Oppbygging og gjennomføring (2020–2024)

Informasjon om studiet

Merk at studiet starter høstsemesteret 2020.

Bachelorprogrammet i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6.9.17 og forskrift om Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. april 2019. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Studiet er i rammeplanen bestemt å skulle bygge på 12 feles læringsutbytter. Disse er innarbeidet i læringsutbyttene i den nasjonale retningslinjen for vernepleierutdanning. 

Formålet med vernepleierutdanningen er framstilt slik, jfr. § 2 i Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning:

"Vernepleierutdanningen er en kunnskapsbasert og praksisrettet helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning som kvalifiserer for utøvelse av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i et livsløpsperspektiv. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Kandidaten skal ha kompetanse om funksjonsnedsettelser og samfunnsmessige forhold som skaper funksjonshemming. Kandidaten skal ha særlig kompetanse innen miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, helsefremming og helsehjelp. Videre skal kandidaten ha kompetanse om sammensatte behov og utviklingshemming.

Utdanningen gir kompetanse til å samarbeide med brukere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører for å fremme selvbestemmelse, deltakelse, mestring, helse og livskvalitet.

Utdanningen skal sørge for at samfunnet får kandidater med nødvendig faglig kompetanse i innsatsen for at personer med nedsatt funksjonsevne har muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse på lik linje med andre.

Kandidaten skal etter endt utdanning ha høy etisk bevissthet, gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og skal kunne arbeide målrettet og systematisk for å tilby tjenester kjennetegnet av kritisk og innovativ tekning."

Innhold og oppbygging av studiet

LANGSGÅENDE EMNER:
Prosessorientering, Samarbeid og medvirkning, Kommunikasjon og relasjon, Refleksjonskompetanse og Rolleforståelse

1. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: SAMHANDLING, HELSE OG VELFERD

Emne 1: Studentrollen og vernepleierrollen
Emne 2: Praksis 1 – Vernepleierens yrkesrolle (1 uke)
Emne 3: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 1
Emne 4: Samhandling, utvikling og læring
Emne 5: Praksis 2 – Oppvekst og inkludering (7 uker) Emne 6: Helse og omsorg 1
Emne 7: Funksjonshemming, inkludering, deltakelse og samfunn

2. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: MILJØ OG RELASJONER

Emne 8: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 2
Emne 9: Helse og omsorg 2
Emne 10: Praksis 3 – Pleie og miljøarbeid (7 u)
Emne 11: Psykisk helse
Emne 12: Funksjonshemming, aktivitet og deltakelse
Emne 13: Praksis 4 – Mennesker med utviklingshemming (10 u)
Emne 14: Utfordrende atferd

3. STUDIEÅR – HOVEDEMNE: SAMFUNN OG SAMARBEID

Emne 15: Vernepleierens Arbeidsmodell – VerA 3
Emne 16: Helse- og sos.pol. og vernepl. som h. og sos.pol.aktør Emne 17: Ledelse og organisering
Emne 18: Samhandling og tverrprofesjonelt samarbeid
Emne 19: Juss og saksbehandling
Emne 20: Praksis 5 – Fordypningspraksis (10 uker)
Emne 21: Vitenskapsteori, forskningsmet. og Bacheloroppgave

Organisering og læringsformer

Arbeidsformene varierer mellom forelesninger, arbeid med mappekrav (skriftlige oppgaver, individuelt og i gruppe), selvstudier, basisgruppevirksomhet, prosjektarbeid, individuelle arbeidskrav, ferdighetstrening/øvelser, utviklingssamtaler, praksisstudier osv. Gjennom hele året vil studenten kunne utvikle sine arbeider gjennom bl.a. tilbakemelding og veiledning fra lærere og medstudenter. Deler av undervisningen er nettstøttet, i form av videoforelesninger på nett, lærerveiledning og diskusjonsfora via læringsplattformen Fronter, osv. Gruppevirksomhet tillegges stor vekt, og det kreves at studentene arbeider i grupper, herunder i faste basisgrupper. Formålet er både økt læring og utvikling av samarbeidsevner.

Fra høsten 2017 er all undervisning og basisgruppearbeid oppmøtepliktig, med krav om 80 % nærvær. Unntaksvis kan undervisning ha krav om 100 % nærvær. Studentene skal selv daglig registrere sitt nærvær ved alle former for undervisning – i egen undervisningslogg i Fronter/Canvas (U-logg). Studentene skal også registrere egen deltakelse i timeplanfestet gruppearbeid – fra høsten 17 både mappekrav og andre obligatoriske gruppeoppgaver (G-logg). Se ellers Vedlegg 2 til Fagplanen. Manglende oppfølging fra studentens side kan medføre at studenten ikke får gå opp til eksamen, gå ut i praksis, eller få utskrevet vitnemål.

Praksisstudier utgjør 52,5/51 studiepoeng (335/4 uker) av studiet og er fordelt på 5 praksisperioder (Deltid har fire praksisperioder, der Praksis 1 er utelatt).

Praksis

Praksis må være bestått for å kunne fortsette studiene. I tillegg til praksis er det praksisrelaterte aktiviteter og ferdighetstrening på høgskolen. Vernepleierutdanningen benytter praksisplasser i hele Møre og Romsdal. Studenter må derfor påregne at praksis kan bli lagt utenfor Moldeområdet når vi ikke klarer å skaffe nok praksisplasser i nærområdet. Ved deltidsutdanningen legges det opp til praksis i studentens nærområde. Det er utarbeidet egne regler for delvis dekning av reise- og eventuelle ekstra boutgifter.

 

Praksisstudier og ferdighetstrening er en integrert del av studiet og er knyttet til alle hovedemnene i rammeplanen. Det er læringsutbyttebeskrivelsene som skal styre innhold og omfang av praksisstudier, og praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttet oppnås. Det skal være minimum 30 uker brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er hos oss fordelt på 5 ulike praksisperioder på heltid (35 uker), og 4 praksisperioder på deltid (34 uker), se oversikt nedenfor. Ferdighetstrening og simulering på høgskolen kommer i tillegg til dette.

Praksisperiodene skal gi studentene kunnskap og erfaring med ulike sider av vernepleieprofesjonen. Ved å bruke vernepleierens arbeidsmodell, skal studentene gjennom praksisstudiene tilegne seg kunnskap og erfaring i profesjonelt miljøarbeid gjennom kartlegging, analyse, mål, tilrettelegging, tiltak og evaluering – på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Her følger en kort beskrivelse av innholdet i praksisperiodene

Praksis 1 – Vernepleierens yrkesrolle, VPLP01 – 1 uke (Emne 2) Kun heltid

Denne praksisperioden er i første semester, og varer en uke. Her skal studentene følge en vernepleier i sin jobb i en uke. Dette er studentenes første møte med vernepleierrollen.

 

Praksis 2 – Oppvekst og inkludering VPLP02 – 7 uker (Emne 5)

Praksis i oppvekst og inkludering skal gjennomføres i første studieår (1. og 2. semester på heiltid, og 2. semester på deltid). Studentene kan ha praksis i barnehage, flyktningetjeneste, skole (grunnskole og videregående), SFO og flere arenaer. Det er i denne praksisperioden fokus på menneskelig mangfold, inkludering, integrering, universell utforming og sosial kompetanse.

 

Praksis 3 – Pleie og miljøarbeid VPL03 – 7 uker (Emne 10)

Praksis i pleie og miljøarbeid, skal gjennomføres i 2. studieår; i 3. semester på heltid og 4. semester på deltid. Studentene kan ha sin praksisstudie i sykehjem, bo- og servicesenter, omsorgssenter, helsehus eller hjemmesykepleie/hjemmetjenesten. Fokus er blant annet pleie og omsorg, somatikk, medikamenthåndtering og miljøarbeid.

 

Praksis 4 – Mennesker med utviklingshemming Vplp04 – 10 uker (Emne 13)

Praksis sammen med mennesker med utviklingshemming gjennomføres i 2. studieår; i 4. semester på heltid og 5. semester på deltid. Denne praksisperioden har spesielt fokus på: Kommunikasjon og samarbeid, målretta miljøarbeid, og anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell på individnivå. Studenten skal få kunnskaper og konkrete erfaringer med organisering og gjennomføring av helhetlige omsorgs- og opplæringstiltak for mennesker med utviklingshemming. Perioden skal gi studenten innsikt i sammenhengen mellom ideologi, mål og konkrete metoder, og gi han/henne øving i å anvende miljørelaterte virkemidler og evalueringsordninger i målrettet arbeid i forhold til mennesker med utviklingshemming.

 

Praksis 5 – Fordypningspraksis Vplp05 – 10 uker (Emne 19)

 Fordypningspraksis gjennomføres i 3. studieår. Det er et mål at studentene i denne praksisperioden skal kunne fordype seg i ett spesielt fagområde. Praksisområdet skal ha vernepleiefaglig relevans. Et sentralt målområde og mappekrav i denne perioden er anvendelse av vernepleierens arbeidsmodell på gruppe- eller organisasjonsnivå (VerA3). Studenten skal her utarbeide et forslag til tiltak rettet mot grupper eller rammebetingelser på praksisplassen. Der det er mulig, kan dette arbeidskravet utgjøre et forprosjekt til bacheloroppgaven.

 I denne praksisperioden er det også mulig med utvekslingsopphold.

Krav til studieprogresjon

Årseksamen må være bestått for å kunne gå videre til neste studieår og neste praksisperiode. Praksisstudiene må være bestått for å kunne fortsette studiet og gå opp til eksamen. Test i medikamentregning må være bestått for å kunne gå ut i 2. års praksis. Kunnskapstest i anatomi, fysiologi og biokjemi må være bestått for å kunne fortsette i 2. studieår. Praksistest i pleiefunksoner må være bestått for å kunne gå ut i praksis i sykehjem/hjemmesykepleie. Kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid må være bestått for å kunne fortsette i 3. studieår.

Nasjonale reguleringer

Bachelorprogrammet i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 6.9.17 og forskrift om Nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. april 2019. Med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 (2).

Fagplanen for bachelor i vernepleie ved Høgskolen i Molde er en konkretisering av rammeplanen og den Nasjonale retningslinjen for vernepleierutdanning. Heltids- og deltidsutdanningen bygger på samme rammeplan og fagplan.

Krav om skikkethet og autorisasjon

Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler, 4-10 sjette ledd. Forskriften trådde i kraft 1. august 2006 og gjelder også studenter ved vernepleierutdanningen. Forskriften ble endret i 2016. Skikkethetsvurderingen skal bidra til å sikre at studentene kan møte de krav som stilles til yrkesutøvelse som helse- eller sosialpersonell. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere i yrkesrollen.

Vurdering

Bachelorutdanningen i vernepleie bygger i hovedsak på mappevurdering som eksamens- og vurderingsordning. Gjennom studieåret gjennomfører studenten ulike skriftlige arbeidskrav, kalt mappekrav. Underveis i prosessen mottar studenten vurdering og veiledning fra medstudenter og/eller lærere. Mappekravene bygger på emnene i fagplanen/emneplanene. Mappekravene utgjør også hoveddelen av skriftlig eksamen, og er i tillegg grunnlaget for muntlig høring.

Ulike skoleeksamener/tester inngår som del av vurderingsformene ved vernepleierutdanningen

  • Eksamen/test i medikamentregning

  • Eksamen/kunnskapstest i anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi.

  • Eksamen/kunnskapstest i psykologi, pedagogikk og miljøarbeid.

  • Praksistest i øvingsavdelingen (test i ulike pleieprosedyrer, etikk og kommunikasjon). Deltid vernepleie har en annen ordning for test av ferdigheter i pleieprosedyrer.

Alle disse eksamenene/testene må være bestått for å gå videre i studiet. De har som formål å stimulere studenten til faglig og personlig utvikling samt kvalitetssikre at studenten har tilegnet seg den kompetansen som kreves for forsvarlig praksis og yrkesutøvelse.Studentene vurderes kontinuerlig gjennom vurdering av praksisstudiene, ulike arbeidskrav og oppgaver, tester, krav til studiedeltaking og mappevurdering. For oversikt over eksamener og tester, se Fagplan.

Vernepleierutdanningen bruker mappevurdering som lærings- og eksamensform. Arbeidet med mappe skal bidra til å utvikle teoretiske kunnskaper, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse. Studentene får mappearbeidskrav som må leveres til gitte frister i løpet av studieåret, enten individuelt eller i basisgruppe. Underveis i studieåret blir det gitt veiledning (ikke karakter) på mappekravene, og studentene kan jobbe videre med mappekravene fram til avsluttende vurdering. Mot slutten av hvert studieår blir noen av mappekravene valgt ut til avsluttende vurdering (studenten velger ut noen mappekrav og utdanningen velger ut noen mappekrav). I tillegg møter studenten i 2 av 3 studieår til en muntlig (1. studieår) eller skriftlig presentasjon/høring (2. studieår), med utgangspunkt i mappekrav og pensum forøvrig. Det blir da til slutt satt en samlet karakter på mappe og presentasjon/høring, der presentasjonen fungerer justerende på mappevurderingen.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mai 2020 04:39:33