Oppbygging og gjennomføring (2022–2025)

Informasjon om studiet

Informasjon om studiet

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng (stp.). 90 stp. er knyttet til teoristudier og 90 stp. til kliniske studier. Studiets organisatoriske oppbygging skal sikre sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis, og understøttes av læringsutbyttebeskrivelsene. Studieprogrammet er organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte.

Første studieår: har fokus på grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid.

Andre studieår: har fokus på sykepleie til mennesker med akutt, kritisk og langvarig sykdom.

Tredje studieår:  har fokus på komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt administrativ og organisatorisk ledelse av grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden. Bacheloroppgaven i sykepleie er et forskningsprosjekt som gjennomføres i siste studieår.

Ferdighetstrening og simuleringsaktivitet: følger progresjonen i alle tre studieår og utføres ved sentrene på  Campus Molde og ved Storhaugen helsehus i Kristiansund.

Helselogistikk: Som en del av profilen til Høgskolen i Molde får alle studenter ved studieprogrammet kompetanse i logistikk.

Eksamen philosophicum for helsefag: - er innarbeidet i studiet for at studentene skal kjenne til ulike vitenskapsteoretiske retninger som preger synet på sykepleie.

Bachelorprogrammet er satt sammen av 11 overordnede emner, som utgjør 180 stp over tre studieår.  De ulike emnene kan inneholde både teori og kliniske studier. Noen emner er gjennomgående - som betyr at de integreres med de andre emnene gjennom alle tre år. Studieprogrammet bruker digital læringsplattform, hvor studentene har tilgang på all informasjon i studiehverdagen.

Teoretiske studier (90 stp.) omfatter sykepleiefaglige, naturvitenskapelige, etiske, filosofiske, vitenskapsteoretiske og samfunnsvitenskapelige tema. Undervisning, veiledning, selvstudier og ulike studentaktive metoder skal hjelpe studenten til å integrere de ulike fagområder til en helhet.

Kliniske studier (90 stp.) gjennomføres i det kliniske feltet utenfor utdanningsinstitusjonen og delvis som simuleringsaktivitet. Formålet med kliniske studier er læring i autentiske omgivelser og pasientnære situasjoner, samt i ferdighetstrening, simulering og i refleksjon over praksis i henhold til forskriftene fra 2019 (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2019-03-15-412). Kliniske studier er fordelt over hele studieløpet.

Innhold og oppbygging av studiet

Studiets kompetanseområder

Bachelor i sykepleie har i samsvar med Forskrift om nasjonale retningslinje for sykepleie følgende kompetanseområder:

  • Helse, sykdom og sykepleie

  • Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

  • Tjenesteutvikling og innovasjon

  • Teknologi og digital kompetanse

De ulike kompetanseområder gjenspeiles i studiets læringsutbytte, og den faglige sammenheng og progresjon kommer frem av læringsutbyttebeskrivelsene i emnene gjennom de tre studieår.

Sluttkompetanse - bachelorgrad sykepleie

Forskrift om nasjonale retningslinjer for sykepleieutdanningen og Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialutdanningene, legger sentrale føringer på hvilke læringsutbytter som kan forventes og kreves for at sykepleierstudenter skal oppnå offentlig godkjenning etter gjennomført bachelorgrad i sykepleie. For å oppnå sluttkompetanse og bachelorgrad i sykepleie ved høgskolen i Molde må studenten har oppnådd forskriftenes læringsutbytter.

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng (stp.). 90 stp. er knyttet til teoristudier og 90 stp. til kliniske studier. Studiets organisatoriske oppbygging sikrer sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis, på en måte som understøtter læringsutbyttebeskrivelsene. Sykepleierens kompetanse består av integrasjon mellom teoretiske og kliniske studier.

Studieprogrammet i både teori og i kliniske studier, er organisert fra det grunnleggende til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående temaer er: etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Organiseringen av studiet sikrer ivaretakelsen av forskriftenes krav i alle tre studieår. Første året skal omfatte grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid. Andre året skal omfatte sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom. Tredje året skal omfatte komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt ledelse av tverrfaglige grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden.

Teoretiske studier

Teoriundervisningen (90 stp.) omfatter sykepleiefaglige, naturvitenskapelige, etiske, vitenskapsteoretiske og samfunnsvitenskapelige tema. Undervisning, veiledning, selvstudier og studentaktive metoder skal hjelpe studenten til å integrere de ulike fagområder for å forstå hvilke utfordringer og problemer pasienter har. Dialog og aktiv deltakelse fra studentene er en forutsetning for optimal læringsutbytte og det teoretiske fundamentet skal danne grunnlag for at studentene skal kunne utføre kvalifisert sykepleie i de kliniske studier.

Kliniske studier

Kliniske studier (90 stp.) er den delen av utdanningen som foregår utenfor utdanningsinstitusjonen og delvis i simuleringsenhet, og som er veiledet av ansatte ved sykepleieutdanningen eller sykepleiere i det kliniske feltet. De kliniske studier er knyttet til alle kompetanseområdene for sykepleieutdanningen og læringsutbyttebeskrivelsene styrer innholdet og omfanget av de kliniske studiene. Gjennom alle 3 studieår vil de kliniske studier ha nærhet til aktuell teori og sykepleieutdanningen har en struktur som skaper nærhet mellom studenten, utdanningsinstitusjonen og det kliniske feltet. Både den enkelte student/studentgruppe og det kliniske feltet sikres kontinuitet og oppfølgingen av lærer fra bachelorutdanningen. Det en forutsetning at studenten deltar aktivt i undervisningen. Ved starten av hver periode i det kliniske feltet har studenten forventningssamtale med lærer og veileder i det kliniske feltet. Hensikten er utveksling av forventninger til læringsprosess og veiledning, og konkretisering av studentens erfaringer fra tidligere. Forberedelsesnotat er et krav til studentene.

Lengere perioder i det kliniske feltet med veiledning fra høgskolen og klinikken, har som formål å gi studentene innsikt og erfaring som er sentral i utøvelse av sykepleieryrket. Det er krav om at veileder i det kliniske feltet skal ha minst bachelorutdannig innen helse- og sosialområdet, fortrinnsvis sykeleier, og bør som hovedregel ha formell veiledningskompetanse.

Strukturen for bachelorutdannig i sykepleie ivaretar kravet fra kunnskapsdepartementet om to perioder i klinikken av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse - og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil i løpet av studietiden ha to perioder med døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter, og det er lagt til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier omfatter følgende arenaer:

  • Generell medisin og medisinske spesialiteter

  • Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

  • Psykisk helse og psykiatri

  • Eldreomsorg og geriatri

  • Svangerskaps- og barselomsorg

  • Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie

  • Hjemmesykepleie

Det kan også legges til rette for kliniske studier ved andre relevante praksisarenaer.

Turnus

Innen store deler av sykepleietjenesten er læresituasjoner aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne helge-kvelds- og nattevakter i de kliniske studier.

Det varierer om studenten selv utarbeider vaktturnus eller om den er utarbeidet av høgskolen eller klinikken. Dersom turnus utarbeides av studenten, skal det gjøres i løpet av 1. uke og godkjennes av veileder fra høgskolen. Når vaktturnusen foreligger er den en forpliktende avtale mellom studiested og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid for at veileder i det kliniske feltet skal kunne veilede og evaluere studenten.

Antrekk i kliniske studier

Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved aktuelt praksissted (HiMolde kvalitetssystem)

Organisering og læringsformer

Arbeidsformer

  • Utvikle et selvstendig og livslangt forhold til læring.

Læring skjer individuelt, kulturelt og i samhandling med studenter, lærere og i praksisfeltet. For at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte, er det lagt til rette for et aktivt læringsmiljø og variasjon i læringsaktivitetene. Det legges stor vekt på fysisk tilstedeværelse i emnene, slik at aktiv dialog og deltakelse fremmer optimalt læringsutbytte. Utvikling av kommunikasjon- og relasjonskompetanse er gjennomgående læringsmål i seg selv. Det teoretiske fundamentet skal danne grunnlag for at studentene skal kunne forstå, formidle og utføre kvalifisert sykepleie i de kliniske studier. De varierte læringsaktivitetene, er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelsene i studieprogrammet. Pedagogiske metoder utvikler seg stadig mot mer studentaktive metoder, og i den sammenheng er programmet i en innovativ utvikling.

  • Studenter med særskilte behov

Høgskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiesituasjonen individuelt for studenter med særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3, femte ledd. Tilretteleggingen må ikke føre til en senkning av de faglige kravene som stilles i de enkelte emnene.

  • Obligatorisk tilstedeværelse

Studentene må påregne en total arbeidsinnsats på rundt 40 timer per uke, utregnet utfra retningslinjene for ECTS (European Credit Transfer System). Autorisasjonskravene etter fullført grad, gjør at det er obligatorisk tilstedeværelse gjennom store deler av studieprogrammet.

Kliniske studier:  - direkte samhandling med pasienter og pårørende, simulering, ferdighetstrening, og forberedelse til og refleksjon over praksis har  krav om 100 % obligatorisk tilstedeværelse. Kliniske studier utgjør gjennomsnittlig 30-35 timer per uke, ved fravær fra kliniske studier og simulering utover 10 % må dette tas igjen.

Teoriundervisning og gruppearbeid:  skal også være gode læringsarenaer og har derfor krav om minimum 70 % tilstedeværelse. Studenter med mer enn 30 % fravær i et emne trekkes fra eksamen. Dette innebærer at studenten har brukt opp ett av tre eksamensforsøk i det aktuelle emnet. Studenten må selv melde seg opp til nytt eksamensforsøk.

Tillitsvalgte studenter: kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i kliniske studier/simulering der det er frammøteplikt, når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke kommer i konflikt med gjennomføring av midt- og sluttvurdering av studentens kliniske studier.

 

Praksis

Kliniske studier utgjør en integrert del av sykepleieutdanningen og er beskrevet i forskriften under § 23. Praksisstudier . 

Kliniske studier (90 stp.) utgjør 50% av studiet og gjennomføres i det kliniske feltet utenfor utdanningsinstitusjonen, normalt i kommunene på Nordmøre og Romsdal, samt i spesialisthelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal -HF, (HMR - HF) . Formålet med kliniske studier er læring i autentiske omgivelser og pasientnære situasjoner, samt i ferdighetstrening, simulering og i refleksjon over praksis. Studentene veiledes av praksislærere ved sykepleieutdanningen i nært samarbeid med sykepleiere som arbeider i det kliniske feltet. 

Strukturen for Bachelorutdanning i sykepleie ivaretar kravet fra kunnskapsdepartementet om to perioder i klinikken av minst syv ukers varighet, hvorav én periode skal være i kommunale helse - og omsorgstjenester og én periode i spesialisthelsetjenesten. Studentene vil i løpet av studietiden ha to perioder med døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter, og det er lagt til rette for at studenten får erfaring med både poliklinisk-, dag- og døgnbehandling i pasientens behandlingskjede i spesialisthelsetjenesten.

Kliniske studier omfatter følgende arenaer:

  • Generell medisin og medisinske spesialiteter

  • Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter

  • Psykisk helse og psykiatri

  • Eldreomsorg og geriatri

  • Svangerskaps- og barselomsorg

  • Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie

  • Hjemmesykepleie

Det kan også legges til rette for kliniske studier ved andre relevante praksisarenaer. 

Tildeling av praksisplasser: Høgskolen i Molde har ansvar for å skaffe praksisplasser, dvs at du som hovedregel ikke kan skaffe praksisplass selv.

Utarbeiding av turnus: Sykepleietjenesten er en døgnkontinuerlig tjeneste og læresituasjoner er aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne helge- kvelds- og nattevakter i de kliniske studiene der studentens turnus utarbeides i samarbeid mellom partene. Når vaktturnusen foreligger, er den en forpliktende avtale mellom studiested og student.

Antrekk: Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved aktuelt praksissted (HiMolde kvalitetssystem).

Legemiddelhåndtering: Studentene har et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og å følge kravene i Forskrift om legemiddelhåndtering utfra ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell § 5 annet ledd og forskriften § 4 fjerde ledd. 

Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske studier, jfr. § 3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Taushetsplikt: Alle studenter skal undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell. Lovens kapittel 5, §§ 21 – 29. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid og omfatter også alle sosiale medier. Studenter inngår i tillegg et taushetsløfte med Høgskolen i Molde, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

Krav til studieprogresjon

Normalt skal arbeidskrav, tester og eksamener være godkjent og bestått for å kunne gå videre til påfølgende studieår og praksisperiode.

Ferdighetstest skal være godkjent for å få bestått Emne SKH101 kliniske studier: Fagutøvelse av sykepleie i sykehjem/omsorgssenter.

Kliniske studier skal være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen i påfølgende skoleår.

Evaluering av studiet

Studieprogrammet gjennomfører en periodisk studieprogramevaluering minimum hvert 6. år der representanter fra arbeidslivet, studenter og eksterne sakkyndige bidrar i evalueringene. 

Studiekvalitet: 2. års studentene gir tilbakemelding om studiekvaliteten på sykepleieutdanningen/år via nasjonal undersøkelse "Studiebarometeret", der formålet er å øke studiekvaliteten og gi nyttig informasjon til høyskoler/universiteter, studenter og andre. Resultatene gir HIMolde mulighet til å gjøre forbedringer i studieprogrammet.

Studentene kan gi tilbakemelding på studiet ved semestervise evalueringer, i jevnlige kvalitetsteammøter, ved representasjon i avdelingsstyret og andre råd og utvalg som arbeider med studiekvalitet.

Det er etablert studieprogramråd med representanter fra arbeidslivet, faglig og administrativt ansatte og studenter. Studieprogramrådet skal gi studieleder og dekan råd om utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og læringsmiljøet.

Nasjonale reguleringer

Helsepersonell-loven

Lov om helsepersonell regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske studier, jfr. § 3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Sykepleie skal som annet helsepersonell utføre arbeidet med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut i fra sykepleierens kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Lov om helsepersonell.

Taushetsplikt

Taushetsplikten for sykepleiere er, på samme måte som for annet helsepersonell, innført for at pasienten skal føle seg trygg for at det som kommer fram i behandlingssituasjonen ikke blir brakt videre til utenforstående og uvedkommende.

Før kliniske studier starter, må alle studenter undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (helsepersonell-loven). Lovens kapittel 5, §§ 21 – 29 omfatter taushetsplikt og opplysningsrett.

Studenter i kliniske studier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Helsepersonell-loven 1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med kliniske studier og omfatter også alle sosiale medier.

Studenter inngår i tillegg en avtale med Høgskolen i Molde, et taushetsløfte, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

Legemiddelhåndtering

Forskrift om legemiddelhåndtering Forskriften gir studentene et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og for å etterleve forskriften ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell § 5 annet ledd og forskriften § 4 fjerde ledd.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethet

Sykepleiestudiet er omfattet av Forskrift om skikkethet i høyere utdanning. Det foretas en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studietiden med en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier -  i tråd med vurderingskriteriene i forskriftens § 4.  

Se link - Skikkethetsvurdering https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859 

Autorisasjon

I lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. omhandles autorisasjon av helsepersonell. Formålet med autorisasjonen er å gi pasientene sikkerhet for at de som yter helsehjelp har den nødvendige kompetansen til de oppgaver som skal utføres. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som pr. i dag skal behandle de nødvendige søknader om autorisasjon.

Etter at kandidaten har mottatt vitnemål fra Høgskolen i Molde, sendes søknad til Statens autorisasjonskontor. Det kreves et saksbehandlingsgebyr som studenten skal betale selv.

Vurdering

Vurdering av studenten er bygd opp med en progresjon som i økende grad vektlegger studentens selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for aktivt å delta i den undervisning og det læringsmiljø høgskolen tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de aktuelle emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene gjennomføre ulike arbeidskrav og eksamener som skal leveres skriftlig.

Vurdering av kliniske studier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av de kliniske studiene og gjennomføres i ett samarbeid mellom lærerveileder og veileder i klinikken. For hver lengere periode i klinikken skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til studentens læringsutbytte. Ved den endelige vurdering skal det være minst to veiledere tilstede, fysisk eller via nettkontakt, en fra høgskolen og en fra det kliniske feltet. Ved tvil skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende.

NB Det er viktig å merke seg at teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske studier som en integrert del av disse. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplaner. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med kliniske studier. Perioden vurderes som en helhet. Får en student karakteren "Ikke bestått" i kliniske studier, må aktuell den periode i kliniske studier tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. I kliniske studier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger Eksamensforskrift § 8.4.

Varsel om fare for ”Ikke bestått” i kliniske studier

Hvis det oppstår tvil om perioden i de kliniske studier kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode, få skriftlig melding. Meldingen skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå perioden. Om studenten i slutten av perioden i de kliniske studier viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakter «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt.

 

Grunnlag for ”Ikke bestått”:

  • Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare

  • Svikt på et eller flere av læringsutbyttene som skal være bestått Klage

  • Kun ved formelle feil, jfr. eksamensforskriften § 12 og § 13.

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde (Eksamensreglementet).

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer. Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emneplaner. Hvert studieår må, som hovedregel, være bestått før studenten kan fortsette sine kliniske studier i neste studieår.

Generelle og praktiske opplysninger

Høgskolen i Molde bruker Canvas som læringsverktøy og det finnes mer utfyllende informasjon om generelle og praktiske opplysninger om Bachelorutdannig i sykepleie der.

Studiemodell

Høst 2022

Vår 2023

Høst 2023

Alternative studieløp andre og tredje studieår

Alternativ

Vår 2024

Høst 2024

Vår 2025

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2022 04:37:03