrkesroller. Et trekk ved vernepleie var mangel på egen kunnskap. Et annet trekk var at yrket rettet seg mot arbeid i en del av velferdsstaten som må kunne sies å ha vært preget av mangel på både kunnskap og utdannet personale. Vernepleiere har i hovedsak hatt sitt arbeid i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Denne omsorgen belyser kanskje spesielt godt grunnleggende dilemma i velferdsstaten mellom hjelp og disiplin. Foucault er en av få teoretikere som har forholdt seg prinsipielt til denne typen problematikk, og noen av hans begrep og perspektiv har kommet til å påvirke min måte å tenke på. De senere årene har man imidlertid sett en dreining i retning av at vernepleiere arbeider i andre sektorer og med andre brukergrupper. Dette utviklingstrekket, sammen med den kritikk som har vært reist mot deler av vernepleiernes kunnskapsgrunnlag, har gjort det interessant å gå nærmere inn på vernepleiernes kunnskapstradisjoner. Med sikte på å utdype forståelsen for kunnskapsdimensjonen har det vært fruktbart å trekke inn noen vitenskapsteoretiske motsetninger med hensyn til kunnskapens karakter. Et av mine funn er at slike kunnskapsteoretiske kontroverser avleires i yrkeskunnskapen til vernepleiere og bidrar til å skape spenninger. Vernepleiere var på leting etter sitt særegne kunnskapsgrunnlag. Atferdsanalyse, basert på behavioristiske tradisjoner, kom til å gi retning for vitenskapeliggjøring av vernepleie. Denne type tenkning gjorde det mulig å oppnå resultat i det som framsto som den resultatløse omsorg, noe som nok bidro til å skape tillit til vernepleie. (Sammendraget er forkortet.)

Se alle arbeider i Cristin