Jeanette Varpen Unhjem

Avdeling for helse- og sosialfag

English version of this page Stilling

Førsteamanuensis

Kontakt

+4771214114

jeanette.v.unhjem@himolde.no

Studiested

Molde

Kontornr.

B213

Bakgrunn

Jeg er utdannet sykepleier (HiNT, 2000) og har videreutdanning i voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndtering (HiM, 2007). Jeg har mastergrad i kriminologi (UiO, 2006) og doktorgrad i medisin og helsefag (UiO, 2019).

Jeg har arbeidet som sykepleier innen sikkerhetspsykiatri (Gaustad sykehus, 2001 - 2007) og ved Høgskolen i Molde som høgskolelektor (2008 - 2012, 2018 - 2019) og nå som førsteamanuensis (2019 - d.d.).

Undervisning og veiledning

Eksempler på undervisningstemaer jeg har hatt: kvalitativ metode (fokusgruppeintervju, deltakende observasjon, intervjuer) sosiologi, profesjonssosiologi, profesjonelle grenser, helserisiko i hjelperyrker, og om hjemmeeksamen.

Veileder sykepleiestudenter i praksisstudier og skriving av bacheloroppgave.

Foredrag

Med bakgrunn i doktorgradsarbeidet og videre forskningsarbeid, kan jeg holde foredrag om ulike temaer innen profesjonelle grenser. Noen eksempler på tidligere foredrag:

"Two perspectives on dual relationships" (DRHS906) - Forelesning på doktorgradskurs om ulike perspektiver på rollesammenblanding i sykepleier-pasient-relasjoner.
"Profesjonelle grenser: Personlige forhold til pasienter" - Foredrag for ansatte ved psykiatrisk poliklinikk
"Profesjonell og personlig" - Foredrag for rådene i sykepleieetikk
"Profesjonell og privat: Meningsfulle grenser i relasjoner med pasienter i de psykiske helsetjenestene" - Forelesning for studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid

Verv

Redaksjonsråd for høgskoleavisen Panorama (2014 - d.d.)
Styremedlem i høgskolestyret (2011 - 2015)
Prorektor (01.08.2019 - 31.07.2023)

Jeanette Varpen Unhjem on ResearchGate

Forskergrupper

Psykisk helsearbeid

Unhjem, Jeanette Varpen (2020). Accept or decline? : nurses and patients as Facebook friends. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 15. doi: 10.4220/Sykepleienf.2020.83092en. Vis sammendrag
Background: Revised ethical guidelines for nurses include requirements about digital common sense and conduct. Facebook friendships between nurses and patients can test professional boundaries by jeopardising privacy protection and the nurse’s professional role. Previous studies reveal a variety of attitudes to Facebook friendships between health professionals and patients; nonetheless, health professionals’ experiences with social media have been underresearched. Objective: The study seeks to describe nurses’ experiences and reections around their own and their colleagues’ contact with patients on Facebook. Accept or decline? Nurses and patients as Facebook friends Jeanette Varpen Unhjem Førsteamanuensis Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde Method: The study is based on interview data from a doctoral thesis on professional boundaries between nurses and patients in the mental health service. In individual interviews, 14 experienced nurses, most with advanced training in mental health care, shared their experiences and reections around their own and their colleagues’ use of Facebook. The group of nurses comprised eleven women and three men from 40 to 60 years of age. Eleven of them worked in the specialist health service, and three worked in the primary care health service. Results: The nurses found that having contact with patients on Facebook could test professional boundaries and roles, partly because it could blur the line between their work and their private life. There was variation with regard to whether they chose to use Facebook at all, and if they did, how they used it. The nurses described dierent, and sometimes conicting, attitudes to contact with patients on Facebook. All the nurses who used Facebook had received friend requests from patients. Some nurses chose to accept the friend requests and had various reasons for doing so. For example, some thought that having contact on Facebook was not especially personal. Conclusion: Contact between nurses and patients on Facebook can test professional, ethical and legal boundaries. Digital common sense for nurses must involve critical assessments of how social media can aect the nursepatient relationship. Such assessments are examples of skills that are part of the learning outcomes for technology and digital competence in the nursing education.
Unhjem, Jeanette Varpen (2020). Akseptere eller avvise? : sykepleiere og Facebook-vennskap med pasienter. Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. 15. doi: 10.4220/Sykepleienf.2020.83092. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Bakgrunn: Reviderte yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere inneholder krav til digital dømmekraft og fremtreden. Facebook-vennskap mellom sykepleiere og pasienter kan utfordre profesjonelle grenser ved å sette personvern og den profesjonelle rollen på spill. Tidligere studier avdekker ulike holdninger til Facebook-vennskap mellom helsepersonell og pasienter, samtidig som helsepersonells erfaringer med sosiale medier er lite utforsket. Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive sykepleieres erfaringer med og reeksjoner om sin egen og kollegers kontakt med pasienter på Facebook. Akseptere eller avvise? Sykepleiere og Facebook-vennskap med pasienter Jeanette Varpen Unhjem Førsteamanuensis Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Molde Metode: Studien er basert på intervjudata fra en doktorgradsstudie om profesjonelle grenser mellom sykepleiere og pasienter i psykisk helsevern. Fjorten erfarne sykepleiere, de este med videreutdanning i psykisk helsearbeid, delte erfaringer og reeksjoner rundt sin egen og kollegers bruk av Facebook i individuelle intervjuer. De var elleve kvinner og tre menn i alderen 40 til 60 år. Elleve arbeidet i spesialisthelsetjenesten, mens tre arbeidet i kommunehelsetjenesten. Resultat: Sykepleierne opplevde at kontakten med pasienter på Facebook kunne utfordre profesjonelle grenser og roller, blant annet fordi den kunne true skillet mellom jobb og privatliv. Det varierte blant kollegene hvorvidt de valgte å bruke Facebook i det hele tatt, og hvordan de i så fall brukte mediet. Sykepleierne beskrev ulike og til dels motstridende holdninger til kontakt med pasienter på Facebook. Alle sykepleierne som brukte Facebook, hadde fått venneforespørsler fra pasienter. Noen sykepleiere valgte å akseptere venneforespørsler og hadde forskjellige grunner til det, som for eksempel at noen ikke anså kontakten på Facebook som særlig personlig. Konklusjon: Kontakt mellom sykepleiere og pasienter på Facebook kan utfordre profesjonelle, yrkesetiske og juridiske grenser. Digital dømmekraft for sykepleiere må inkludere kritiske vurderinger av hvordan sosiale medier kan virke inn på sykepleier–pasient-forholdet. Slike vurderinger er eksempler på ferdigheter som inngår i læringsutbyttene for teknologi og digital kompetanse i sykepleierutdanningene.
Unhjem, Jeanette Varpen; Hem, Marit Helene & Vatne, Solfrid (2018). Encountering ambivalence : a qualitative study of mental health nurses' experiences with dual relationships. Issues in Mental Health Nursing. ISSN 0161-2840. 39(6), s. 457–466. doi: 10.1080/01612840.2017.1416507. Vis sammendrag
Nurses are obliged to set professional boundaries in nurse–patient relationships. Relationships with patients that are pursued outside of working hours (dual relationships) are commonly prohibited by legislation and professional codes of ethics, but some nurses still engage in them. A thematic analysis of qualitative interviews revealed that the nurses experienced ambivalence regarding how they see the patients, their assessment of the dual relationships and how people around the nurses react to the relationships. Ambivalence was characterized by contradictory and indeterminate thoughts and attitudes toward patients and dual relationships. Results indicated that dual relationship decisions were complex and highly contextually dependent.
Unhjem, Jeanette Varpen; Vatne, Solfrid & Hem, Marit Helene (2018). Transforming nurse-patient relationships : a qualitative study of nurse self-disclosure in mental health care. Journal of Clinical Nursing (JCN). ISSN 0962-1067. 27(5/6), s. e798–e807. doi: 10.1111/jocn.14191. Vis sammendrag
Aims and objectives: To describe what and why nurses self-disclose to patients in mental health care. Background: Self-disclosure is common, but controversial and difficult to delineate. Extant research suggests that self-disclosure might have several potentially beneficial effects on therapeutic alliance and treatment outcome for patients in mental health care, but results are often mixed and limited by definitional inconsistencies. Method: Qualitative descriptive study including data from 16 nurses taking part in participant observation, individual interviews and focus group interviews. Results: Separate analyses resulted in four themes addressing the research question of what nurses self-disclose, and one main theme and four subthemes addressing why nurses self-disclose. The content of self-disclosure was captured in the four themes: Immediate family, Interests and activities, Life experiences, and Identity. In addition, results showed that disclosures were common among the nurses. Self-disclosure's potential to transform the nurse-patient relationship, making it more open, honest, close, reciprocal and equal, was the overarching reason why nurses shared personal information. The nurses also chose to self-disclose to share existential and everyday sentiments, to give real-life advice, because it felt natural and responsive to patients’ question to do so. Conclusion: Nurse self-disclosure is common and covers a variety of personal information. Nurses have several reasons for choosing to self-disclose, most of which are connected to improving the nurse-patient relationship. Relevance to clinical practice: Self-disclosure controversy can make it difficult for nurses to know if they should share personal information or not. Insights into the diversity of and reasons for nurse self-disclosure can help with deliberations on self-disclosure. Keywords: mental health nursing, nurse–patient relationship, professional boundaries, qualitative study, therapeutic relationships

Se alle arbeider i Cristin

Unhjem, Jeanette Varpen & Hole, Synnøve (2024). Forsker på rolleblanding. [TV]. NRK1 Møre og Romsdal.
Unhjem, Jeanette Varpen (2024). Dette kjennetegner leger som krenker pasienter seksuelt. dagensmedisin.no.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Rekruttering av sykepleiere blir bare vanskeligere, men det er ikke håpløst. Sykepleien.no.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Når familie og venner blir pasienter, settes sykepleieren i et etisk dilemma. https://sykepleien.no/fag. 111. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.91648.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Tiltrekning mellom sykepleiere og pasienter er vanlig. https://sykepleien.no/fag. 111. doi: 10.4220/Sykepleiens.2023.93476.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Privat, personlig, profesjonell.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Privat, personlig, profesjonell.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Hva gjør jobben med deg?
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Profesjonelle, personlige og private relasjoner. I Hem, Marit Helene & Aarre, Trond F. (Red.), Relasjonens betydning : om fundamentet i psykisk helse- og rusarbeid.. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-56870-9. s. 153–169.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Hva må til for at sykepleiere og vernepleiere skal elske yrket sitt? Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Om å få unge til å velge sykepleie som sitt arbeidslivs kall. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2023). Forsker overrasket – igjen. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). -Vi kan ikke kreve at fagpersoner skal by på sine mest dyrekjøpte erfaringer. Erfaringskompetanse.no.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Kan en sykepleier bli kjæreste med en tidligere pasient? https://sykepleien.no/fag. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.88751.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Mange sykepleiere deler egenerfaringer med pasienter. https://sykepleien.no/fag. 110. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.90324.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Samfunnsengasjement ved verdens ende. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Beklager at du opplevde det sånn! Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Eksamenssensur: skjønn og sjansespill. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Hvorfor vil ikke forskere formidle forskning til folket? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Hvorfor vil ikke forskere formidle forskning til folket? Tidens Krav.
Molka-Danielsen, Judith & Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Populisme løser ikke nåtidens eller fremtidens utfordringer. Tidens Krav.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Hvorfor vil ikke forskere formidle forskning til folket? Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Studentene vi drømmer om. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Tid til å tenke. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Brokete norsk til besvær. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Pensum i ubalanse. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Kunnskapsutvikling krever bærekraftig debattklima. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2022). Veien ut av digital depresjon. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Er glasstaket en illusjon? . Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Juleskam. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Er du klar for en kjøttfri høgskole? Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Tilgje meg, for eg veit ikkje kva eg skriv. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Fem gode grunner til å jukse på eksamen. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
Unhjem, Jeanette Varpen (2021). Mor bør ha førsterett på foreldrepermisjonen . Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Unhjem, Jeanette Varpen (2020). Studentene lærer om helserisikoer med å jobbe i et hjelperyrke. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 108. doi: 10.4220/Sykepleiens.2020.82726.
Unhjem, Jeanette Varpen (2020). Vi må bryte ned stereotypier om kjønn. Sykepleien. ISSN 0802-9768.
Unhjem, Jeanette Varpen (2020). Fødekvinner må ikke skremmes bort fra sykehusene. Sykepleien. ISSN 0802-9768.
Unhjem, Jeanette Varpen (2019). Mors stemme. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
Unhjem, Jeanette Varpen & Vangen, Oskar Palmiro (2017). Relasjoner i gråsonen : grensene mellom det profesjonelle, personlige og private kan ofte være uklare for helsepersonell. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. s. 36–37.
Unhjem, Jeanette Varpen & Vangen, Oskar Palmiro (2017). Relasjoner i gråsonen : lisens og autorisasjon. Dagens medisin. ISSN 1501-4290. 36.
Sættem, Ragnhild & Unhjem, Jeanette Varpen (2012). Kunnskap om eldre. Dagbladet. ISSN 0805-3766. 144(04.07.2012), s. 50–50.
Unhjem, Jeanette Varpen & Sættem, Ragnhild (2012). Lav terskel og høyt under taket på Gørvellplassen. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 170(01.02.2012), s. 42–42.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Galskap og rasjonalitet. Tidens Krav. s. 3–3.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Er galskapen alltid irrasjonell? Sunnmørsposten. ISSN 1503-9056. s. 12–12.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Er galskapen alltid irrasjonell? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169(06.12.2011), s. 27–27.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Rasjonell galskap. VG : Verdens gang. ISSN 0805-5203. s. 39–39.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Ingen er født ond. Tidens Krav. s. 3–3.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). - Men jeg tror fortsatt ikke at noen er født ond. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169(24.03.2011), s. 31–31.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Den nye konkurrenten. Tidens Krav. s. 3–3.
Unhjem, Jeanette Varpen (2011). Facebook - den nye konkurrenten. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160. 169(28.02.2011), s. 27–27.
Unhjem, Jeanette Varpen (2009). Ondskapsbegrepet og forklaringer på forferdelige hendelser. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 63(1), s. 92–99.