Oppbygging og gjennomføring (2025–2028)

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Eksempel på læringsaktiviteter er veiledet klinisk praksis og etisk refleksjon, forelesninger, seminar, ferdighetstrening og simulering, litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, tilbakemelding på arbeidskrav og seminar med medstudentrespons samt selvstudier og veiledning i selvstendige arbeid som f. eks masteroppgaven.

2.2.1 Forelesninger

Forelesninger er egnet som undervisningsmetode for å klargjøre avansert teori som for eksempel vitenskapsteori og vitenskapelig metode, grunnleggende begrep i folkehelsearbeid, barn og unges utviklingsstadier og kommunikasjonsteorier. Det vektlegges at kunnskap fra forelesninger brukes i arbeidskrav, refleksjonsgrupper og praksis. Forelesninger kan brukes for å introdusere kandidatene for tema de skal arbeide videre med i grupper eller som enkeltpersoner.

2.2.2 Casebasert læring

Bruk av case er en egnet metode til fordypning i et temaområde, utvikling av analytisk kompetanse og til etisk refleksjon. Case ’ene kan være konstruerte eller hentet fra klinisk praksis, og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Variert tematikk tilpasset emnebeskrivelser og læringsutbytter sikrer studieprogresjon. Kompleksiteten i casene tilpasses undervisningstema og legger til rett for at teori og praksis integreres. Case brukes først og fremst i emnene MHP700 -MHP740.

2.2.3 Ferdighetstrening og simulering

Ferdighetstrening og simulering er teoretisk og praktisk forberedelse til utfordringer kandidatene møter i praksis. Denne undervisningsformen krever forberedelse gjennom selvstudier. Ferdighetstrening omhandler både kommunikasjon og samhandling, utvikling av kliniske ferdigheter og etisk refleksjon. Ved bruk av rollespill og avanserte pasientsimulatorer trener kandidatene på systematisk håndtering av situasjoner og videreutvikler ferdigheter og kompetanse uten risiko for pasienten. Simulering er en hensiktsmessig metode for å oppnå læringsutbytter rettet mot ferdigheter, kommunikasjon og samhandling, og etisk refleksjon.

2.2.4 Refleksjonsgrupper

Deltakelse i refleksjonsgrupper er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter gjennom studiet. Kandidatene bringer enten med seg case fra praksis med faglige innhold rettet mot oppgitte emner i studieplanen, alternativt får kandidatene utdelt case som en del av forberedelsen. Kandidatene får oppgitt tema, pensum og forventet læringsutbytte i forkant av refleksjonsmøtene. Etter hvert refleksjonsgruppemøte skrive hver gruppe et felles refleksjonsnotat der teori og nyere forskning anvendes. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene. Refleksjonsgruppene legger til rette for at kandidaten utvikler ferdigheter i å:

• anvende avansert kunnskap for å identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger fra praksis og anvende relevant forskning, etisk refleksjon og lovverk i diskusjoner om klinisk praksis
• delta i faglige diskusjoner ved å formidle- og reflektere over egne erfaringer, samt få kjennskap til andres erfaringer
• ha innsikt i eget ståsted og videreutvikle fag- og relasjonskompetansen som anvendes i praksis

2.2.5 Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler

I første semester får kandidaten innføring i krav til kliniske oppslagsverk, kunnskapsbaserte retningslinjer, litteratursøk i databaser, samt kritisk vurdering av kilder og forskning. Ferdigheter i litteratursøk og kompetanse til kritisk vurdering av forskning er grunnleggende i kunnskapsbasert praksis og vedlikeholdes i utdanningsløpet med gradvis økende kompetansekrav.

2.2.6 Seminar med opponent- og respondentskap

Seminar med opponent- og respondentskap er en egnet metode i emner som anvendes i tilslutning til arbeidskrav med individuell- eller gruppeinnlevering og i forbindelse med masteroppgaven. Metoden legger til rette for at kandidaten utvikler ferdigheter i å gi konstruktive tilbakemeldinger og påpeke styrker og svakheter i andres arbeid. Sentralt er at opponeringen har en dialogisk form og foregår med respekt. Respondenten får erfaring med å legge fram og argumentere for eget arbeid og å motta tilbakemelding. Dette er ferdigheter som kommer til nytte i yrkesutøvelsen i f.eks. situasjoner hvor det skal argumenteres for vurderinger og prioriteringer i eget fag, og i fagutvikling og forskningssamarbeid.

2.2.7 Veiledning

Veiledning er en gjennomgående metode og brukes både individuelt og i grupper. Eksempler er i refleksjons-grupper, ferdighetstrening, simulering, praksis, gruppearbeid, prosjektplan og masteroppgaven. Hensikten er å styrke læring og utvikling og fremme mestringskompetanse. Deltakelse i veiledning bidrar til faglig og personlig utvikling og fremmer profesjonell utvikling hos kandidaten.

2.2.8 Teknologiske løsninger og digitale ressurser

Undervisning, obligatoriske aktiviteter, selvstudier og praksis legger grunnlag for avansert kunnskap om og bruk av relevant teknologi, digitale ressurser, arbeidsprosesser og sosiale medier på en pedagogisk, etisk og faglig forsvarlig måte i kommunikasjon, veiledning og samarbeid med målgruppen. Kandidatene bruker e-læringskurs, høgskolens læringsplattform, digitale ressurser og dokumentasjonssystem. HiM tilbyr opplæring i bruk av digitale verktøy, både individuelt og i gruppe, samt opplæring via høgskolens hjemmesider. Et studio gir mulighet for produksjon av f.eks. podkast og ulike typer video, samt tilbud om opplæring i bruk av digitale løsninger til formidling og kommunikasjon med tilhørende refleksjon om etiske problemstillinger. Det gis i tillegg opplæring i litteratursøk i faglige databaser og f.eks referansehåndteringssystem og programvare for dataanalyse.

Veiledede praksisstudier er en sentral læringsmetode som bidrar til utvikling av profesjonell kompetanse. Selv om simulering og ferdighetstrening i høgskolen inngår som del av denne kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med målgruppen og samarbeidspartnere. Organisering og gjennomføring av praksisstudiene er utarbeidet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene og kandidaten anvender kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse under veiledning.

I samsvar med forskrift om nasjonale retningslinjer for helsesykepleierutdanning er det 10 uker med praksisstudier. Det er normert 40 timers arbeidsinnsats per uke, hvorav 10 timer per uke er til selvstudier. I tillegg kommer for- og etterarbeid. Praksisstudiene er plassert i andre og tredje semester og gjennomføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved helsestasjon for ungdom og veiledes av helsesykepleier i praksis og vitenskapelige ansatte ansatt ved HiM. Som en del av vurderingsgrunnlaget fører kandidaten protokoll over utvikling av egen kompetanse etter fastlagte retningslinjer. For at praksis skal vurderes til bestått skal kandidaten i tillegg ha fått godkjent følgende to arbeidskrav:

Første praksisperiode: Helseopplysning til gruppe eller skoleklasse. Det forventes at kandidaten anvender kunnskapsbaserte metoder i helseopplysning og begrunner valg av metoder. Skriftlig rapport med innlevering i etterkant. Kandidatens evaluering av gjennomføringen inngår i rapporten.

Andre praksisperiode: Kandidaten velger en erfaring fra praksis som utgangspunkt for et refleksjonsnotat. I refleksjonsnotatet utdyper og reflekterer kandidaten ved å anvende teori og etisk refleksjon. Avslutningsvis i refleksjonsnotat oppsummerer kandidaten eget læringsutbytte av erfaringen.

I andre praksisperiode kan kandidaten samle inn data til bruk i emnet MHP740