Oppbygging og gjennomføring (2022–2024)

Informasjon om studiet

Videreutdanning i psykisk helsearbeid – Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer.

Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere.

 Studiet har et klinisk fundament. Studentene skal utdype sin kunnskap om psykiske lidelser, utfordre sine holdninger og reflektere over egen rolle og sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser. Studentene skal få kunnskap om hvordan ulike perspektiv på psykisk helse, både med hensyn til organisering og i samfunnet for øvrig, har endret seg gjennom historien fram til i dag. Studiet legger gjennomgående vekt på brukerne sine erfaringer og behov og etiske dilemma som kan oppstå i møte med mennesker med psykiske lidelser. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. For å nå dette målet er psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter vektlagt gjennom hele studiet. I tillegg til det psykoterapeutiske fundamentet bygger studiet også på et systemisk fundament, der mennesket forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv. Disse to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling. Selv om det medisinske behandlingsperspektivet dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der.

Innhold og oppbygging av studiet

Studiet består av ni emner som totalt gir 60 studiepoeng (sp):

• VFM001 Vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningsmetode, 7,5 sp

• VPH720 Psykisk helsearbeid: organisering, helselogistikk og psykoterapeutiske perspektiv, 10 sp

• VPH721 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-1, 2,5 sp

• VPH722 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-2, 2,5 sp

• VPH723 Kliniske studier. Alternativ 1: Klinisk praksis. Alternativ 2: Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass, 5,5 sp

• VPH725 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-3, 3,5 sp

• VPH726 Utvikling og utøvelse av psykoterapeutiske perspektiv-4, 3,5 sp

• VPH724 Fordypningsoppgave, 15 sp

• VPH727 Anvendelse av psykoterapeutiske perspektiv, 10 sp

Emnene VPH720, 721 og 722 utgjør en sammenhengende enhet der hovedfokus er kommunikasjon og samspillskompetanse bygget på psykoterapeutiske perspektiv. Dette er studiens basisdel. Emnene VPH723 - 727 er en fordypning av emnene i studiens basisdel. Emnene tilhørende studiens basisdel forutsettes bestått før godkjenning av emnene VPH723-727.

Studiet har til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger over fire semestre. Kun 20 % fravær er godtatt. Det gjennomføres tre ukesamlinger per semester med unntak av tredje semester som har to ukesamlinger. Studentene blir organisert i faste refleksjonsgrupper (mellom 4-7 deltakere) som møtes fem ganger hvert semester. Refleksjonsgruppene utgjør 25 timer per semester. Tillatt fravær er 10%. I tredje semester gjennomfører studentene syv ukers klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Tillatt fravær 10%. Alle praksisplasser innenfor Møre og Romsdal fylke blir fordelt ved loddtrekning. Høgskolen i Molde forsøker, i den grad det er mulig, å ta hensyn til studentenes geografiske tilhørighet. Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven i 4. semester.

Organisering og læringsformer

Arbeidsformer ved studiet er forelesninger, refleksjonsgrupper med kasusbaserte rollespill, veiledning, gruppearbeid, klinisk praksis og selvstudie.

Praksis

I tredje semester gjennomfører studentene 7 uker klinisk praksis, eller klinisk utviklingsprosjekt på egnen arbeidsplass. Klinisk praksis kan gjennomføres i utlandet. Høgskolen i Molde skal godkjenne og kvalitetssikre alle praksisplasser i utlandet før konkrete avtaler inngås.

Krav til studieprogresjon

Alle eksamener og arbeidskrav fra 1. og 2. semester av studiet må være bestått/ godkjent for å kunne få fortsette på 3. og 4. semester.

Nasjonale reguleringer

Studieretning 1b bygger på Rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997 og tilhørende forskrift datert 01. desember 2005. Studieplanen er utarbeidet på bakgrunn av Forskrift til rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av departementet 1.desember 2005.

Vurdering

Skriftlig hjemmeeksamener, skriftlig skoleeksamen, refleksjonsgruppe, 7 uker klinisk praksis, fordypningsoppgave og avsluttende muntlig eksamen i kliniske tema.