Sølve Mikal Krekvik Nerland

• Bachmann, Kari Elisabeth; Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Skrove, Guri Kaurstad; Hungnes, Tonje & Groven, Gøril (2020). Hvordan lage gode samhandlingsforløp for utsatte barn og unge : normaliseringsprosessteori som redskap til å forstå implementeringsprosesser. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 23(3), s. 201–208. doi: 10.18261/issn.0809-2052-2020-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen anvender vi normaliseringsprosessteori (NPT) som et kvantitativt analyseredskap i evalueringen av implementeringen av en ny intervensjon. Vi viser på denne måten hvordan NPT kan brukes for å analysere og evaluere implementeringen av et nytt samhandlingsforløp for barn og unge. NPT strukturerer både analyse, presentasjon av funn og konklusjoner. Studiens funn er viktige når intervensjonen skal videreutvikles. Ved å bruke NPT som en ramme kan vi systematisk avdekke både hemmende og fremmende faktorer som vil kunne påvirke i hvilken grad det nye samhandlingsforløpet kan etableres som en del av praksis for alle tjenestene som jobber sammen med å skape et samordnet hjelpetilbud for barn og unge. Nøkkelord: utsatte barn og unge, samhandlingsforløp, psykisk helse, implementeringsteori, normaliseringsprosessteori

• Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril; Skrove, Guri Kaurstad & Bachmann, Kari Elisabeth (2019). Familiemøte som samhandlingstiltak: Erfaringer fra familier, kommuner og spesialisthelsetjenesten. I Akslen-Hoel, Linn Kristin & Egilsson, Birnir (Red.), International Perspectives on Regional Research and Practice. Orkana Forlag. ISSN 978-82-8104-403-6.
• Nerland, Sølve Mikal & Ringard, Ånen (2017). Når reformer skiller lag : en analyse av fritt sykehusvalg og sykehusreformen. Michael. ISSN 1893-9651. 14, s. 106–118. Vis sammendrag

  Det offentlige helsevesenet har etter andre verdenskrig vært i kontinuerlig forandring. Perioden omkring årtusenskiftet står i en særstilling når det gjelder endringsvilje. I årene 1995–2005 opplevde store deler av helsevesenet viktige reformer. To av disse var innføringen av fritt sykehusvalg for elektive, somatiske pasienter. Den trådte i kraft i 2001. Den andre var den statlige overtagelsen av sykehusene i 2002. Begge reformene har vært gjenstand for evalueringer. Denne artikkelen analyserer de to reformene i sammenheng. Har de organisatoriske valgene som ble gjort gjennom sykehusreformen spilt negativt inn på pasientenes geografiske valgmulighet eller mobilitet? Vår analyse viser at pasientmobiliteten mellom de offentlige sykehusene gikk ned fra 2002 til 2006. En viktig årsak var sykehusreformen slik den ble implementert, med store geografiske helseforetak, sentralisering av funksjoner og vertikal integrasjon som styringsform. Sykehusreformen bidro således til å nøytralisere måloppnåelsen for fritt sykehusvalg. Økt bruk av private tilbydere kan ha bidratt til en dynamikk som forsvant fra den offentlige spesialisthelsetjenesten etter 2002. Analysen viser verdien av å studere reformer i sammenheng og ikke bare enkeltvis, som er mest vanlig innenfor forskning om effekter av reformer og tiltak.

• Nerland, Sølve Mikal & Hagen, Terje P. (2008). Forbruk av spesialisthelsetjenester. Ble det større likhet etter sykehusreformen? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 49(1), s. 37–71.
• Botten, Grete Synøve; Grepperud, Sverre & Nerland, Sølve Mikal (2004). Trading patients lessons from Scandinavia. Health Policy. ISSN 0168-8510. 69, s. 317–327.
• Nerland, Sølve Mikal (2001). Kurpengeordningen før 1980 - den glemte finansieringsordningen. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 121(25), s. 2983–2985.

Se alle arbeider i Cristin

• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Kringstad, Morten; Gammelsæter, Hallgeir & Vik, Erlend [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : historien gjentar seg for tabelltipping-kongen. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Larsen, Anne Strand Alfredsen; Hungnes, Tonje; Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Vik, Erlend (2022). Beslutningsstrategiar i møte med covid-19- eit komparativt casestudie av beslutningstaking i kommunal kriseleiing.
• Haugen, Kjetil K.; Solberg, Harry Arne; Sætre, Irene Lange; Loktu, Morten; Guvåg, Bjørn & Owren, Brynjulf [Vis alle 17 forfattere av denne artikkelen] (2022). Fra toppen av Haugen : årets vinner er fra NTNU. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Haugen, Kjetil K.; Strandhagen, Jan Ola; Solberg, Harry Arne; Kringstad, Morten; Owren, Brynjulf & Hansson, Lisa [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fra toppen av Haugen : svensk norgesmester i verdensklasse. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Haugen, Kjetil K.; Owren, Brynjulf; Strandhagen, Jan Ola; Kringstad, Morten; Solberg, Harry Arne & Guvåg, Bjørn [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2019). Fra toppen av Haugen : tabelltips 2019: stadig norgesmester fra Molde. Panorama : nettavis for Høgskolen i Molde.
• Nerland, Sølve Mikal (2003). Hospital response to payment systems - explaining length of stay.
• Groven, Gøril; Sandsmark, Maria; Nystrand, Bjørn Tore & Nerland, Sølve Mikal (2019). Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Møreforsking Molde. ISSN 9788278303078. Vis sammendrag

  Møreforsking har på oppdrag fra Kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomført en todelt kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Første del er en surveyundersøkelse rettet mot alle ansatte i biblioteker i Møre og Romsdal. Andre del består av telefonintervju med sju biblioteksjefer. Surveyundersøkelsen speiler bibliotekansatte som i stor grad opplever at de har tilstrekkelig realkompetanse innenfor sine fagfelt, der formidling av individuelle lesetips og å bistå brukere digitalt fremheves. Likevel uttrykkes det behov for mer formidlings‐ og IKT‐kompetanse og da særlig rettet mot nye typer arrangement og prosjektaktiviteter. Ressurssituasjonen, både med hensyn til økonomi, fysiske lokaler og stillinger, er en gjennomgående utfordring, særlig med forventningen om meråpne bibliotek. Analysen av de kvalitative intervjuene understøtter funn i surveyundersøkelsen om en krevende ressurssituasjon. Nye oppgaver har kommet til uten at budsjett og stillingsressurser har økt tilsvarende, og biblioteksjefene beskriver en arbeidshverdag som favner over alt og der de først og fremst mangler flere hender. Det administrative og mer strategisk arbeidet, som ideutvikling, må ofte skyves på. I kraft av sin identitet som folkeopplyser, yter biblioteket en sosial velferd både til enkeltpersoner og grupper. Gratisprinsippet medfører imidlertid at mange brukere tar kontakt for å få praktisk hjelp som ligger vidt utenfor det bibliotekfaglige. Det synes som det er et gap mellom samfunnsnytten av disse tjenestene og anerkjennelse i kommunene. De intervjuede biblioteksjefene er i varierende grad interesserte i et lederutviklingskurs fra fylkesbiblioteket, og flere fremhever at deres egen eierkommune er en mer relevant tilbyder. Fra fylkesbiblioteket ønsker biblioteksjefene «korte, kompetansehevende kurs» for alle ansatte, relatert til nye typer formidlingsaktiviteter, samt arbeidsavlastende tiltak som fellesoppgaver på tvers av kommunene, eller «arrangements‐pakker». Et klart råd fra biblioteksjefene er at utformingen av et lederutviklingsprogram må ta høyde for store forskjeller i det å lede og drifte store versus små bibliotek.

• Hungnes, Tonje; Rødal, Jorunn Hoås & Nerland, Sølve Mikal (2019). Evaluering av måloppnåelse ved Romsdal videregående skole - ett år etter ferdigstillelse. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-309-2. Vis sammendrag

  Nye Romsdal videregående skole ble overlevert i november 2017 og tatt i bruk i januar 2018 innenfor planlagt tid og pris. Nominasjonen til prisen «Årets trebyggeri 2017» illustrerer innovasjonshøyden på bygget med blant annet utstrakt bruk av massivtre og såkalte low-tech løsninger særlig for ventilasjon og varme. Denne delen av vår evaluering ser på i hvilken grad effektmålet om «rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal VGS» oppnås, og samfunnsmålet om et «moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene»? Gjennom to elektroniske spørreundersøkelser for henholdsvis elever og ansatte, samt analyser av søkertall til skolen de siste tre år, er hovedinntrykket at både ansatte og elever er fornøyd med byggets estetikk. Særlig for yrkesfaglige klasserom, er de ansatte fornøyd med hvordan rommenes utforming legger til rette for muligheter i undervisningen. Videre ser det ut til at både ansatte og elever alt i alt er fornøyd med ulike rom og deres funksjoner, spesielt når det gjelder møblement, belysning og plass. Likevel viser funnene i undersøkelsen at mange av rommene har forbedringspunkter særlig relatert til inneklima, spesielt temperaturene i undervisningsrommene i vinterhalvåret (og sommerhalvåret), luftkvalitet og i enkelte rom også solskjerming. Både spørreundersøkelsen og undersøkelser av søkertall de siste tre år, gir indikasjoner på at nybygget har vært av betydning for antall/andel søkere.

• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 2. Målgruppeundersøkelse. Møreforsking Molde AS.
• Hungnes, Tonje & Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2018). Evaluering av Møremusikarordninga - del 1. Brukerundersøkelse. Møreforsking Molde AS.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Berby, Henning (2018). Regionalt kunnskapsgrunnlag - strategi. Notat til fylkesrådmannskollegiet. Møreforsking Molde og KS.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Groven, Gøril (2018). Kartlegging av regional samhandling. Notat. Møreforsking Molde.
• Nystrand, Bjørn Tore; Nerland, Sølve Mikal & Groven, Gøril (2018). Kompetanse og kompetansebehov i bibliotekene i Møre og Romsdal. Møreforsking.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik; Hungnes, Tonje; Kjersem, Kristina & Shlopak, Mikhail (2018). Evaluering av planleggingen av Nye Romsdal videregående. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-302-3.
• Skrove, Guri Kaurstad; Nerland, Sølve Mikal; Groven, Gøril & Bachmann, Kari Elisabeth (2017). Egenorganisert bruk av seks anlegg for fysisk aktivitet i Molde : brukerundersøkelse av ulike anleggstyper for fysisk aktivitet. Møreforsking Molde AS. ISSN 978-82-7830-286-6. Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å gi et kunnskapsgrunnlag for vurdering av hvordan spillemidlene bedre kan nå særlig prioriterte målgrupper, og bidra til økt fysisk aktivitet gjennom egenorganisert aktivitet. Vi har i prosjektet undersøkt bruk av seks ulike anlegg for fysisk aktivitet i Molde kommune. Det er gjennomført tellinger av antall brukere og en spørreskjemaundersøkelse ved anleggene. Til sammen registrerte vi 965 brukere ved anleggene under datainnsamlingen. Totalt 416 personer fylte ut spørreskjema. Våre funn tyder på at ulike anleggstyper treffer ulike deler av befolkningen, spesielt med tanke på alder. Flest personer brukte friluftsanlegget Øverlandsvatntet. Selv om vi fant at størst andel personer med nedsatt funksjonsevne og personer som opplever dårlig økonomi i undersøkelsen brukte Øverlandsvatnet, er det behov for mer kunnskap om de særlig prioriterte målgruppene for å trekke konklusjoner om hvordan anleggstyper kan bidra til å øke aktivitetsnivået. Barn og unge var sterkest representert ved uteområde ved Kvam skole, skolen som nærmiljøanlegg fremstår som viktig for denne gruppen. Blant unge voksne synes treningsrettede anlegg å være mest populært. Flere og flere driver med egenorganisert fremfor organisert aktivitet og kunnskap om slik aktivitet er viktig for å legge til rette for fysisk aktivitet for alle.

• Skrove, Guri Kaurstad; Groven, Gøril; Nerland, Sølve Mikal & Bachmann, Kari Elisabeth (2016). "I UNG" - et alternativt opplæringstiltak for ungdom som har droppet ut av videregående opplæring : resultater fra følgeforskningen. Møreforsking Molde AS. ISSN 978‐82‐7830‐274‐3. Vis sammendrag

  Denne rapporten omhandler forskning på et intervenerende tiltak i Møre og Romsdal fylke, I UNG, som har til hensikt å få ungdom som har sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring eller i arbeid. I datainnsamlingen har vi intervjuet ungdommene i flere omganger. Først gjennomførte vi dybdeintervjuer med 23 ungdommer for å få fram deres egne erfaringer som skoleelev og deres beskrivelser av hva som har skjedd før de til slutt droppet ut av videregående opplæring. Deretter intervjuet vi ungdommene om deres erfaringer med I UNGtiltaket for å få fram hva de syntes fungerte bra og mindre bra. Ett år etter at ungdommene gikk ut av I UNG, gjennomførte vi korte telefonintervju for å skaffe status om nåværende situasjon og videre planer for utdanning eller jobb. Vi har også innhentet kvalitative og kvantitative data blant de som arbeider med ungdommene i I UNG for å beskrive tiltaket og samarbeidet rundt det. Et vesentlig formål med I UNG prosjektet har vært å finne former for samarbeid og organisering som gjør det mulig å anvende metodikk, erfaring og kompetanse hos ulike samarbeidsparter som arbeider med målgruppen og i samarbeid tilpasse tjenesten slik at den leder til ønsket resultat, nemlig å få ungdom tilbake i opplæring eller inn i varig arbeid. I rapporten gis en kvalitativ forståelse av skolegang og frafall sett fra ungdommens eget ståsted, samt beskrivelse av tiltaket I UNG og det tverrsektorielle samarbeidet mellom tiltaksstedene og andre aktører. Hvordan de ulike delene av tiltaket har fungert, er vurdert av både de ansatte og deltakerne selv, ungdommene.

• Nordby, Pål; Nerland, Sølve Mikal & Næsheim, Helge (2013). Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. Statistisk senralbyrå. ISSN 978-82-537-8618-6. 2013(12).
• Nerland, Sølve Mikal; Thoen, Håvard & Nordby, Pål (2013). Sysselsetting i statsforvaltningen. Statistisk senralbyrå. ISSN 978-82-537-8662-9. 2013(20).
• Nerland, Sølve Mikal; Aurdal, Per Svein & Horgen, Erik Herstad (2011). System for persondata - versjon 9: Dokumentasjon av årgangene 2008-2009 . Statistisk senralbyrå. ISSN 978-82-537-8224-9.
• Nerland, Sølve Mikal; Bø, Tor Petter & Næsheim, Helge (2011). Hvordan overvåke pensjoneringsatferden? En vurdering av om datagrunnlag i arbeidsmarkedsstatistikken er egnet . Statistisk senralbyrå. ISSN 978-82-537-8068-9. 2011(9).
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik & Horgen, Erik Herstad (2008). Innvandrerkvinner som ikke er sysselsatte i 4. kvartal 2006. Notat med tabellkommentarer i et oppdrag for IMDi. Statistisk sentralbyrå, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2008). Er sysselsettingssituasjonen stabil for innvandrerkvinner? Notat med tabellkommentarer i et oppdrag for IMDi. Statistisk sentralbyrå, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk.
• Nerland, Sølve Mikal (2008). Ikke-vestlige innvandreres forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger i ulike livsfaser . Statistisk senralbyrå. ISSN 978-82-537-7396-4. 2008(26).
• Bø, Tor Petter; Kitterød, Ragni Hege; Køber, Tonje; Nerland, Sølve Mikal & Skoglund, Tor (2008). Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk. Statistisk sentralbyrå. ISSN 978-82-537-7356-8.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2007). Konkurranse eller vertikal integrasjon? De regionale helseforetakenes valg av organisasjonsmodeller. Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO. ISSN 0808-7857. 2007(2).
• Nerland, Sølve Mikal (2007). Effekter av sykehusreformen: Fire essay om mål og virkemidler i styringen av spesialisthelsetjenestene. Doktoravhandling No. 457. Universitetet i Oslo. ISSN 82-8072-412-5.
• Nerland, Sølve Mikal Krekvik (2006). Hvorfor ble ikke kostnadskontrollen bedre etter sykehusreformen, og hva kan staten gjøre nå? Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO. ISSN 0808-7857. 2006(4).
• Nerland, Sølve Mikal (2005). Hva er datainnsamlingsutfordringene ved intervju- og spørreskjemaundersøkelser om organisasjoner, og hvordan bør de håndteres? Health Organization Research Program Norway (HORN). ISSN 0808-7857. 2005(2).
• Botten, Grete Synøve; Grepperud, Sverre & Nerland, Sølve Mikal (2003). Pasientbehandling innenlands eller utenlands? En analyse av ressursberuk i Pasientbroen. Universitetet i Oslo. ISSN 82-7756-105-9.
• Kjekshus, Lars Erik; Nerland, Sølve Mikal; Hagen, Terje P. & Botten, Grete Synøve (2002). De somatiske sykehusenes interne organisering. En kartlegging av 58 somatiske sykehus i Norge, 1999 og 2001. Senter for helseadministrasjon, UiO. ISSN 1501-9071. 2002(1). Vis sammendrag

  Rapporten gir en oversikt over hvordan norske sykehus er organisert i årene 1999 og 2001. Materialet baserer seg på besvarelser fra 59 av 62 spurte somatiske sykehus. Utvalgte hovedfunn er: - Økende ansvarliggjøring av avdelingene i form av tilsettingsmyndighet, avdelingsvise budjetter og videreføring av stykkprisrefusjonene - Skjerming av elektiv kirurgi er noe mindre utbredt enn forventet, og de organisatoriske modellene for slik skjerming er forskjellige - Stadig flere samlokaliserer den kommunale legevakten og sykehusets mottakelse - Digitalisering av tradisjonelt ¿papirtunge¿ rutiner øker i omfang og utbredelse - Desentralisering av servicefunksjoner forekommer nesten ikke. Kjøp og salg av servicetjenester er vanligere, men øker ikke i omfang fra 1999 til 2001 - Det er relativt få ordninger som ivaretar forholdet til kommunehelsetjenesten. Rotasjonsordninger for primærleger forekommer nesten ikke og det er stort sett bare de minste sykehusene som har en kontaktperson mot kommunehelsetjenesten. Relativt mange sykehus har riktignok avtaler med kommunene om ferdigbehandlede pleiepasienter - Det er stor variasjon i vaktsystemer - Det er stor variasjon i utstyrsparken ved de ulike sykehusene og ved de ulike enhetene - Den behandlende / ansvarlige lege foretar ofte selv DRG-kodingen - Det er primært bygningsmassen og skrivefunksjoner som oppleves som problematisk på virksomhetsnivå, mens det er tilfredshet med standarden på eget utstyr og fleksibiliteten til laboratorie- og røntgenavdelingene. Innenfor den medisinske virksomheten blir kapasiteten til sengeavdelingene oppfattet som dårlig. Innenfor den kirurgiske virksomheten er det misnøye med operasjonssalenes fleksibilitet - Mange sykehus har dårlig oversikt over kostnadene ved og omfanget av FoU-aktiviteten - Som ventet er det mange organisasjonsforhold som varierer med sykehusstørrelse, men ikke alltid entydig. - Mye endring på noen områder (ansvarliggjøring av avdelingene, fra linje- til stabsorganisering av den øverste sykehusledelsen, digitalisering, samlokalisering av legevakten og sykehusets mottakelse). Overraskende lite endring på andre områder (lite økning i kjøp og salg av servicetjenester, mindre formalisering av relasjonen til kommunehelsetjenesten enn ventet, og overgangen til enhetlig avdelingsledelse var i liten grad manifestert per juli 2001)

• Nerland, Sølve Mikal; Ludvigsen, Stine; Hagen, Terje P. & Sørensen, Rune J. (2002). Finansieringsmodeller og brukervalg i kommunene. Senter for helseadministrasjon. ISSN 1503-8459.
• Botten, Grete Synøve; Nerland, Sølve Mikal & Hagen, Terje P. (2002). Sykehuslegers holdninger til kjøp av helsetjenster i utlandet. Universitetet i Oslo. ISSN 82-7756-086-9. 2002(5).
• Hagen, Terje P. & Nerland, Sølve Mikal (2001). Sykehuslegenes oppfatning av ISF: Kartlegging basert på en spørreundersøkelse. Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo. 2001(3).
• Nerland, Sølve Mikal (2001). Er liggetid betinget av finansieringsordninger? En analyse av paneldata fra 63 norske somatiske sykehus i årene 1976-1999. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO). ISSN 82-7756-076-1.

Se alle arbeider i Cristin