Kildene kan være lærebøker, tidsskriftartikler, aviser, monografier, tekst på internett eller andre e-ressurser, kildekode til programvare, forelesninger, foredrag, bilder, film, lydopptak e. l. Uansett hva kilden er, skal den refereres. Om du siterer arbeid som du selv har skrevet og levert inn tidligere, må dette også referes.
Det er ikke lov å skrive av eller bruke "klipp-og-lim" uten å oppgi hvor det er hentet fra. Det skal gå klart fram hvilke kilder du har benyttet deg av. Det skal ikke gis inntrykk av at andres tanker, idéer, synspunkter og resultater er ens egne. Derfor er det et krav at du skal referere og sitere på en klar og hederlig måte hver gang du benytter deg av en kilde.
Å bruke referanser viser at du anerkjenner andre forfatteres arbeider, at du har lest faglitteratur om emnet og at du kan sette arbeidet inn i større faglig sammenheng. Det viser også at du kan referanseteknikk og det gir leseren mulighet til å finne igjen kildene som er brukt.
Referanser til muntlig stoff skrives ikke i litteraturlisten. I utgangspunktet refereres det heller ikke til muntlig stoff en har overhørt, f.eks. i forelesninger. Der det er nødvendig, kan en bruke fotnoter til å referere, f.eks. "NRK Dagsrevyen, 20.1.04". Der en har mottatt muntlig hjelp, kan en i artikler gi takk i artikkelens etterord (Acknowledgement). I større rapporter legges slike takksigelser til forordet.
Alle faglige påstander som ikke er dine egne skal dokumenteres. Det gjelder sitater, parafraser og henvisninger. Det er ikke nødvendig å oppgi kilder for stoff som er allment kjent og akseptert. Her ved HiMolde har vi utarbeidet retningslinjer for bruk av referanser og skriving av litteraturlister.
Åndsverkloven beskytter opphavspersonen og sier at det er lov å sitere fra åndsverk i samsvar med god skikk og i den utstrekning det er formålstjenlig, se opphavsrett hos Kopinor.
Det er etablerte akademiske normer for kildebruk og kildehenvisninger. Åndsverkloven og de akademiske normene overlapper og utfyller hverandre. Det er ikke alltid lett å si hvor grensen går mellom dem. Det er ikke nok å la være å gjøre noe ulovlig, god akademisk skikk skal overholdes.
Fusk
Feil i eller manglende kildeangivelse kan regnes som plagiat og regnes som fusk. Høgskolen vil behandle alle saker hvor det foreligger mistanke om fusk etter høgskolens Retningslinjer for behandling av saker om fusk.
Studentene har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i regelverket for eksamen. Hvis man er i tvil om man siterer og refererer på riktig måte, må man snakke med faglærer eller ansatte på biblioteket. Studenter skal fylle ut og levere obligatorisk egenerklæring i forbindelse med innlevering av studiepoenggivende oppgaver og hjemmeeksamen.
Alle studiepoengsgivende oppgaver skal leveres elektronisk i henhold til Retningslinjer for elektronisk innlevering og publisering av studiepoengsgivende studentoppgaver. Høgskolen bruker plagiatkontrollverktøy som sjekker elektronisk innleverte oppgaver mot tekst som er tilgjengelig på internett.
Reaksjon og konsekvenser
Fusk og forsøkt på fusk reguleres av Universitets- og høyskoleloven § 4-7 og § 4-8. Medvirkning til fusk er behandlet i § 4-8 tredje ledd.
Loven gir hjemmel for annullering av eksamen/prøve og/eller utestenging i inntil to semester av studenten. Ved utestenging fratas studenten retten til å avlegge eksamen/prøve ved alle universiteter og høgskoler i Norge i utestengingsperioden. Saker ved mistanke om fusk legges fram for og avgjøres av høgskolens klagenemnd.