Oppbygging og gjennomføring (2024–2026)

Informasjon om studiet

Deltidsstudium 50 % over to studieår, på 2. syklus (mastergrads nivå). Studiested Molde, med semesterstart høst. VBU er en selvstendig videreutdanning (60 studiepoeng) og kan også bli valgt som en studieretning innenfor den tverrfaglige mastergraden i helse- og sosialfag, spesialisert i kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper, som tilbys av Høgskolen i Molde (HiM).

Siden 2007 har HiM tilbudt denne tverrfaglige videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge, som var et resultat av Helsedirektoratets oppdrag. Etableringen av dette studiet i 2007 var en nasjonal respons på Opptrappingsplanen for Psykisk Helse (1999 – 2006). En av de sentrale utfordringene innen arbeidet med barn og unge har vært behovet for en helhetlig tilnærming som krysser sektorgrenser og fagområder. VBU ble opprettet for å imøtekomme nettopp denne utfordringen, og navnet tydeliggjør at utdanningen er tverrfaglig og inkluderer psykiske og sosiale faktorer som påvirker barn og unges helse og mentale velvære.

Forholdet mellom psykisk helse blant barn og unge og deres livssituasjon har fått økt oppmerksomhet i de senere årene. Ifølge Folkehelserapporten for 2023 er psykiske utfordringer vanlige blant ungdom, med eksempler som den økende andelen jenter i alderen 13-24 år som rapporterer om bekymringer og stress de siste tiårene.

0–24 samarbeidet har vært en felles innsats fra Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, samt Utdanningsdirektoratet. Dette samarbeidet ble initiert i 2015, og Sekretariatet for Konfliktrådene og politidirektoratet ble også involvert fra 2019. Dokumentasjonen for 0–24 samarbeidet understreker viktigheten av å gi tidlig hjelp til barn og unge som trenger det. Dette krever samarbeid på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer, tjenester og yrkesgrupper, og i denne sammenhengen er videreutdanningen svært relevant.

I juni 2023 ble RETHOS-arbeidet initiert for denne utdanningen, med mål om utvikling av nasjonale retningslinjer. Disse retningslinjene vil definere læringsutbytter for utdanningen og etablere en minstestandard for kompetanse. Arbeidet vil ikke være fullført innen studiestart i 2024, derfor vil studieplanen for 2024 bygge på de eksisterende kravspesifikasjonene..

Utdanningen er praksisnær, erfaringsbasert og forskningsbasert, vektlegger brukermedvirkning og skal møte samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester.

Organisering og læringsformer

Studiet er strukturert i fire hoved emner som alle er obligatoriske:

• Kompetanse- og tjenesteutvikling (15 studiepoeng)

• Psykisk helse hos barn og ungdom (20 studiepoeng)

• Organisering og samordning av kommunale tjenester for barn og ungdom (10 studiepoeng)

• Psykososialt arbeid – ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer (15 studiepoeng)

Delemne 1 er et langsgående emne gjennom hele studiet. Oppmerksomheten rettes mot utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i praksis og forholdet mellom disse. Emnet tar blant annet opp vitenskapsteori og metode, samt refleksjon og veiledning knyttet til organisering av tjenester og studentenes praksis.

 

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Læringsstrategiene vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter og bygger på sosiokulturell læringsteori. Læringsteorien vektlegger hvordan læring og utvikling skjer gjennom sosiale og kulturelle interaksjoner. I det følgende beskrives hovedinnholdet i sentrale læringsformer ved studiet.

 

2.2.1 Forelesninger

Kunnskap som formidles i forelesninger brukes aktivt videre i veiledede veiledningsgrupper, i arbeidskrav og oppgaveløsning individuelt og i klinisk praksis. Forelesninger anvendes når en har til hensikt å introdusere studentene for en tematikk de skal jobbe med, andre ganger brukes forelesning til oppsummering av et tema studentene har jobbet med i forkant, for å klargjøre og utdype teori.

 

2.2.2 Bruk av case

Case er aktuelt i gruppe og individuelle oppgaver tilknyttet forelesninger og i veiledningsgrupper for å fremme etisk refleksjon, analytisk holdning og kommunikasjonsferdigheter. Case vil fortrinnsvis være hentet fra studentenes egen praksis og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Casene skal ha variert tematikk tilpasset emnebeskrivelsene og læringsutbyttene.

 

2.2.3 Veiledningsgrupper

Veiledningsgruppene er på mange måter «hjertet» i utdanningen. Deling og utvikling av kunnskap og fagpersonlig kompetanse står i fokus. Utdanningen søker å være en praktisk - teoretisk utdanning. Studentene vil i hovedsak ha erfaring fra arbeid med barn og unge og/eller være i arbeid der barn- og unge er målgruppe i minimum 50 prosent i løpet av hele studietiden. Det faglige innholdet legges tett opp mot studentenes praksis. Gruppemedlemmene kan få veiledning på enkeltsaker og organisering av hjelpetilbud i gruppa. Gruppa fungere rettledende og kobler praksis og teori.

Gruppene skal så langt mulig settes sammen tverrfaglig. Deltakelse i veiledningsgrupper er obligatorisk, og gruppene skal fungere som faste enheter gjennom alle fire semestrene av VBU. I tilrettelegging tilstrebes tverrfaglig deltagelse i gruppene. Deltakelse i veiledningsgruppe er sentralt for å nå læringsutbyttene i alle emner, studentene lærer av hverandre både når det gjelder fag, men også hvordan studere.

2.2.4 Utviklingsprosjekt

Kommunal organisering av tjenestetilbud er under stadig omorganisering og nye behov skal dekkes. Tjenester er i stadig utvikling, brukere stiller nye krav, og tjenesteytere må endre tjenestene slik at de dekker brukernes behov på bedre måter. All omorganisering påvirker forholdet mellom ulike tjenestetilbud, det kan skape stress og påvirke kvaliteten på tilbudet. Derfor er utvikling av tjenestetilbud og samarbeid mellom ulike etater en viktig del av dette studiet.

Studentene skal lære å planlegge, styre og evaluere slike utviklingsprosesser. Hver veiledningsgruppe har ansvar for å gjennomføre et utviklingsprosjekt relatert til et arbeidssted/ en kommune. Utviklingsprosjektet skal basere seg på kunnskap studentene får gjennom studiet og brukermedvirkning.

Veiledningsgruppen, eller andre gruppesammensetninger må gå gjennom kunnskap på området de velger eller får utdelt. Litteratursøk er en del av dette arbeidet. Rammer for utviklingsprosjektet skal utformes, dernest må gruppen planlegge og gjennomføre utviklingsprosjektet. Avslutningsvis bearbeider veiledningsgruppa resultatene og skriver prosjektrapport.

2.2.5 Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler

Studentene får innføring i litteratursøk i aktuelle databaser. Kunnskap om å søke kunnskapsgrunnlag for faglige argumenter er grunnleggende for å jobbe kunnskapsbasert, og innføring i litteratursøk settes i sammenheng med dette. I arbeid med fordypningsoppgave skal studenten beskrive og utføre enkelt litteratursøk innenfor et selvvalgt tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Opplæringen gis av høgskolens bibliotek. Kritisk vurdering av forskning og forskningsartikler er gjennomgående i alle studiets emner.

2.2.6 Veiledning

Veiledning gis både individuelt og i grupper. Eksempler er i veiledningsgrupper og i arbeid med fordypningsoppgave. Hensikten er å styrke studentens læring og utvikling, og fremme mestringskompetanse.

Krav til studieprogresjon

Studieretten kan opphøre dersom studenten i løpet av ett år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon.