I Skandinavia har vi etter krigen blitt godt vant med reformer i offentlig sektor, og flere av dem kan vi i dag se tilbake på som viktige for en vellykket samfunnsutvikling. Dette kan være en grunn til at reformiveren blant politikerne våre er stor, og kanskje større enn noen gang.
I dag er det likevel noe som skurrer. Mange store reformer har en tendens til å bli omstridte, og den brede folkelige oppslutningen om dem kan være vanskelig å se. Effektivisering og kvalitetsheving i offentlig sektor brukes ofte som
begrunnelser for reformene, men ikke sjelden hevdes det at arbeidet ikke følges opp av tilstrekkelige budsjetter, og at reformene derfor får konsekvenser som nettopp går utover tjenestenes kvalitet.
Hva reformarbeidet faktisk koster regnes det sjelden på, verken i kroner og øre, eller som belastning på ansatte som samtidig både skal omstille og sørge for at saksbehandling, pleie og tjenesteytingen ikke stopper opp.
Mediene har gitt oss utallige historier om utbrente medarbeidere,
meningsløshet og tap av faglig stolthet. Dertil kommer fortellinger om
Kafka-lignende velferdssystemer der borgerne er et tall i de offentlig ansattes skjemaer for måloppfyllelse, ikke mennesker som trenger hjelp til arbeid eller helse. Kan det tenkes at reformene ikke kan oppfylle det de faktisk lover, og at kostnadene er så store at de gjør velferdsstaten mindre og ikke mer bærekraftig?
I dette seminaret stiller vi dette ubehagelige spørsmålet. Vi prøver å se
reformene innenfra, og spør om den vanskelige gjennomføringen bare bunner i
manglende forståelse og motstand fra ansatte, eller om det er trekk ved selve reformene som gjør det vanskelig å oppfylle reformatorenes løfter.
Program
|
08.30- |
Ankomst, kaffe og croissanter |
|
|
09.00 |
Kari Bachman, dekan, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Molde |
Velkommen |
|
09.05 |
Susanne Ekman, lektor, Institut for Mennesker og Teknologi, Roskilde Universitet |
Ponzi-strategier, uoppnåelige reformløfter og fraværet av sosial bærekraft offentlig ledelse |
|
10.00 |
Erlend Vik, doktorand, Høgskolen i Molde |
Samhandling og koordinering i helsesektoren. Det umuliges kunst? |
|
10.30 |
Kaffepause
|
|
|
10.45 |
Bernd Müller, overlege, Helse Møre og Romsdal |
Snart fremme, ved et glemt mål? To tiår med sykehusreform? |
|
11.05 |
Karen Vikanes Bjelland, Politiets Fellesforbund |
Lovens lamme arm? Politireformen sett innenfra |
|
11.30 |
Paneldebatt, ledet av Christina Berg Johansen, førsteamanuensis, Høgskolen i Molde |
Hvorfor gjør vi det slikt? En diskusjon om hvilke behov og ideer om mennesker og organisationer som ligger bak effektiviseringsstrategiene. |
|
12.00 |
Slutt |
|
Foredragsholdere
-
Førsteamanuensis Susanne Ekmann arbeider ved Center for Arbejdslivsforskning, Organisering, Etik & Social Bæredygtighed, Institut for Mennesker og Teknologi, Roskildes Universitet. Ekman studerer hvordan ansatte reagerer og forstår sin situasjon når besparelser og effektiviseringskrav får den offentlige sektor til å love mer enn den kan holde.
-
Sosiolog og doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Molde, Erlend Vik, studerer samhandlingsutfordringer i helsetjenesten. Han retter blant annet et kritisk blikk på retorikken i den helsepolitiske ambisjon om at samhandling på tvers av systemer er mulig.
-
Overlege Bernd Müller har vært tillitsvalgt for overlegene ved Molde Sjukehus fra 2001-2017. Han har dermed stått midt i sykehusreformen lenger enn noen av foretakets direktører, og har i denne perioden også stått i ildlinjen i spørsmålet om hvordan helseforetaket i Møre og Romsdal skal organiseres på tvers av fogderiene.
-
Karen Vikanes Bjelland er lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Møre og Romsdal. Hun står midt i Politireformen, en pågående reform preget av bekymringsmeldinger om høyt arbeidspress og mangler i politiets kapasitet til både utrykning og etterforsking.