Studieplan for Bachelor i vernepleie, deltid (2026–2030)

Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming/funksjonshindring. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne/funksjonshindrede har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tenkning (Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning § 2).

Det er fire langsgående temaer som er integrert i læringsutbytter i ulike emner.

Vernepleierens kjerneroller

Kjernerollemodellen (Brask m.fl., 2016) er en refleksjonsmodell til hjelp i utvikling av refleksjonskompetanse og relasjonskompetanse. Modellen tydeliggjør forventninger til vernepleierens rolle og yrkesutøvelse på individ- og systemnivå, og består av fire roller: partnerrollen, ansvarsrollen, brobyggerrollen og pådriverrollen.

Refleksjonskompetanse

Det legges stor vekt på faglig og etisk refleksjon. Dette innebærer at studentene kontinuerlig reflekterer over kunnskap og egen praksis i lys av oppdatert forskning og teori. Studentene skal jobbe systematisk med utvikling av personlig kompetanse, egen fungering og samarbeidsferdigheter.

Kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

Kildekritikk og kunnskapsbasert praksis er gjennomgående temaer i både teoriemner og praksisemner. Kunnskapsbasert praksis omfatter også brukerkunnskap. Dette integreres i undervisningsaktivitet. Fagmiljøet ved vernepleie er tilknyttet forskningsmiljøer og nasjonalt nettverk om inkluderende forsking sammen med personer med utviklingshemming. Utdanningen har også timelærere med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.

Tverrprofesjonelt samarbeid

Vernepleierens yrkesfelt er preget av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. En vernepleier må derfor ha gode samarbeidsferdigheter. Studentene jobber systematisk med utvikling av og refleksjon over egne samarbeidsferdigheter både i praksisstudier og i basisgrupper. Studentene jobber i faste basisgrupper som går over flere emner og får veiledning på gruppeprosess, kommunikasjon og samarbeid.

Studiet er organisert i 13 emner som utgjør totalt 180 studiepoeng. Heltidsstudiet går over 6 semestre. 45 studiepoeng er praksisstudier (30 uker) og 135 studiepoeng er teoristudier.

Praksisstudiene er fordelt på 3 praksisemner/praksisperioder a 15 studiepoeng, totalt 30 uker. Emnet Innovasjon, teknologi og logistikk – prosjektpraksis (7,5 studiepoeng) er integrert i teoristudiene. Alle emnene er obligatoriske.

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder ut fra hva som er læringsutbytter i de ulike emnene.

• Forelesninger: Ressursforelesninger i forkant av studentaktivitet, forelesninger i etterkant av studentenes arbeid med oppgaver og dialogbasert undervisning.
• Videoforelesninger
• Arbeid med oppgaver, arbeidskrav, mappekrav individuelt og i gruppe
• Gruppearbeid: Basisgruppearbeid (faste grupper) og gruppearbeid på tvers av basisgrupper
• Prosjektarbeid
• Caseløsning
• Muntlige og skriftlige presentasjoner i ulike former
• Seminarer
• E-læring/e-læringskurs
• Lærerveiledning og medstudentveiledning
• Diskusjonsforum i læringsplattformen Canvas
• Ferdighetstrening/praktiske øvelser
• Simulering
• Selvstudium
• Praksisstudier

Deler av undervisningsaktiviteten er nettstøttet i form av videoforelesninger, lærerveiledning, diskusjonsforum i læringsplattformen Canvas, e-læringskurs og bruk av andre nettressurser.

Høgskolen i Molde har en moderne enhet for simulerings- og ferdighetstrening. I ferdighetstrening og simulering får studentene trent på praktiske ferdigheter sammen med medstudenter i trygge omgivelser under veiledning som en forberedelse til praksisstudier og yrkeslivet. Simulering gjennomføres i grupper og deles i tre faser:

1. Briefing der studentene blir kjent med hva som skal foregå, læringsutbytte

2. Gjennomføring av simuleringen

3. Debriefing der studentene reflekterer over hva som skjedde og utveksling av erfaringer og om læringsutbytte ble nådd

Mye av simuleringen og ferdighetstreningen foregår på Enhet for simulerings- og ferdighetstrening. Studenter kan låne lokalene for egentrening på fritiden.

Lenke til regler for bruk av Simulering- og ferdighetssenteret.

Innholdet i og omfanget av praksisstudiene er tilpasset kravene og læringsutbyttebeskrivelsene i Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning (kap. 7, §4). Kravet i forskriften er 45 studiepoeng (30 uker) veiledet brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner.

Studiet har 30 uker brukerrettet praksis fordelt på tre praksisperioder.

Emne

Studiepoeng

Uker

Semester

Helsefremming, helsehjelp og miljøterapeutisk arbeid

15

10

3. semester

Miljøterapeutisk arbeid og habilitering

15

10

5. semester

Fordypningspraksis

15

10

7. semester

I tillegg er det prosjektpraksis i Innovasjon, teknologi og logistikk (7,5 studiepoeng). Fordypningspraksis kan tas i utlandet.

I praksisstudiene skal studenten oppøve kompetanse i å se sammenheng mellom teori, forskning, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Studenten skal integrere teori i praksisstudiene, dette beskrives nærmere i emnebeskrivelsene. Hver praksisperiode inkluderer praksisforberedelser og praksisrefleksjon i etterkant.

Deltidsstudenter gjennomfører praksisstudiene i sitt nærområde. Høgskolen i Molde skaffer praksisplasser til studenter fra Møre og Romsdal og studenten kan søke om tilrettelegging av praksis etter gjeldende regler. Studentene må selv skaffe bosted og dekke utgifter til reise i praksisperiodene. Deler av utgiftene blir dekt. Det er ikke anledning til å gjennomføre praksis ved et sted studenten er ansatt eller nylig har vært ansatt, eller har nære relasjoner til ansatte.

Studentene får veiledning og oppfølging av en praksisveileder på praksisplassen og en kontaktlærer fra høgskolen.

Studenten følger som hovedregel arbeidstiden til praksisveilederen. Arbeidstid i praksis skal være jevnt fordelt og praksis kan ikke komprimeres. Unntaket er praksisplasser med langvakter og medleverturnus. Praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 37 timer per uke, med 30 timer praktisk arbeid per uke. Resten av tiden brukes til arbeid med skriftlige oppgaver og forberedelser.

Ved fravær over 10 % i praksisstudier må praksisperioden tas på nytt. Studenten kan søke om å ta igjen fravær over 10 % og forlenge praksisperioden om det er praktisk mulig for praksisstedet og høgskolen.

Tillitsvalgte studenter kan etter søknad få godkjent fravær ut over 10 % i praksisstudier og simulering der det er frammøteplikt når fraværet er nødvendig for å skjøtte vervet. Det er en forutsetning at fraværet ikke fører til mangelfullt vurderingsgrunnlag for praksisveileder og kontaktlærer fra høgskolen, eller kommer i konflikt med gjennomføring av forventningssamtale, midt- og sluttvurdering av studentens praksisstudier.

Det er ikke anledning til å få godkjent deler av en praksisperiode. Får en student karakteren "Ikke bestått" i praksisstudier, må praksisperioden tas om igjen før studenten kan fortsette i studiet. Det er anledning til å framstille seg to (2) ganger i praksis, se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde.

Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten få skriftlig varsel halvveis i praksisperioden eller senest tre uker før avslutning. Varselet skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksis. Om studenten klart ikke presterer og oppnår læringsutbyttet som er nødvendig for å bestå praksis, eller viser handlinger eller atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå kan studenten likevel få karakter “ikke bestått”, selv om varsel ikke er gitt (§ 39, 40, 41 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Molde) Ved tvilstilfeller avgjør høgskolen om praksisperioden skal vurderes til bestått eller ikke bestått.

Praksisstudiene må tas i den rekkefølgen som er beskrevet i studieplanen. Krav for å kunne gå ut i praksis er beskrevet i emnebeskrivelsene. Alle praksisperioder blir vurdert til bestått/ikke bestått med utgangspunkt i læringsutbytter og påkrevde praktiske og skriftlige arbeidskrav i emnet.

Bachelorprogrammet i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6.9.17 og forskrift om Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. april 2019. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde er en konkretisering av rammeplanen og den Nasjonale retningslinjen for vernepleierutdanning. Heltids- og deltidsutdanningen bygger på samme rammeplan og fagplan.

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Ulike skoleeksamener/tester inngår som del av vurderingsformene ved vernepleierutdanningen

• Eksamen/test i medikamentregning
• Eksamen/kunnskapstest i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi.
• Eksamen/kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid.
• Praksistest i øvingsavdelingen (test i ulike pleieprosedyrer, etikk og kommunikasjon). Deltid vernepleie har en annen ordning for test av ferdigheter i pleieprosedyrer.

Alle disse eksamenene/testene må være bestått for å gå videre i studiet. De har som formål å stimulere studenten til faglig og personlig utvikling samt kvalitetssikre at studenten har tilegnet seg den kompetansen som kreves for forsvarlig praksis og yrkesutøvelse.Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studentene får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret, enten individuelt eller i basisgruppe. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studentene kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen mappekrav og utdanningen velger ut noen mappekrav). I tillegg møter studenten i 2 av 3 studieår til en muntlig (1. studieår) eller skriftlig presentasjon/høring (2. studieår), med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir da til slutt satt en samlet karakter på mappe og presentasjon/høring, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Det er stort behov for vernepleiere. Med kombinasjonen av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren mange og varierte jobbmuligheter. Vernepleiere jobber med mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsvansker i ulike livssituasjoner. Vernepleiere jobber som oftest som miljøterapeuter. Aktuelle arbeidsområder er for eksempel kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, eldreomsorg, psykisk helsearbeid, rusomsorg, barnevern, NAV, arbeidsmarkedstiltak, barnehage, skole, flyktningetjeneste og krisesenter. Mange vernepleiere arbeider med den opprinnelige målgruppen for vernepleierstudiet – mennesker med utviklingshemming.

Vernepleiere er autorisert helsepersonell, og bachelorgrad i vernepleie gir grunnlag for å søke om autorisasjon som vernepleier.

Bachelorgrad i vernepleie kvalifiserer for mange ulike helse- og sosialfaglige videreutdanninger og masterutdanninger ved ulike høgskoler og universitet. En kan også gå videre på doktorgradsstudier etter mastergrad.

Videre studiemuligheter ved Høgskolen i Molde er f.eks.:

Videreutdanning i habilitering og miljøarbeid, psykososialt arbeid med barn og unge, tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighet, ledelse i helse- og sosialtjenesten, trygg legemiddelhåndtering, praksisveiledning, fysisk trening for utholdenhet, muskelstyrke og helse, mastergrad i helse- og sosialfag, mastergrad i helseledelse, erfaringsbasert mastergrad i helselogistikk, Phd-studiet Profesjonsutøving - vilkår og utvikling.