Ralf Kirchhoff

• Oksavik, Jannike Dyb & Kirchhoff, Ralf (2024). Hvordan opplever ledere i sykehus egen kompetanse? I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 72–84.
• Djupvik, Alf Roger; Aarseth, Turid & Kirchhoff, Ralf (2024). Profesjonsbyråkrati, styringsparadigmer og lederroller i endring . I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 25–47.
• Kirchhoff, Ralf; Bøyum-Folkeseth, Linda & Oksavik, Jannike Dyb (2024). Tilsynsperspektivet på ledelse innen tvungen somatisk helsehjelp. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 105–128.
• Solberg, Mads & Kirchhoff, Ralf (2023). Media Representations of Healthcare Robotics in Norway 2000-2020: A Topic Modeling Approach. Social science computer review. ISSN 0894-4393. doi: 10.1177/08944393231212251. Fulltekst i vitenarkiv
• Liepelt, Silje; Sundal, Hildegunn & Kirchhoff, Ralf (2023). Team experiences of the root cause analysis process after a sentinel event : a qualitative case study. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 23. doi: 10.1186/s12913-023-10178-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Root cause analysis (RCA) is a systematic approach, typically involving several stages, used in healthcare to identify the underlying causes of a medical error or sentinel event. This study focuses on how members of a Norwegian RCA team experience aspects of an RCA process and whether it complies with the Norwegian RCA method. Method: Based on a sentinel event in which a child died unexpectedly during childbirth in a Norwegian hospital in 2021, the following research questions are addressed: 1. What was the RCA team’s experience of the RCA process? 2. Was there compliance with the Norwegian RCA method in this case? A case study was chosen out of the desire to understand complex social phenomena and to allow in-depth focus on a case. Results: The result covered three main themes. The first theme related to the hospital’s management system and aspects of the case that made it challenging to follow all recommendations in the Norwegian RCA guidelines. The second theme encompassed external and internal assessment. The RCA team was composed of members with methodological and medical expertise. However, the police’s involvement in the case made it complex for the team to carry out the process. The third and final theme covered intrapersonal challenges RCA team members faced. Team members experienced various challenges during the RCA process, including being neutral, dealing with role-related challenges, grappling with ambivalence, and managing the additional time burden and resource constraints. As anticipated in the RCA guidelines, the team’s ability to remain neutral was tested. Conclusion: The findings of this study can help stakeholders better comprehend how an inter-professional RCA teamwork intervention can affect a healthcare organization and enhance the teamwork experience of healthcare staff while facilitating improvements in work processes and patient safety. Additionally, these results can guide stakeholders in creating, executing, utilizing, and educating others about RCA processes.

• D'Angelo, Egidio Niclas; Hara, Karen Walseth; Halvorsen, Kristin & Kirchhoff, Ralf (2023). General practitioners’ description of functioning in sickness certificates. Social Sciences & Humanities Open. 8(1). doi: 10.1016/j.ssaho.2023.100676. Fulltekst i vitenarkiv
• Oksavik, Jannike Dyb; Solbjør, Marit; Kirchhoff, Ralf & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2021). Games of uncertainty: the participation of older patients with multimorbidity in care planning meetings - a qualitative study. BMC Geriatrics. ISSN 1471-2318. 21. doi: 10.1186/s12877-021-02184-z. Fulltekst i vitenarkiv
• Oksavik, Jannike Dyb; Aarseth, Turid; Solbjør, Marit & Kirchhoff, Ralf (2021). 'What matters to you?' : normative integration of an intervention to promote participation of older patients with multi-morbidity - a qualitative case study . BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 21, s. 1–15. doi: 10.1186/s12913-021-06106-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Interventions in which individual older patients with multi-morbidity participate in formulating goals for their own care are being implemented in several countries. Successful service delivery requires normative integration by which values and goals for the intervention are shared between actors at macro-, meso- and micro-levels of health services. However, health services are influenced by multiple and different institutional logics, which are belief systems guiding actors’ cognitions and practices. This paper examines how distinct institutional logics materialize in justifications for patient participation within an intervention for patients with multi-morbidity, focusing on how variations in the institutional logics that prevail at different levels of health services affect vertical normative integration. Methods: This qualitative case study of normative integration spans three levels of Norwegian health services. The macro-level includes a white paper and a guideline which initiated the intervention. The meso-level includes strategy plans and intervention tools developed locally in four municipalities. Finally, the micro-level includes four focus group discussions among 24 health professionals and direct observations of ten care-planning meetings between health professionals and patients. The content analysis draws on seven institutional logics: professional, market, family, community, religious, state and corporate. Results: The particular institutional logics that justified patient participation varied between healthcare levels. Within the macro-level documents, seven logics justified patients’ freedom of choice and individualization of service delivery. At meso-level, the operationalization of the intervention into tools for clinical practice was dominated by a state logic valuing equal services for all patients and a medical professional logic in which patient participation meant deciding how to maintain patients’ physical abilities. At micro-level, these two logics were mixed with a corporate logic prioritizing cost-efficient service delivery. Conclusion: Normative integration is challenging to achieve. The number of institutional logics in play was reduced downwards through the three levels, and the goals behind the intervention shifted from individualization to standardization. The study broadens our understanding of the dynamic between institutional logics and of how multiple sets of norms co-exist and guide action. Knowledge of mechanisms by which normative justifications are put into practice is important to achieve normative integration of patient participation interventions.

• Melbye, Marita Christina Susanne & Kirchhoff, Ralf (2020). Tverrprofesjonell in situ simulering på intensivavdelingen - erfaringer blant leger og sykepleiere. Inspira – tidsskrift for anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere. ISSN 0809-9707. s. 13–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det å handle korrekt og effektivt i krevende og uventede situasjoner, er ofte avgjørende for faglig forsvarlig pasientbehandling i intensivavdelinger. In situ simulering kan være en god pedagogisk metode for trening av situasjoner som krever høyt nivå av teamfungering. For at slik simulering skal gi et godt læringsutbytte må den være godt planlagt og organisert. Egenskaper ved læringsmiljøet vil være forhold som kan påvirke individuell og kollektiv læring på kort eller lang sikt. Hensikt: Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer leger og sykepleiere har med tverrprofesjonell in situ simulering ved intensivavdelinger. Hovedfokuset var å utforske organisering av in situ simulering og egenskaper ved læringsmiljøet. Metode: Studien har et kvalitativt design. Data er samlet inn via tre fokusgruppeintervju med totalt tre leger og elleve sykepleiere. Datamaterialet er analysert inspirert av Malteruds modifiserte versjon av systematisk tekstkondensering. Resultat: To meningsbærende enheter ble identifisert. Den første meningsbærende enheten «Organisering av tverrprofesjonell in situ simulering ved intensivavdelinger» består av underkategoriene «In situ simulering er ulikt organisert for leger og sykepleiere» og «Egen og andres roller i teamtreningen». Den andre meningsbærende enheten «Egenskaper ved læringsmiljøet av betydning for læring ved tverrprofesjonell in situ simulering» består av underkategoriene «Sårbarhet i simuleringssituasjonen» og «Fasilitator og læringsmiljøet». Konklusjon: Studien viser at deltakerne har ulike erfaringer med tverrprofesjonell simulering ved intensivavdelinger i forhold til organiseringen og læringsmiljøet. Studien kan bidra til at leger og sykepleiere på intensivavdelinger blir mer bevisst på betydningen av å trene på teamarbeid sammen gjennom in situ simulering. Den kan skape økt forståelse for at både deltakere og fasilitator er av betydning for å skape et godt læringsmiljø under simulering. Studien kan være aktuell for ledere som har ansvar for kvalitetsforbedringsarbeid og pasientsikkerhet. Funnene kan ha overførbarhet til andre typer avdelinger som benytter in situ simulering som pedagogisk verktøy.

• Frisvoll, Inger Cecilie; Aarseth, Turid & Kirchhoff, Ralf (2020). Å skrive ut pasienter til kommunene - faglig rasjonalitet under press? . Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 6(3), s. 1–15. doi: 10.18261/issn.2387-5984-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar opp hvordan beslutninger om når en pasient kan utskrives fra sykehus for å få oppfølging i hjemkommunen, fattes. Bakgrunnen er samhandlingsreformens forventning om økt behandlingsansvar for kommunene, økt formalisering av hvordan utskrivning skal skje og observert nedgang i liggetid. Hovedtyngden av forskningslitteraturen omhandler hvordan samhandlingsreformen har påvirket kommunehelsetjenesten. Vi ser på hva som skjer på sykehusene, før pasientene meldes utskrivningsklare til kommunene. Med grunnlag i kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse ses kjennetegn ved legenes utskrivningsbeslutninger i lys av regel- og konsekvensorienterte beslutningsmodeller. Samlet bekrefter svarene fra legene, både i den kvalitative og kvantitative undersøkelsen, deres muligheter til å fatte individuelle og faglig baserte utskrivningsbeslutninger. Forsterkningen av formelle rammer for utskrivningsbeslutninger synes å ha liten betydning. Prosedyrekravene forvaltes av sykepleierne; legene synes ikke å oppfatte at reguleringene begrenser suvereniteten til de rent faglige vurderingene. Samtidig tyder våre funn på at individuelle faglige vurderinger er under press og at forhold internt i sykehuset kan ha betydning for hvilke utskrivningsbeslutninger som fattes. Flertallet mener pasientene skrives ut på riktig tidspunkt, men mange kjenner seg igjen i situasjoner der pasienter har blitt skrevet ut for tidlig. Nøkkelord: Samhandlingsreform, utskrivninger, sykehusleger, kommunehelsetjeneste, rasjonelle beslutningsmodeller, mixed methods

• Oksavik, Jannike Dyb; Kirchhoff, Ralf; Sogstad, Maren Kristine Raknes & Solbjør, Marit (2020). Sharing responsibility: Municipal health professionals' approaches to goal setting with older patients with multi-morbidity - a grounded theory study. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 20(141). doi: 10.1186/s12913-020-4983-3. Fulltekst i vitenarkiv
• Oksavik, Jannike Dyb & Kirchhoff, Ralf (2019). Moralsk stress blant sykepleiere i medisinske og kirurgiske avdelinger. Nordisk sygeplejeforskning. ISSN 1892-2678. 9(2), s. 118–127. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2019-02-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fremtidsprognoser tilsier at det blir mangel på helsepersonell i Norge og i den vestlige verden. Det å ta vare og holde på kvalifisert helsepersonell er dermed viktig. I studien rettes søkelyset mot moralsk stress, og faktorer som kan ha sammenheng med opplevelsen av moralsk stress hos sykepleiere i sykehusavdelinger. Resultatene baserer seg på en tverrsnittstudie besvart av 247 sykepleiere våren 2017. Vi anvendte måleinstrumentet Moralsk stress termometeret. Dataanalysen ble gjort ved korrelasjon, t-test og multippel regresjon. Resultatene indikerer at moralsk stress var utbredt blant sykepleiere. Sykepleiere opplevde mer moralsk stress i medisinske enn i kirurgiske avdelinger. Kontekstuelle faktorer som avdelingstilhørighet og opplevelse av utilstrekkelig bemanning, hadde mer betydning for moralsk stress enn individuelle faktorer som alder, utdanningsnivå og antall år i jobben. Siden kontekstuelle faktorer hadde mest betydning, anbefaler vi at ledelsen i sykehusavdelinger setter inn tiltak for å redusere moralsk stress.

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Aarseth, Turid (2019). Management and reforms in the Nordic hospital landscape. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 33(5), s. 588–604. doi: 10.1108/JHOM-07-2018-0183. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: The purpose of this paper is to give a comprehensive and updated analysis of the available academic literature (2000–2016) on management and reforms in the Nordic hospital landscape. Design/methodology/approach: A systematic literature review was conducted by searching articles in Scopus database, as well as applicable journals. Findings: The vast majority of the Nordic articles are relatively coherent on the following: first, the reforms have created a change in the manager role or rather there are new expectations about the content of the manager role. Second, the reforms entail tension between profession and administration. Doctors who are managers identify themselves primarily as doctors, implicating that the medical logic has not competed out by an administrative logic. Third, the reforms have brought new opportunities for nurses. Still, nurse managers perceive tension between the profession and administration. Fourth, new public management (NPM) is often the framework or background for understanding change in hospitals or manager roles in the articles. Fifth, the majority of the articles are focusing on management as a general key concept. Research limitations/implications: The search was limited to the period 2000–2016 and have only included articles published in English. There are several limitations around these choices: first, research published in a language other than English (i.e. Norwegian, Swedish, Finnish or Danish) are excluded. Second, it may take years before consequences of hospital reforms have impact on management and manager roles. Some of the articles are published relatively shortly after the implementation of the reform. Third, many factors in a reform have impact on management or manager roles, thus it is challenging to give simple explanations. Practical implications: The authors would welcome a more pluralistic approach, and contributions that are not quite so busy describing and criticizing the NPMization of hospitals and management. In particular, the authors look forward to more research on how other reform trends, such as NPG, affect management in hospitals. Originality/value: This review summarizes the literature on how academic literature (2000–2016) – in a Nordic reform context – has dealt with management in hospitals. The study reflects upon the academic literature per se. There are tendencies to explore reforms and management with some conceptual equivalence. Keywords: public sector, hospital managers, hospital management, roles, hospital reform

• Bøyum-Folkeseth, Linda & Kirchhoff, Ralf (2018). Endringer i klageregler : stor økning i klager etter samhandlingsreformen? I Hogset, Heidi; Berge, Dag Magne & Dale, Karl Yngvar (Red.), Det regionale i det internasjonale : fjordantologien 2018. Universitetsforlaget. ISSN 9788215031217. s. 155–166. doi: 10.18261/9788215031224-2018-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi diskuterer rettssikkerhetsmessige aspekter ved endringene i klageregler for pasienter i primærhelsetjenestene. Endringene synes ikke å ha ført til økt rettssikkerhet for pasienter.

• Huby, Guro Øyen; Cook, Ailsa & Kirchhoff, Ralf (2018). Can we mandate partnership working? Top down meets bottom up in structural reforms in Scotland and Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC). ISSN 1568-4156. 26(2), s. 109–119. doi: 10.1108/JICA-11-2017-0041. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose Partnership working across health and social care is considered key to manage rising service demand whilst ensuring flexible and high-quality services. Evidence suggests that partnership working is a local concern and that wider structural context is important to sustain and direct local collaboration. “Top down” needs to create space for “bottom up” management of local contingency. Scotland and Norway have recently introduced “top down” structural reforms for mandatory partnerships. The purpose of this paper is to describe and compare these policies to consider the extent to which top-down approaches can facilitate effective partnerships that deliver on key goals. Design/methodology/approach The authors compare Scottish (2015) and Norwegian (2012) reforms against the evidence of partnership working. The authors foreground the extent to which organisation, finance and performance management create room for partnerships to work collaboratively and in new ways. Findings The two reforms are held in place by different health and social care organisation and governance arrangements. Room for manoeuvre at local levels has been jeopardised in both countries, but in different ways, mirroring existing structural challenges to partnership working. Known impact of the reforms hitherto suggests that the potential of partnerships to facilitate user-centred care may be compromised by an agenda of reducing pressure on hospital resources. Originality/value Large-scale reforms risk losing sight of user outcomes. Making room for collaboration between user and services in delivering desired outcomes at individual and local levels is an incremental way to join bottom up to top down in partnership policy, retaining the necessary flexibility and involving key constituencies along the way.

• Kirchhoff, Ralf; Bøyum-Folkeseth, Linda; Gjerde, Ingunn & Aarseth, Turid (2016). Samhandlingsreformen og fastlegene – et avstandsforhold? Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 2(2), s. 95–106. doi: 10.18261/ISSN.2387-5984-2016-02-04. Vis sammendrag

  Samhandlingsreformen stiller forventninger til at fastlegene i større grad skal integreres både horisontalt og vertikalt i helsetjenesten. Med utgangspunkt i tre ulike perspektiver analyserer artikkelen hvorvidt disse forventninger er innfridd. Policyperspektivet, som tar utgangspunkt i analyser av policydokument og fastlegeforskriften, viser at reformen i liten grad har utfordret fastlegens selvstendige rolle i kommunen. Det nye avtalesystemet rommer heller ikke strukturer og mekanismer som sikrer vertikal og horisontal integrasjon. Kommuneperspektivet, som understøttes av intervjudata fra kommunale ledere på ulike nivåer, viser at det er krevende for den enkelte kommune å styre fastlegene via avtaleverket og forskrift om fastlegeordning i kommunene. Respondenter i vårt materiale viser mye velvilje og interesse for å utvikle samarbeidet med legetjenesten i tråd med samhandlingsreformens ambisjoner. Samtidig uttrykkes skuffelse over fastlegenes manglende involvering, og det synes langt på vei å være akseptert at fastlegene står «utenfor» den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fastlegeperspektivet, der vi har analysert svar fra fastleger i forbindelse med tilsyn, bekrefter bildet av fastlegene som noe distanserte i forhold til reformen og dens virkemidler.

• Kirchhoff, Ralf & Berg, Helen (2016). Bruk av videokommunikasjonsteknologi i hverdags- og/eller telerehabilitering. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 11(2), s. 174–183. doi: 10.4220/Sykepleienf.2016.57820. Vis sammendrag

  The proportion of elderly is growing in the Norwegian population, and will in the foreseeable future constitute the majority of the population that will have the greatest needs for municipal care. Video communication technology (VCT) used in the context of reablement / telerehabilitation can facilitate access to nursing staff in a municipality, and enable users to stay at home longer. Objective: Generate knowledge that is transferable to Norwegian municipalities and to make use of VCT and reablement in primary care. By choosing the perspective of the patient, the care personnel and the employer, we want to present knowledge which can be transferred and used by Norwegian municipalities. Methods: Scoping review with searches in the databases CINAHL, Science Direct and Pubmed. Analysis of 11 empirical studies was conducted. Results: The scoping review shows that older patients (≥ 67 years), are mainly satisfied with reablement where VCT has been applied. From an employer's perspective, one should take into account that not everybody among the care personnel will be positive towards this type of service, although many studies also show relatively high satisfaction in the aforementioned group. It is essential that necessary support and training is provided to patients and care personnel, before municipalities establish such services. Conclusion: More municipalities should try out VCT in the context of reablement / telerehabilitation. More research is needed to determine whether this type of service will function equally well in Norway, as one has experienced abroad.

• Kirchhoff, Ralf & Ljunggren, Birgitte (2016). Aspects of Equality in Mandatory Partnerships - From the Perspective of Municipal Care in Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC). ISSN 1568-4156. 16(2), s. 1–8. doi: 10.5334/ijic.2025. Vis sammendrag

  Introduction: This paper raises questions about equality in partnerships, since imbalance in partnerships may effect collaboration outcomes in integrated care. We address aspects of equality in mandatory, public-public partnerships, from the perspective of municipal care. We have developed a questionnaire wherein the Norwegian Coordination Reform is an illustrative example. The following research question is addressed: What equality dimensions are important for municipals related to mandatory partnerships with hospitals? Theory/methods: Since we did not find any instrument to measure equality in partnerships, an explorative design was chosen. The development of the instrument was based on the theory on partnership and knowledge about the field and context. A national online survey was emitted to all 429 Norwegian municipalities in 2013. The response rate was in total 58 percent (n = 248). The data were mainly analysed using Principal component analysis. Results: It seems that the two dimensions “learning and expertise equality” and “contractual equality” collects reliable and valid data to measure aspects of equality in partnerships. Discussion: Partnerships are usually based on voluntarism. The results indicate that mandatory partnerships, within a public health care system, can be appropriate to equalize partnerships between health care providers at different care levels.

• Grimsmo, Anders; Kirchhoff, Ralf & Aarseth, Turid (2015). Samhandlingsreformen i Norge. Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), s. 3–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Rutle, Adrian; Fagerland Simonsen, Kent Inge; Schaathun, Hans Georg & Kirchhoff, Ralf (2015). Model-driven software engineering in practice: A content analysis software for health reform agreements. Procedia Computer Science. ISSN 1877-0509. 63, s. 545–552. doi: 10.1016/j.procs.2015.08.383. Vis sammendrag

  The Coordination Reform of 2012 requires Norwegian municipalities and regional health authorities to enter into legally binding service agreements. Although several research projects have been undertaken to analyse the implications of this reform, there is no central database where researches can be given access and analyse the service agreements. In this paper we present how we use model-driven software engineering and user-centric design in an initial development of an information system designed to allow researches to access and analyse service agreements. For this project, it was crucial to discuss the requirements of the system with domain-experts at a high level of abstraction in order to elicit feedback so that the development could proceed at a fast pace and in the right direction. Furthermore, given time and resource constraints, we elected to use a model driven approach using automatic code generation coupled with high-productivity frameworks. In this way we were able to create prototypes so that the developers could get fast feedback from the domain-experts and improvements could be implemented with minimal effort.

• Brekk, Åge & Kirchhoff, Ralf (2015). Hvor ble det av pasienten i samarbeidsavtalene? Nordiske organisasjonsstudier. ISSN 1501-8237. 17(3), s. 37–62. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nøkkelord: samhandlingsreformen, brukermedvirkning, iverksetting, samarbeidsavtaler. Keywords: The Coordination Reform, user participation, implementation, service agreements.

• Kirchhoff, Ralf; Grimsmo, Anders & Brekk, Åge (2015). Kommuner og helseforetak - ble de enige om noe? Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 18(2), s. 125–141. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Ralf & Nesset, Erik (2014). Tyske og norske sykehusleger i Norge - ulike syn på faglig oppdatering? Det mangfaldige kvalitetsomgrepet. Fjordantologien 2013. Forlag1. ISSN 978-82-8285-078-0. s. 195–220.
• Kirchhoff, Ralf (2011). Tilhørighet til arbeidsplassen: en komparativ studie av tyske og norske sykehusleger i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 52(2), s. 181–210. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirchhoff, Ralf (2010). Forskjeller i opplevelse av arbeidsmiljøet blant norske og tyske overleger i Norge :. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 27(1/2), s. 87–104. Vis sammendrag

  Behov for høyt kvalifisert helsepersonell i Norge, og et smidigere regelverk for godkjenning av legenes utdanning og praksis innenfor EØS-området, har lagt grunnlaget for en økende arbeidsmigrasjon av utenlandske leger til Norge. En gjennomgående problemstilling i artikkelen er hvorvidt og på hvilke områder legenes bakgrunn har betydning for deres vektlegging av ulike aspekt ved psykososialt arbeidsmiljø. Hovedfunnene fra en survey våren 2009 viser at nasjonal bakgrunn har betydning i forhold til overleger sin opplevelse av tidspress og administrativt arbeid. Tyske overleger opplever i mindre grad tidspress som et problem enn norske overleger. Samtidig opplever tyske overleger større problemer med administrativt arbeid enn norske overleger

Se alle arbeider i Cristin

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (2024). Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-3708-1. 253 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (2024). Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring. I Kirchhoff, Ralf; Vik, Erlend & Ødegård, Atle (Red.), Helseledelse : om utfordringer og lederroller i endring . Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3708-1. s. 13–22.
• Ryan, R.; Wolfenden, Luke; Shepperd, Sasha; Cumpston, M.; Parkhill, A. & Merner, B [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2023). Why we need a new Cochrane Thematic Group on Person-centred care, Health Systems and Public Health. Vis sammendrag

  Background: Person-centred health and public health systems are systems in which healthcare providers, managers, and planners involve consumers/service users as partners in planning, delivering, and evaluating services. Such approaches are key to ensuring that health and public health systems interventions meet the needs of consumers and other stakeholders, and promote engagement, empowerment, and equity. Person-centred approaches are also necessary for safe, high-performing, sustainable and resilient health, and public health systems and are key to achieving the health-related Sustainable Development Goals. In recognition of this, Cochrane has agreed to establish a Thematic Group in this area. Goal of the Thematic Group: To collaborate in providing leadership and expertise to support Cochrane’s production of priority syntheses on person-centred health and public health systems, and working to ensure more effective, equitable, and accessible systems for all. Key contributions of the Thematic Group: The Thematic Group brings together the expertise of Cochrane Effective Practice and Organisation of Care (EPOC), Cochrane Consumers and Communication (CCC), and Cochrane Public Health (CPH) to: • Provide strategic leadership on review priorities within the Thematic Group scope, working with diverse stakeholders. • Advance methods to support evidence synthesis in complex areas that meet the needs of stakeholders. This may include the use of logic models to articulate intervention pathways and shape syntheses, syntheses of qualitative evidence, and approaches for coproducing syntheses with stakeholders. • Contribute to knowledge translation and evidence-informed decision making for personcentred care, health, and public health systems, drawing on implementation science and other relevant disciplines. • Share and strengthen capacity with partners in the Global South. Conclusions: By integrating evidence on person-centred health systems and public health, this new Thematic Group will contribute to understanding the interconnectedness between health systems, public health, and personal, social, and environmental contexts to promote healthy lives and well-being for all people. Relevance and importance to consumers: Patients, carers, and families are central to the concept of person-centred health and public health systems. This Thematic Group will contribute to advancing this perspective, identifying review priorities from the perspectives of consumers and building an evidence base for decision-making.Transformation of Cochrane systems and processes for evidence synthesis

• Bjåen, Bjørgulf K. (avisa Vårt Land) & Kirchhoff, Ralf (2021). Pandemien river i Norge - men ingen flere intensivplasser. [Avis]. https://www.vl.no/nyheter/2021/12/17/pandemien-river-i-norge.
• Kjølås, Bibbi & Kirchhoff, Ralf (2021). Intervju om helseledere i Møre og Romsdal. [Radio]. NRK Møre og Romsdal.
• Kirchhoff, Ralf & Solberg, Mads (2020). A framework for policy research on governmental trust and AAL-technology: a proposal.
• Kirchhoff, Ralf (2020). Koronakrisen – om å gjøre det rette, også når det er tvil. Gemini. ISSN 0802-085X.
• Solberg, Mads & Kirchhoff, Ralf (2019). Robotteknologi og helse – en retrospektiv innholdsanalyse av norske avisartikler fra 2000 til 2018.
• Oksavik, Jannike Dyb; Kirchhoff, Ralf; Solbjør, Marit & Sogstad, Maren Kristine Raknes (2018). Multimorbidity and patient involvement.
• Bøyum-Folkeseth, Linda & Kirchhoff, Ralf (2017). Endringer i klageregler – stor økning i klager etter samhandlingsreformen?
• Kirchhoff, Ralf; Kongshaug, Arnhild Vestnes & Vadset, Tove Bjørnland (2017). Self-Assessment of Intensive Care Nurses’ Team Performance Compared with Intensive Care Nursing Students. Prehospital and Disaster Medicine. ISSN 1049-023X. 32. doi: 10.1017/S1049023X17005817.
• Kirchhoff, Ralf; Aarseth, Turid & Vik, Erlend (2017). Management and reforms in the Nordic hospital landscape - A literature review.
• Haugan, Idun & Kirchhoff, Ralf (2016). Kommunene er uforberedt på velferdsteknologi. [Fagblad]. gemini.no.
• Huby, Guro Øyen & Kirchhoff, Ralf (2016). Bestemor med brukket rygg i helsetjenestenes hinderløype. Dagsavisen. ISSN 1503-2892.
• Ljunggren, Elin Birgitte & Kirchhoff, Ralf (2015). Equality in partnerships: The Coordination Reform in Norway.
• Kirchhoff, Ralf (2015). Samhandling i støpeskjeen - kunnskap og forskning om samhandlingsreformen.
• Kirchhoff, Ralf & Berg, Helen (2015). Scoping review: Hverdagsrehabilitering og videokommunikasjon.
• Kirchhoff, Ralf & Ljunggren, Elin Birgitte (2015). Equality in partnerships. The Coordination Reform in Norway. International Journal of Integrated Care (IJIC). ISSN 1568-4156. 15(5).
• Kirchhoff, Ralf & Berg, Helen (2015). Videokommunikasjon i hverdagsrehabilitering.
• Brekk, Åge & Kirchhoff, Ralf (2014). Hvor ble det av pasientene i samarbeidsavtalene?
• Kirchhoff, Ralf & Ljunggren, Elin Birgitte (2014). Kunnskapsglidning: Likeverdig kunnskap i helseforetak og kommuner.
• Kirchhoff, Ralf & Ljunggren, Elin Birgitte (2014). Towards inter-organizational equality? The Coordination Reform in Norway.
• Kirchhoff, Ralf (2013). Tyskland og Norge - to syn på kvalitet i helsesektoren?
• Kirchhoff, Ralf (2013). Samarbeidsavtaler til statistikkformål.
• Kirchhoff, Ralf (2013). Foreløpige analyseresultat basert på avtaletekstene fra tre tjenesteavtaleområder.
• Kirchhoff, Ralf & Grimsmo, Anders (2013). Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen - forløpige resultat fra arbeidspakke 1 (avtalene).
• Kirchhoff, Ralf (2010). Management contexts and their relevance on physicians organizational commitment. A comparative study of German and Norwegian hospital physicians in Norway.
• Kirchhoff, Ralf (2009). Utenlandske forskere i Norge: ulike erfaringer og noen fellestrekk. Vis sammendrag

  Foredraget tok utgangspunkt i aktuell forskning rundt temaet mobilitet og mottak av utenlandske forskere i Norge. Egen forskning rundt mottak av utenlandske leger (tyske) i Norge og disse legenes erfaringer ble formidlet.

• Kirchhoff, Ralf (2008). German physicians' perceived working experiences in Sweden and Norway. Vis sammendrag

  The purpose of this paper is to examine whether German physicians' perceived working experiences in Norway or Sweden differ from those countries.

• Kirchhoff, Ralf (2008). Hva er forskning? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056.
• Kirchhoff, Ralf (2007). Tyske og norske leger - når kultur teller/ikke teller. Vis sammendrag

  Phd-prosjektet reiser spørsmål om kulturbakgrunn, sett i forhold til norsk nasjonal kultur, har betydning for profesjonsutøvelse i en sykehuskontekst. Jeg tar utgangspunkt i tyske leger som har arbeidsmigrert til Norge i perioden 2002 ¿2006. Teori-/hypotesetilnærmingene i prosjektet sees i hovedsak i lys av Geert Hofstedes begrepsapparat (Hofstede, 1991). Her skal jeg gjøre rede for hvordan jeg metodisk har tenkt å utforske hvordan og under hvilke betingelser kulturforskjeller teller/ikke teller i en norsk sykehuskontekst. I den forbindelse har jeg avledet enkelte hypoteser, og som jeg håper forskningsprosjektet skal gi noen svar på.

• Kirchhoff, Ralf (2007). Konfirmasjon ? Styrer pengene ungdommenes verdivalg? Fri tanke. ISSN 1500-3388. Vis sammendrag

  Konfirmasjon er et høydepunkt i mange unge voksnes liv. At noen ungdommer favoriserer enkelte konfirmasjonsvarianter på grunnlag av økonomiske motiv har hittil ikke vært fremme i den offentlige debatt. Hvor mange ungdommer som velger sitt konfirmasjonsalternativ på grunn av økonomiske overveielser, vet forskningen lite om. Det er imidlertid en kjent sak i mange ungdomsmiljøer at de tror de får best økonomisk utbytte ved å velge det som foreldre/slekta forventer av dem. I Norge vil det i en rekke byer og steder bety kristelig konfirmasjon. Det at ungdommene tror det er slik, behøver ikke å bety at det er slik. Konfirmasjonspengeundersøkelsen fra Ålesund gir noen svar.

• Kirchhoff, Ralf (2006). Konfirmasjon ? Styrer pengene ungdommenes verdivalg? Vis sammendrag

  Konfirmasjon er et høydepunkt i mange unge voksnes liv. At noen ungdommer favoriserer enkelte konfirmasjonsvarianter på grunnlag av økonomiske motiv har hittil ikke vært fremme i den offentlige debatt.

• Kirchhoff, Ralf (2005). EU-kontor med fokus på vestnorske interesser. Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. Vis sammendrag

  Kommuner som ikke er medlemmer i Vest-Norges Brusselkontor og medlemskommuner mener at det er mer hensiktsmessig at kommunen bruker brusselkontoret enn å bygge opp egen kompetanse på området.

• Pukstad, Brita; Oestvang, Janne; Ingebrigtsen, Erik; Lenschow, Harald; Onsøyen, Lars E. & Kirchhoff, Ralf [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2020). Ph.d.-administrative støttesystemer. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
• Vadset, Tove B.; Kongshaug, Arnhild Vestnes & Kirchhoff, Ralf (2016). Best mulig forberedt - evaluering av simulatorbasert samtrening i intensiv sykepleie. NTNU i Ålesund. Fulltekst i vitenarkiv
• Hall-Lord, Marie Louise; Marhaug, Gudmund; Hoffmann, Bjørn; Ballangrud, Randi; Lunde, Birgitta Hansen & Olsen, Marit [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2015). Rapport fra arbeidsgruppe Pasientsikkerhet. NTNU, HiST, Høgskolen i gjøvik, Høgskolen i Ålesund.
• Blindheim, Kari; Kirchhoff, Ralf & Dahl, Berit Misund (2014). Helse og læring. Høgskolen i Ålesund. ISSN 978-82-92186-51-0. Vis sammendrag

  Det helsefremmende - og sykdomsforebyggende perspektivet er sentralt i arbeidet mot barn og unge for å utvikle gode oppvekstsvilkår. Det er en sammenheng mellom den enkelte elevs helse, skolemiljø og skoleprestasjoner og det er derfor viktig at skolehelsetjenesten og skolen samarbeider om å styrke elevens helse og læringsmuligheter. Opplevelse av sammenheng (OAS) er et sentralt begrep i Antonovsky sin salutogene helsefremmingsmodell. OAS er ikke det samme som helse, men det er sterkt relatert til helse, spesielt psykisk helse. Lav opplevelse av sammenheng samsvarer med dårlig skoletrivsel. Prosjektets mål var gjennom å kartlegge elevenes helse og læringsvariabler i vid forstand å fremme helse og læring i barne- og ungdomsskolen. Dataene baserer seg på en tverrsnittstudie som ble foretatt 2010. Måleinstrumentet var et spørreskjema som hadde 72 spørsmål angående helse, læring og kontekstuelle faktorer. Utvalget besto av elever på 7. og 10. trinn ved barne- og ungdomsskolene i Ålesund kommune. Totalt 677 elever deltok i undersøkelsen. De fleste elevene mener at de har svært god /god helse, men samtidig rapporterer 8 % av jentene på 7. trinn og 18 % av jentene på 10. trinn at de har hodepine mer enn en dag i uken. 22 % av jentene på 10. trinn har vondt i skuldrer og nakke en dag i uken og 10 % hver dag. 26 % av jentene på 7. trinn og 28 % av jentene på 10. trinn har vansker med å sove fra en gang i uken til hver dag. For guttene er frekvensen av hodepine og vondt i skuldrer og nakke noe lavere, men 14 % av guttene på 10. trinn har søvnproblemer mer enn en gang i uken. En betydelig andel av elevene føler seg stresset og stresset øker med alderen. De fleste føler seg glade, men det er også en del som føler seg lei og sliten og det øker med alder. 53 % av elevene på 7. trinn og 44 % av elevene på 10. trinn ser frem til å gå på skole de fleste morgenene. Det er viktig å merke seg at 25 % av elevene på 7. trinn og 30 % av elevene nesten aldri eller aldri gleder seg til å gå på skolen, men det kommer ikke frem av studien hva som er grunnen til det.

• Kirchhoff, Ralf (2013). Tyske sykehusleger i Norge i et institusjonelt perspektiv. Universitetet i Bergen.
• Kirchhoff, Ralf (2007). Konfirmasjonspenger : en undersøkelse om ålesunderes forhold til konfirmasjonspenger. Høgskolen i Ålesund. ISSN 9788292186367.
• Kirchhoff, Ralf (2002). Hvorfor valgte de HIÅ som studiested? : Studiestart 2002/2003. Høgskolen i Ålesund. ISSN 8292186158.
• Kirchhoff, Ralf (1996). Kandidatundersøkelse - høgskolene i Finnmark, våren 1994. Høgskolen i Finnmark. ISSN 82-7541-196-3.
• Kirchhoff, Ralf (1990). Frikommuneforsøket - En analyse av arbeidstakerorganisasjoners deltakelse og gjennomslag i offentlig prøvevirksomhet. Universitetet i Bergen.

Se alle arbeider i Cristin