Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Informasjon om studiet

Bachelorutdanningen ved Høyskolen i Molde er praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert. Studieplanen er utarbeidet i tråd med Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanningene (2917) og Forskrift om nasjonalretningslinje for sykepleierutdanning (1919).  

 

Bachelorutdanningen i sykepleie er på 180 studiepoeng (stp), fordelt mellom teoristudier og kliniske praksisstudier. Studiets organisatoriske oppbygging skal sikre sammenheng, progresjon og integrering mellom teori og praksis. Studieprogrammets innhold er organisert slik at studentene gjennom egen læringsprosess, går fra det grunnleggende til det mer sammansatte i kompetanse og ferdigheter.

 

Første studieår har fokus på grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi, ledelse av eget arbeid, og eksamen phiosophicum for helsefag.

 

Andre studieår har fokus på sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og sykdom. Videre vektlegges sykepleierens pedagogiske og veiledende funksjon, ledelse og tverrprofesjonelt samarbeid. Folkehelse, reproduktiv helse og pediatrisk sykepleie inngår også i 2. studieår.  

 

Tredje studieår har fokus på sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, samt administrativ og organisatorisk ledelse av grupper og pasienters forløp i behandlingskjeden. Prosjektpraksis i helselogistikk, innovasjon og teknologi i helsetjenesten inngår i 3.studieår, samt gjennomføring av Bacheloroppgaven i sykepleie.

Innhold og oppbygging av studiet

Innhold og oppbygging av studiet 

Studiet går over seks semester og er inndelt i 15 emner som totalt utgjør 180 studiepoeng. Hvert studieår inneholder både teori og praksisstudier. Gjennomgående tema i utdanningen er etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse. Organiseringen av studiet ivaretar forskriftenes krav i alle tre studieår.

 

Første året omfatter grunnleggende sykepleie, anatomi, fysiologi og biokjemi og ledelse av eget arbeid, og sykepleie til mennesker på sykehejem og omsorgsenter. Andre året omfatter sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom med behov for medisinske, kirurgiske, hjemmebaserte og psykisk helsetjenester, samt folkehelsearbeid og pediatrisk sykepleie. Tredje året omfatter sykepleie ved komplekse og sammensatte pasienttilstander og sykdomsbilder, og sykepleierfunksjonen knyttet til faglig ledelse, tjenesteutvikling og innovasjon. Systematiske, kvalitetsforbedrende og kunnskapsbaserte arbeidsmetoder og formidling er også i fokus. Ferdighetstrening og simuleringsaktivitet blir benyttet som læringsaktiviteter i alle tre studieår, og gjennomføres både i Molde og i Kristiansund.   

Organisering og læringsformer

Arbeidsformer 

Utdanningen legger vekt på at studenten skal utvikle et selvstendig og livslangt forhold til læring, og tilbyr undervisning basert på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Undervisning og læringsaktiviteter vil variere i de ulike teori og praksisemnene, og framgår i de enkelte emneplanene. Høyskolen i Molde bruker CANVAS som sitt elektroniske læringsstøttesystem hvor studentene har tilgang på all informasjon i studiehverdagen sin. 

 

Obligatorisk læringsaktiviteter 

Ulike former for obligatoriske læringsaktiviteter er satt som krav for å ha rett til å framstille seg til eksamen, og for å delta i direkte i pasientrettet arbeid i praksisstudier. Ved digital deltagelse i arbeidskrav skal studenten ha videokamera på. De ulike arbeidskravene framkommer i de ulike emneplanene, jfr. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk.  

  

Forventet studieinnsats for en heltidsstudent er 40 timer per uke (utregnet utfra retningslinjene for ECTS -European Credit Transfer System). Krav om obligatorisk deltagelse i teoriundervisning og gruppearbeid krever minimum 70% tilstedeværelse av studenten og framkommer av emneplanen. Studenter med mer enn 30% fravær i et teoriemne, blir normalt trukket fra eksamen. 

 

I ferdighetstrening, simulering, og forberedelse til og refleksjon over praksis, kreves 90% obligatorisk tilstedeværelse. Ved fravær utover 10%, må fraværet tas igjen. 

 

Praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30-35 timer per uke. Ved fravær fra praksisstudier utover 10 %, må fraværet tas igjen. 

Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med praksisstudier. Får en student karakteren "Ikke bestått" i praksisstudier, må den aktuelle perioden i praksis tas om igjen før studenten kan fortsette videre i studiet. I praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger, se Forskrift om opptak, studier og eksamener ved HiMolde.  

 

 

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i praksisstudier og simulering der det er frammøteplikt, når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke fører til mangelfullt vurderingsgrunnlag for praksisveileder og praksislærer, eller kommer i konflikt med gjennomføring av forventnings-, midt- og sluttvurdering av studentens praksisstudier. 

 

Studenter med særskilte behov 

Høgskolen skal, så langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge studiesituasjonen individuelt for studenter med særskilte behov, jf. Universitets- og høyskoleloven (2005), § 4-3, femte ledd. Tilretteleggingen må ikke føre til at de faglige kravene som stilles i de enkelte emnene reduseres. 

 

Legemiddelhåndtering: Studentene har et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og å følge kravene i Forskrift om legemiddelhåndtering (2008) ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell (1999), §5 annet ledd og Forskrift om legemiddelhåndtering (2008), §4 fjerde ledd. 

Lov om helsepersonell (1999) regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske praksisstudier, jfr. §3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området.

Taushetsplikt: Alle studenter skal undertegne taushetsløfte jfr. Lov om helsepersonell (1999), kapittel 5, § 21–29. Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid og omfatter også alle sosiale medier. Studenter inngår i tillegg et taushetsløfte med Høgskolen i Molde, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet.

 

Både den enkelte student/studentgruppe og det kliniske praksisfeltet sikres kontinuitet og oppfølgingen av lærer fra bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde. Ved starten av hver praksisperiode, gjennomføres det en forventningssamtale, hvor både student, praksislærer og praksisveileder (en sykepleier) deltar. Hensikten med forventningssamtalen, er å avklare studentens, praksislærers og praksisveileders forventninger til læringsprosess og veiledning. Forventningssamtalen tar utgangspunkt i studentens forutsetninger for læring i praksis, og studentens tidligere praksiserfaringer. Det er et krav at studenten møter skriftlig forberedt, og deltar aktivt under forventningssamtalen. Det skal også gjennomføres en midt- og sluttvurderingssamtale, hvor student, praksislærer og praksisveileder deltar. Det er krav om at studentene møter skriftlig forberedt og deltar aktivt også i disse møtene.

• Generelle og praktiske opplysninger

Høgskolen i Molde bruker Canvas som digitalt læringsverktøy og det finnes mer utfyllende informasjon om bachelorutdanning i sykepleie der, samt på hjemmesiden til Høgskolen i Molde.

Praksis

 

Praksisstudier 

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng. Det blir lagt til rette for varieerte læringsaktiviteter i de ulike praksisemnene, dette går fram ab emneplanene for praksisstudier.

 

Praksisstudier gjennomføres på følgende arenaer: 

• Generell medisin og medisinske spesialiteter 

• Generell kirurgi og kirurgiske spesialiteter 

• Psykisk helse og psykiatri 

• Eldreomsorg og geriatri 

• Svangerskaps- og barselomsorg 

• Barnesykepleie og pediatrisk sykepleie 

• Hjemmesykepleie 

 

Det kan også legges til rette for praksisstudier ved andre relevante praksisarenaer som gjennomføres som prosjektpraksiser. Det er krav om 90% oppmøte i praksisemnene, jfr §38 og §43 i Forlsoft om opptak, studier og eksmaen ved Høgskolen i Molde- Vitenskapelig høgskole i logisitkk. Ved fravær utover 10% i praksisemne må fraværet tas igjen.  

 

Høgskolen i Molde benytter praksisplasser gjennom et tilrettelagt tilrettelagt et utvekslingsprogram gjennom ERASMUS (innenfor Europa), NORPLUS (innenfor Norden) og bilaterale avtaler i Danmark, USA, Australia, Etiopia, Belgia og New Zealand. Les mer om studieopphold i utlandet. 

 

 

Tildeling av praksisplasser: Høgskolen i Molde har ansvar for å skaffe praksisplasser, dvs at du som hovedregel ikke kan skaffe praksisplass selv.  

 

Antrekk i kliniske studier 

Studenten plikter å gjøre seg kjent med gjeldene regler for antrekk ved  

aktuelt praksissted (HiMolde kvalitetssystem) 

 

Veiledning 

Studentene skal i praksisstudiene normalt bli veiledet av sykepleier som bør ha veilederkompetanse og minst ett års erfaring som sykepleier. Annet personell med minimum tre-årig bachelorutdanning kan ha veiledningsansvar for studenter der dette er naturlig. Det er veileder på praksisplassen som har ansvar for å veilede studentene i praksisplassen sin spesialitet og egenart. Studentene skal i hovedsak følge praksisveileder sine vakter.  

Både den enkelte student/studentgruppe og praksisfeltet sikres kontinuitet og oppfølgingen av lærer fra bachelorutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Molde. Ved starten av hver praksisperiode gjennomføres det en forventningssamtale, hvor både student, praksislærer og praksisveileder deltar. Hensikten med forventningssamtalen, er å avklare studentens, praksislærers og praksisveileders forventninger til læringsprosess og veiledning. Forventningssamtalen tar utgangspunkt i studentens forutsetninger for læring i praksis, og studentens tidligere praksiserfaringer. Det er et krav at studenten møter skriftlig forberedt, og deltar aktivt under forventningssamtalen. 

Vurdering 

Alle praksisperioder blir vurdert til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i læringsutbytter og påkrevde arbeidskrav for emnet. Det er praksislærer som har hovedansvar for sluttvurderingen.  

 

Det gjennomføres en vurderingssamtale midtveis og en i slutten av hver praksisperiode. Ved tvil om studenten består praksis, skal studenten motta varsel så tidlig som mulig og få tilbud om samtale, jfr. §39, punkt 1-3 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk).  

Dersom det er fare for at studenten ikke vil bestå praksisperioden skal det gis skriftlig   varsel så snart som mulig. Slikt varsel skal gis senest tre uker før praksisperiodens slutt.   For praksisperioder på fem uker eller mindre skal varsel gis halvveis i perioden.   Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles   for å bestå praksisperioden.

Studenten skal få tilbud om samtale med praksisstedet og høgskolen der studenten   får svar på spørsmål om varselet og konsekvenser om studenten ikke består praksis.

Ved tvilstilfeller avgjør høgskolen om praksisperioden skal vurderes til bestått eller   ikke bestått.    Studenten kan også uten varsel på forhånd få prestasjonen vurdert til ikke bestått i   praksisemne, (jfr. §40 og §41 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved   Høgskolen i Molde – Vitenskapelig høgskole i logistikk)

 

  

Turnus: Sykepleietjenesten er en døgnkontinuerlig tjeneste og læresituasjoner er aktuelle hele døgnet. Studentene må derfor påregne å få turnus med både helge-, kvelds-, og nattevakter i de praksisstudiene der studentens turnus utarbeides i samarbeid mellom partene.  Det varierer om studenten selv får anledning til å utarbeide turnus selv, eller om turnus utarbeides av praksislærer eller praksisstedet. Dersom turnus utarbeides av studenten, skal det gjøres i løpet av 1. praksisuke og godkjennes av praksislærer fra høgskolen. Når turnusen er godkjent, er den en forpliktende avtale mellom studiested, praksislærer og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid for at praksisveileder skal kunne veilede og vurdere om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte for praksisperioden. 

Krav til studieprogresjon

Krav til studieprogresjon 

Det blir stilt krav til studieprogresjon. Kravene framkommer i emneplanene. Arbeidskrav og tester skal være godkjent og vurderingsordninger bestått innenfor ett studieår, for å kunne gå videre til påfølgende studieår. Studenter som ikke fyller kravene til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen sin. Ved overgang til nytt kull vil studieplanen for det nye kullet være gjeldende.  

Evaluering av studiet 

Studieprogrammet gjennomfører en periodisk studieprogramevaluering minimum hvert 6. år der representanter fra arbeidslivet, studenter og eksterne sakkyndige bidrar i evalueringene.  

 

Studiekvalitet: 2. års studentene gir tilbakemelding om studiekvaliteten på sykepleieutdanningen/år via nasjonal undersøkelse "Studiebarometeret", der formålet er å øke studiekvaliteten og gi nyttig informasjon til høyskoler/universiteter, studenter og andre. Resultatene gir HIMolde mulighet til å gjøre forbedringer i studieprogrammet. 

 

Studentene kan gi tilbakemelding på studiet ved semestervise evalueringer, i jevnlige kvalitetsteammøter, ved representasjon i avdelingsstyret og andre råd og utvalg som arbeider med studiekvalitet. 

 

Det er etablert studieprogramråd med representanter fra arbeidslivet, faglig og administrativt ansatte og studenter. Studieprogramrådet skal gi studieleder og dekan råd om utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og læringsmiljøet. 

 

Evaluering av studiet

Studieprogrammet gjennomfører en periodisk studieprogramevaluering minimum hvert 6. år der representanter fra arbeidslivet, studenter og eksterne sakkyndige bidrar i evalueringene. 

Studiekvalitet: 2. års studentene gir tilbakemelding om studiekvaliteten på sykepleieutdanningen/år via nasjonal undersøkelse "Studiebarometeret", der formålet er å øke studiekvaliteten og gi nyttig informasjon til høyskoler/universiteter, studenter og andre. Resultatene gir HIMolde mulighet til å gjøre forbedringer i studieprogrammet.

Studentene kan gi tilbakemelding på studiet ved semestervise evalueringer, i jevnlige kvalitetsteammøter, ved representasjon i avdelingsstyret og andre råd og utvalg som arbeider med studiekvalitet.

Det er etablert studieprogramråd med representanter fra arbeidslivet, faglig og administrativt ansatte og studenter. Studieprogramrådet skal gi studieleder og dekan råd om utvikling av kvaliteten i studieprogrammet og læringsmiljøet.

Nasjonale reguleringer

Helsepersonell-loven

Helsepersonelloven: Lov om helsepersonell (1999) regulerer virksomheten til sykepleiere, og gjelder også for studenter i kliniske praksisstudier, jfr. §3. Loven vektlegger kravet til forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og studenter sidestilles med autorisert helsepersonell på dette området. 

 

Taushetsplikt:  

Studenter i praksisstudier skal overholde helsepersonellenes bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsrett, se §§ 21 – 29 (Lov om helsepersonell1999). Taushetsplikten omfatter opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som studenter får vite om i egenskap av å være helsepersonell, og er ikke begrenset av arbeidstid. Det vil si at taushetsplikten fortsatt gjelder når studenten er ferdig med praksisstudier og omfatter også alle sosiale medier. 

Studenter inngår i tillegg en avtale med Høgskolen i Molde, et taushetsløfte, om å ikke videreformidle opplysninger de får om medstudenters personlige forhold. Brudd på taushetsløftet kan få konsekvenser for vurderinger av studentenes faglige kompetanse og skikkethet. 

 

 

Legemiddelhåndtering: Studentene har et individuelt ansvar for å kjenne til innholdet og å følge kravene i Forskrift om legemiddelhåndtering (2008) ut fra eget kompetansenivå i sykepleiestudiet. Det presiseres at studentene i hovedsak gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring, i tråd med Lov om helsepersonell (1999), §5 annet ledd og Forskrift om legemiddelhåndtering (2008), §4 fjerde ledd.  

Krav om skikkethet og autorisasjon

Skikkethetsvurdering 

Det blir stilt krav til skikkethet i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skjer gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studenten sine faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier jfr. §4 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. For mer informasjon, se Høyskolen i Molde sin nettside om skikkethetsvurdering.  

 

Autorisasjon 

Etter fullført utdanning vil kandidatene få tildelt autorisasjon, jfr. §48 i Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven).   

Vurdering

Vurdering av studenten vektlegger en progresjon i studentens evne til selvstendighet og ansvar for egen læring. Studenten har ansvar for å delta aktivt i og i det læringsmiljøet høgskolen tilbyr.

Vurdering av teoretisk kunnskap.

 

Det er lagt vekt på å variere vurderingsformene i samsvar med hvordan studenten kan oppnå forventet læringsutbytte i de ulike emnene. Vurderingsformene omfatter ulike arbeidskrav, skriftlige skoleeksamener, hjemmeeksamener (individuelt- og i gruppe), samt opponent- og respondentskap. Studenten vil gjennom alle tre årene vurderes i forhold til ulike arbeidskrav og eksamener.

 

Vurdering i kliniske praksisstudier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av studentenes kliniske praksisstudier og gjennomføres i ett samarbeid mellom praksislærer og praksisveileder. For hver praksisperiode over 6 uker skal praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i om studenten har oppnådd forventet læringsutbytte Ved den endelige vurderingen, skal det være minst to veiledere tilstede, fysisk eller digitalt, en fra høgskolen og en fra praksis. Ved tvil skal høgskolens veileder sin vurdering være avgjørende.

 

Teoretisk kunnskap blir vurdert i kliniske praksisstudier som en integrert del av de definerte læringsutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode. Vurderingsordningene er nærmere beskrevet i de ulike emneplanene. Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en periode med kliniske praksisstudier, og perioden vurderes som en helhet til bestått/ikke bestått. Får en student karakteren "Ikke bestått" i kliniske praksisstudier, må den aktuelle perioden i klinisk praksisstudie tas om igjen før studenten kan fortsette videre i studiet. I kliniske praksisstudier er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger, se Forskrift om opptak, studier og eksamener ved HiMolde. 

Varsel om fare for ”Ikke bestått” i kliniske studier

 

Hvis det oppstår tvil om studenten kan bestå en periode i de kliniske studier, skal studenten halvveis eller senest tre uker før avsluttet periode, få skriftlig melding. Meldingen skal gis skriftlig og angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå perioden. Om studenten i slutten av perioden i en kliniske praksisperiode viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått» selv om forutgående varsel ikke er gitt. Ved tvil om studenten består praksis gjelder Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

 

Grunnlag for ”Ikke bestått” i kliniske praksisstudier:

• Studentens atferd og handlinger setter pasientens liv og helse i fare

• Svikt på et eller flere av læringsutbyttene som skal være bestått

• Kun ved formelle feil, jfr. eksamensforskriften § 12 og § 13.

 

Organisering og gjennomføring av eksamener

Som eksamenskandidat har studenten ansvar for å kjenne til lover, forskrifter og regler knyttet til eksamen. Eksamener organiseres og gjennomføres innenfor rammene av gjeldende regler for høgskolen i Molde (Eksamensreglementet).

 

Høgskolen i Molde bruker ulike vurderingsformer.

Oversikt over eksamener, arbeidskrav og kliniske studier i hvert studieår finnes i de ulike emneplanene. Hvert studieår må, som hovedregel, være bestått før studenten kan fortsette sine kliniske praksisstudier i neste studieår.

 

Det blir stilt krav til skikkethet i yrket. Løpende skikkethetsvurdering skjer gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006), §4. For mer informasjon se høgskolen hjemmeside om Skikkethetsvurdering.