Ingrid Johnsen Hogstad

Avdeling for helse- og sosialfag

English version of this page Stilling

Førsteamanuensis

Kontakt

+4771195824

ingrid.j.hogstad@himolde.no

Studiested

Molde

Kontornr.

B329

Arbeids- og fagområder

Ingrid Johnsen Hogstad, PhD, MPhil i psykologi, er førsteamanuensis ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde, tilknyttet bachelorutdanning i vernepleie. Her er hun kullansvarlig for Deltid Vernepleie kull 20 (DVeM20). Sentrale undervisningsområder er kommunikasjon- og gruppeprosesser, utviklingspsykologi, pedagogikk og vernepleieren i skolen, nettverks- og pårørendearbeid, vitenskapsteori og akademisk skriving (bacheloroppgaven).

Sentrale forskningstema for Hogstad er barns medvirkning og deltakelse, sorg- og sorguttrykk hos barn og kulturelle forståelser av barn og barndom. I sin forskning er Hogstad særlig opptatt av hvordan velferdsstatens profesjonsutøvere er med på å skape utviklingsbetingelser i barns oppvekst- og hverdagsliv på arenaer som barnehage, skole og helsetjenester. Doktorgradsavhandlingen hennes, Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death. A sociocultural developmental psychology perspective on child involvement fra 2021 handler om profesjonelles møter med små barn som opplever alvorlig sykdom og død hos en forelder (se omtale av arbeidet, samt opptak av prøveforelesning og disputas).

Hogstad har siden 2021 ledet et forsknings- og undervisningsprosjekt ved HiM om vernepleieren i skolen, Vernepleieren i skolen (VIS). Fra mai 2022 er Hogstad stabsmedlem i forskerskolen PROFRES 2.0, den tverrfaglige og tverrprofesjonelle forskerskolen for profesjonsrettet- og praksisnær forskning innen helse, utdanning og velferd. Hun er også med å lede den tverr-institusjonelle forskningsgruppen Barn, barndom og hverdagsliv ved HiM og HVO.

Utdanning

Doktorgradsprogrammet i helse- og sosialfag: Profesjonsutøving: vilkår og utvikling aug. 2015 - mars 2021.

Master i psykologi (MPhil in Psychology) Studieprogrammet Kultur- og samfunnspsykologi, UiO, 2012

Bachelor i filosofi, UiO 2006-2009

Prosjekter

Forskergrupper

Reime, Monika Alvestad; Grimholt, Tine Kristin; Kjølaas, Siri Hagen; Bringedal, Nina & Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Support in bereavement processes in cases of suicide or substance-related death in childhood: a systematic review. Mortality. ISSN 1357-6275. doi: 10.1080/13576275.2023.2298814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Exposure to parental suicide or substance-related death can be a risk factor for unwanted developmental trajectories. The stigma and taboo that often follow a death subject to being morally sanctioned in society (‘special deaths’) pose an extra challenge for the surviving child and family. The support of informal and formal networks is an important factor in adaptive coping; however, when the death is not socially recognised, the child’s access to support can be limited. This article presents the results of a systematic literature review seeking to explore children’s access to support when parentally bereaved as the result of suicide or a substance-related death. All six studies included address access to support after a suicide-related death. All studies focus on how children can be supported by loss-oriented activities, particularly how to facilitate open communication between the child and their surroundings. Based on this review, the authors recommend developing research on: 1) support for child survivors in the aftermath of substance-related death, 2), children’s everyday grieving practices, including their access to support for restoration-oriented activities, 3) the effects of social support on mental health outcomes, and 4) to developing research designs that allow for disturbing the phenomena of stigma production.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2022). "Helt som normalt" : foreldresamarbeid i barnehagen når en forelder er alvorlig syk av en dødelig sykdom. Nordisk barnehageforskning. ISSN 1890-9167. 19(3), s. 215–235. doi: 10.23865/nbf.v19.328. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I denne artikkelen retter vi oppmerksomhet mot foreldresamarbeid i barnehagen ved alvorlig, livstruende sykdom hos en forelder. Vi retter dermed oppmerksomhet mot omsorg som en grunnleggende del av barnehagens innhold, og vektlegger hvordan ansvar for ivaretakelse inkluderer samarbeid med familier som lever med sykdom og sorg. Følgende problemstilling er satt fram: Hva kjennetegner barnehagelæreres forhandling av samarbeidskontrakten mellom hjemmet og barnehagen når en mor eller far er alvorlig syk og dør? Artikkelen tar utgangspunkt i et datamateriale fra individuelle intervjuer, der 18 barnehagelærere delte beretninger om foreldresamarbeid når en forelder var rammet av alvorlig og livstruende sykdom. Resultatene av analysen presenteres som tre kjennetegn i hvordan barnehagene forhandler om samarbeidskontrakten: Forandrede betingelser på gammel kontrakt, Reforhandling gjennom formelt foreldresamarbeid og Mellompersoner. Kjennetegnene drøftes med bakgrunn i en nordisk barnehagetradisjon, barnehagens samfunnsmandat og barnehagelærerens ansvar for å håndtere foreldres alvorlige sykdom og død som en del av foreldresamarbeidet og, ikke minst, som en del av ansvaret for ivaretakelsen av sørgende barn. Artikkelen konkluderer med at ansvar for å justere foreldresamarbeidet ikke kan overlates til foreldrenes initiativ. Sorgstøtte og samarbeid må betraktes som del av barnehagens forpliktelser. Barnehagens beredskapsplaner må innlemme proaktiv støtte i form av formelt foreldresamarbeid som legger til rette for reforhandling av samarbeidskontrakten. Slik blir det mulig å innlemme sorg og død som legitime tema også innenfor barnehagen som kontekst. Nøkkelord: alvorlig sykdom, foreldresamarbeid, samarbeidskontrakt, omsorgskjede, sorgstøtte
Hogstad, Ingrid Johnsen & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2022). Veiledende begreper for profesjonelle i møte med barn i utsatte situasjoner : involveringspraksis, mulighetsrom og meningsarbeid. I Myra, Siv Merete; Faugli, Anne & Lauritzen, Camilla (Red.), Veiledning i profesjonell praksis : til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier. Fagbokforlaget. ISSN 978-82-450-3826-2. s. 159–172.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Den kvalitative psykologiens kraft til å forstyrre fenomenene. Qualitative Studies. ISSN 1903-7031. 7(1), s. 45–63. doi: 10.7146/qs.v7i1.133066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Psykologisk forskning på mennesket tilbyr selvforståelser som kan fungere selvoppfyllende og dermed være med å (re)produsere de psykologiske fenomenene vi forsker på. Kunnskapsproduksjonen har helt reelle konsekvenser for individ og samfunn, og forskere har et etisk ansvar i å være kritiske i sin forskning og jobbe for å unngå at forskningen skader mennesker, samfunn, natur og miljø. Forfatter av denne artikkelen har tidligere vært opptatt av hvordan psykologisk forskning kan bidra til å reprodusere kunnskap om barns sorg som støtter praksiser som kan fungere ekskluderende for de yngste barna. Denne artikkelen argumenterer for at den kvalitative psykologien bærer i seg en kraft til å «forstyrre» de psykologiske fenomenene vi forsker på heller enn å reprodusere dem, og at denne kraften særlig ligger i analysen og med den i anvendelse av teori. I artikkelen søker forfatteren å demonstrere den forstyrrende kraften i kvalitativ psykologi ved å anvende to ulike teoretisk informerte lesninger av et empirisk eksempel om barns sorguttrykk fra intervjuer med barnehagelærere. De to forskjellige «analytikkene» utvikles fra to ulike teoretiske perspektiver fra utviklingspsykologi, Piagets konstruktivistiske teori om kognitiv utvikling og sosiokulturell utviklingsteori. Lesningene demonstrerer hvordan det teoretiske perspektivet har konsekvenser for hvordan vi avgrenser og lokaliserer psykologiske fenomen, hva vi antar intervjutranskript kan representere av fenomenet og for hva slags kunnskap vi ender opp med å produsere.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Jansen, Anne (2021). Parental death in young children’s lives: health professionals’ and kindergarten teachers’ contributions in meaning-making. Early Years. ISSN 0957-5146. 43(1), s. 166–181. doi: 10.1080/09575146.2021.1919604. Vis sammendrag
The present study focused on professionals’ meaning-making support to young children (1–6 years old) anticipating and grieving the loss of a parent because of a severe, somatic disease. A two-phased interview study with palliative health-care professionals (11) and kindergarten teachers (18) provided data for a comparative analysis of professionals’ contribution in making meaning about parental death across the contexts of palliative health care and kindergarten. The analysis focused on forms of interactions and resources for meaning making. Dialogues in the health systems centred on death and dying as natural, biomedical processes and relied on the dead or dying body as a context-specific resource for meaning making. The dialogues in the kindergarten centred on trying to understand the affected child’s behaviour and emotional expressions together with the peer group. Keywords: early childhood education, palliative care, parental death, children (1-6yrs), meaning-making
Hogstad, Ingrid Johnsen & Leer-Salvesen, Kjartan (2020). Going against patients’ will? A qualitative study of how palliative health-care professionals handle competing considerations when children are excluded from parental illness and death. European Journal of Oncology Nursing. ISSN 1462-3889. 49(December), s. 1–8. doi: 10.1016/j.ejon.2020.101839. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Purpose: The Norwegian Health Personnel Act (HPA §10a) obliges health professionals to contribute to meeting minor children's need for information about their parents' illness and prognosis. Previous research has shown that many parents withhold information about illness and anticipated death from their children. This study explored main considerations for palliative health-care professionals in these situations, and how they negotiate conflicting considerations of confidentiality and child involvement. Method: This qualitative exploratory study involved semi-structured interviews with 11 palliative health-care professionals. Hermeneutics informed the data analysis. Results: The health professionals' main considerations were sustaining patients' hope and building trust in the professional–patient relationship. Both concerns were grounded in respect for patient autonomy. The health professionals negotiated patient autonomy and child involvement in different ways, defined in the present analysis on a continuum ranging from granting full patient autonomy to going directly against patients’ will. Conclusions: The professional–patient relationship is the primary consideration in the health care context, and decision making on the degree of children's involvement happens in a dialogical process between health professionals and patients. Close professional–patient relationships might increase the emotional impacts on health professionals, who consequently might give greater relative weight to patients' will. We propose that procedures for initiating collaboration with professionals in the child's everyday life context help health professionals involving the child without threatening trust. Keywords: children as relatives, children as next of kin, patient autonomy, hermeneutics, palliative care, confidentiality, health professionals, moral problem, decision-making
Hogstad, Ingrid Johnsen & Jansen, Anne (2020). Smart, vulnerable, playful or just disturbing? A discourse analysis of child involvement in palliative care. Childhood. ISSN 0907-5682. 27(4), s. 468–482. doi: 10.1177/0907568220918910. Vis sammendrag
In Scandinavian countries, health professionals are legally obliged to involve patients’ minor children. A growing field of research focuses on the support to, and needs and experiences of, these children. We add to previous research by analysing discourse in qualitative interviews with nurses and doctors in Norwegian public palliative health care. The analysis identifies four interpretative repertoires picturing the child in different ways and defining possibilities for what health professionals can say and do regarding child involvement. Keywords: child involvement, discourse analysis, health professionals, interpretative repertoires, palliative care, parental death
Hogstad, Ingrid Johnsen & Wold, Astri Heen (2016). Meninger om liv og død blant åtteåringer i norsk skole. Barn – forskning om barn og barndom i Norden. ISSN 0800-1669. 34(2), s. 9–23. doi: 10.5324/barn.v34i2.3617. Vis sammendrag
Barns meningsskaping om liv og død ble undersøkt i et sosiokulturelt perspektiv. Datamateriale fra kvalitative intervjuer med 26 elever (åtte år) ble analysert tematisk. Analysen resulterte i seks temaer organisert under tre diskurser: Sorg/tap-diskursen, Riktig å være trist og Forutbestemt livslinje; Naturvitenskapsdiskursen, Kunnskap om hjertet og Kunnskap om dødsårsaker; Trosdiskursen, Gjenfødelse via himmelen og Dualisme. Elevene skapte mening om liv og død gjennom konkrete erfaringer i sin sosiokulturelle makrokontekst. Forfatterne hevder utvikling av meningsinnhold skjer kontinuerlig, gjennom deltakelse i praksisfellesskaper og aktiv bruk av språket. De foreslår at barn bør inkluderes i samtaler om liv og død, med utgangspunkt i barnets perspektiv og ved bruk av eksplisitt kommunikasjon.

Se alle arbeider i Cristin

Hogstad, Ingrid Johnsen; Hogstad, Astrid Tveter; Hustad, Rune & Røsvik, Elisabeth Haddal (2024). Premiere for Poppeloppene i Molde. [Radio]. NRK P1 Møre og Romsdal.
Valved, Snorre; Aandal, Thor Nerland; Hoem, Einar; Hogstad, Ingrid Johnsen & Henriksen, Vera (2024). 26 barn er klare: – Kom og se. Det blir morsomt! [Avis]. Romsdals Budstikke Pluss .
Hogstad, Ingrid Johnsen (2024). Den nye familien .
Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Forskningskommunikasjon og involverende barneteater. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Forskningskommunikasjon og involverende barneteater. Tidens Krav.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Tangstrøm, Nina (2023). Hva gjør vi når vi sørger over tap i livene våre? : finnes det en riktig måte å sørge på?
Hogstad, Ingrid Johnsen (2023). Make a difference? : conceptual and methodological issues in researching young children’s grief.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Weltzien, Sandra Marie (2023). Kjennskap til, og forståelse av vernepleieres rolle, kompetanse, og arbeidsoppgaver blant ulike yrkesgrupper i skolen.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Weltzien, Sandra Marie (2023). Vernepleieren i skolen og forhandlingsområder i det tverrprofesjonelle samarbeidet.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Røkholt, Eline Grelland (2023). Den viktigste forutsetningen for god sorgstøtte er at vi forstår at barn sørger. Sykepleien.no.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Sandgrind, Silje Wiken (2023). Hva kan barnehagen bidra med når mor eller far har blitt alvorlig syk? [Internett]. barnehage.no. Vis sammendrag
Ingrid Johnsen Hogstad og Eline Grelland Røkholt har forsket på hva som skjer med foreldresamarbeidet i barnehagen når en forelder blir rammet av alvorlig sykdom og dør.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Når alvorlig, livstruende sykdom rammer foreldre med små barn : profesjonelles kommunikasjon og samarbeid med pasienter og familie.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Begrepet involveringspraksis i møte med barn og unge.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Involvement practices in professional encounters with children [digital presentasjon].
Øksenvåg, Kristin; Midtsund, Marie Durdei & Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Ikke kutt i skolen! : det er i barnets hverdagsliv at problemer skapes og - løses . Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Nye tanker om fagutvikling. Vernepleieren i skolen.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Kan den døendes håp bli et problem for barnet? Sykepleien.no.
Weltzien, Sandra Marie & Hogstad, Ingrid Johnsen (2022). Prosjekt Vernepleieren i skolen. Vis sammendrag
«Vernepleieren i skolen» et forsknings- og undervisningsprosjekt som har som mål å kartlegge hvordan vernepleiere arbeider ved et utvalg skoler i regionen Møre og Romsdal. "Kompetansefrokost" er et tverrfaglig og tverrinstitusjonelt arrangement som er et samarbeid mellom Campus Kristiansund, Helseinnovasjonssenteret, Høgskolen i Molde, Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN), Møreforsking og Vindel
Hogstad, Ingrid Johnsen & Hagen, Rigmor Sjaastad (2021). Mange tør ikke å snakke ærlig om døden. [Avis]. Romsdals Budstikke.
Sandvik, Venke; Orø, Rolf Magnus; Mørck, Johanna; Hogstad, Ingrid Johnsen; Midtsund, Marie & Hagen, Rigmor Sjaastad (2021). Venke fikk kreft for andre gang : – Livet er ikke en rosa anlagt motorvei, sier Venke Sandvik. [Avis]. Romsdals Budstikke.
Eines, Eli H.; Hogstad, Ingrid Johnsen & Schjønsby, Nina Mauno (2021). Når døden skiller oss : en samtale om sorg.
Hogstad, Ingrid Johnsen; Midtsund, Marie Tveitereid; Mørck, Johanna; Orø, Rolf Magnus & Holseter, Janne Iren (2021). Til trøyst : om sorg og konflikt.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Waagbø, Arild Johan (2021). Forsker på profesjonelles møter med små barn som har en alvorlig syk og døende forelder. [Avis]. Panorama : uavhenglig nettavis for Høgskolen i Molde. Vis sammendrag
Høgskolelektor Ingrid Hogstad forteller om sin forskning på profesjonelle aktørers møter med barn som har en alvorlig syk og døende forelder.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Muligheter og konflikter i profesjonelle møter med små barn som opplever foreldresykdom og død. Et sosiokulturelt utviklingspsykologisk perspektiv på involvering av barn.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2020). Muligheter og konflikter : profesjonelle møter med små barn som opplever alvorlig sykdom og død hos en forelder.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2020). Muligheter og konflikter : profesjonelle møter med små barn som opplever alvorlig sykdom og død hos en forelder.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Meisingset, Sigrun Lossius (2020). Slik snakker du med små barn om koronaviruset. [Avis]. Romsdals Budstikke.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). Professional support to small children making meaning of life-threatening illness and death.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). “It’s not easy to explain a three-year-old that his dad is going to die” : health professionals making meaning of children anticipating parental death.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2019). Svekking av nærmiljø når små barnehager legges ned. Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Stillhet om den ventende døden? : helsepersonell i et dilemma mellom taushetsplikten og plikten til å ivareta barns behov.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Barns forståelse av døden.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Bøhle, Kari (2017). En utdatert og forenklet forståelse av barnet. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2017). Health professionals and the young children of their dying patients.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2016). Hva er det egentlig å forstå døden? BarnsBeste fagblogg.
Hogstad, Ingrid Johnsen & Tveter, Eivind (2015). Systemets problem eller individets problem? Romsdals Budstikke.. ISSN 0806-5160.
Johnsen, Ingrid Hogstad (2012). The role of Sami language in the formation of Sami identity. Psykologisk tidsskrift. ISSN 1501-7508. 15(1), s. 39–42.
Johnsen, Ingrid Hogstad (2011). Barns forståelse av døden. Impuls : Tidsskrift for psykologi. ISSN 0801-2911. 64(1), s. 44–49.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Kan den døendes håp bli et problem for barnet? : innlegg på fagbloggen til BarnsBeste [Blogginnlegg]. BarnsBeste.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2021). Possibilities and conflicts in professional encounters with young children experiencing parental illness and death : a sociocultural developmental perspective on child involvement. Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk og Høgskulen i Volda. ISSN 978-82-7962-304-5.
Hogstad, Ingrid Johnsen (2018). Også er det liksom for oss helsepersonell å greie og tilnærme seg barna når far ikke ønsker å snakke om det [Blogginnlegg]. BarnsBeste.
Johnsen, Ingrid Hogstad (2012). “Man kan jo ikke leve til man blir tusen”: en kvalitativ intervjustudie med et sosiokulturelt perspektiv på barns forståelse av døden. Universitetet i Oslo.