Oppbygging og gjennomføring (2026–2030)

Høgskolen i Molde tilbyr mastergradsstudium i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-12-01-1392). Master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet (MISPHRA) er utarbeidet i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet (2022) fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15.03.2022.

Formålet med utdanningen er å gi sykepleiere avansert kompetanse i kunnskapsbasert praksis, klinisk forskning og fagutvikling innen psykisk helse, rus og avhengighet. Utdanningen skal bidra til at studentene kan utøve avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser knyttet til psykisk helse, rus og avhengighet. Dette er i tråd med International Council of Nurses, ICNs, retningslinjer for advanced practice nursing

(https://www.icn.ch/system/files/documents/2020-04/ICN_APN%20Report_EN_WEB.pdf).

Området rus omfatter problemer eller lidelser knyttet til bruk av ulike rusmidler og rusavhengighet (f.eks. alkohol, illegale narkotiske stoffer eller legemidler). Området avhengighet omhandler problemer eller lidelser knyttet til annen avhengighet enn rusmidler, det vil si avhengighet relatert til ulike typer adferd (f.eks. spillavhengighet eller nettavhengighet). For å skille disse områdene bruker vi i noen emner begrepet adferdsavhengighet.

Avansert sykepleie til personer med sammensatte helseutfordringer innen psykisk helse, rus og/eller annen avhengighet – ofte i kombinasjon med somatiske sykdommer – forutsetter høy klinisk kompetanse. Sykepleieren skal kunne observere, vurdere, ta beslutninger og handle i tett samhandling med pasienter og brukere, på tvers av spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester og andre relevante tilbud, samt samarbeide med pårørende ved behov.

Utdanningen har som mål å fremme fysisk og psykisk helse, forebygge, behandle og lindre i tråd med den enkelte pasients eller brukers behov og livssituasjon. Det legges vekt på en helhetlig forståelse av psykisk helse, rus og avhengighet – både som et samspill mellom kropp, tanker og følelser, og i et nettverks- og livsløpsperspektiv.

Studiet vektlegger personsentrert og nettverksorientert praksis. Dette krever gode kommunikasjonsferdigheter, fleksibilitet og evne til samarbeid med pasienter og brukere, pårørende, tjenester, aktører i lokalmiljøet og andre samarbeidspartnere, med mål om bedre levekår, økt livskvalitet og økt livslengde.

Studiet legger vekt på helhetlig kompetanse i psykisk helse, rus og avhengighet, inkludert forståelse for somatiske tilleggslidelser. Utdanningen forbereder sykepleiere på ansvar og roller i både spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester og andre relevante tilbud, og på samarbeid i tverrprofesjonelle team. Det legges også vekt på likeverdige og kulturelt tilpassede helse- og omsorgstjenester for ulike grupper i samfunnet.

MISPHRA er en utdanning på 120 stp. og er et deltidsstudium over fire år. Arbeidsomfanget innebærer ca. 750 – 900 timer per år.

I første studieår er det tre uker med samlingsbasert undervisning (mandag-fredag) pr. semester. I tillegg er det 5 enkeltdager (5 timer hver gang) med refleksjonsgruppe pr. semester.

I andre studieår er det 5 uker med samlingsbasert undervisning (to uker i 3. semester og tre uker i 4. semester) og 10 enkeltdager med refleksjonsgrupper (fordelt over studieåret). I tillegg er det 5 uker med klinisk praksis i 3. semester.

I tredje studieår er det 5 uker totalt med samlingsbasert og digital undervisning. I tillegg er det 5 uker med klinisk praksis i 6. semester.

Fjerde studieår går i sin helhet til arbeid med masteroppgave, det vil være noen dags-samlinger med workshop med opponent og respondentskap.

Det legges vekt på varierte pedagogiske metoder tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene i det enkelte emne, og læringsstrategier som fremmer studentaktivitet. Læringsstrategiene vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter. I det følgende beskrives hovedinnholdet i sentrale læringsformer ved studiet.

Forelesninger

Forelesninger benyttes å klargjøre avansert teori om for eksempel psykisk helse, rus, avhengighet og psykoterapeutiske kommunikasjonsperspektiv. Kunnskap som formidles i forelesninger brukes aktivt videre i veiledede refleks jonsgrupper, i arbeidskrav og oppgaveløsning individuelt og i grupper, i ferdighetstrening, simulering og i klinisk praksis. Ressursforelesninger anvendes når en har til hensikt å introdusere studentene for en tematikk de skal jobbe med i grupper eller som enkeltpersoner. Andre ganger brukes forelesning til oppsummering av et tema studentene har jobbet med i forkant, for å klargjøre og utdype teori.

Bruk av case

Case er aktuelt i gruppe og individuelle oppgaver tilknyttet forelesninger og i refleksjonsgrupper for å fremme etisk refleksjon, analytisk holdning og kommunikasjonsferdigheter. Case vil fortrinnsvis være hentet fra klinisk praksis og analyseres ut ifra ulike perspektiver. Casene skal ha variert tematikk tilpasset emnebeskrivelsene og læringsutbyttene. Kompleksiteten casene berører vil øke utover i studiet i tråd med at det er progresjon i tematikk og læringsutbytter i emnene. Case er aktuelt i gruppe og individuelle oppgaver tilknyttet forelesninger, i ferdighetstrening, og også i refleksjonsgrupper.

Refleksjonsgrupper

Deltakelse i refleksjonsgrupper er obligatorisk, og gruppene skal fungere som faste enheter gjennom de to første årene i masterprogrammet. En tilstreber en bred sammensetning i gruppene når det gjelder erfaring, kjønn og alder. Studentene skal bringe med seg case fra situasjoner de har opplevd i praksis (fra nåværende utdanning, tidligere bachelorutdanning eller fra relevant arbeidserfaring innen fagfeltet), der det faglige innholdet er rettet mot oppgitte emner i studieplanen. I refleksjonsgruppene skal studentene bearbeide og anvende lærestoffet, herunder skape sammenheng mellom teori og klinisk praksis. Det avtales på forhånd hva studentene skal ha forberedt av teori til hver refleksjonsgruppe. Hver samling starter med gjennomgang av sentrale begreper fra teorien. I denne prosessen forventes det at studentene er aktive i dialog sammen med hverandre, og sammen med veileder. Etter teoridiskusjonen praktiseres ferdighetstrening i form av rollespill med utgangspunkt i case der en forsøker å anvende tilnærminger fra valgte teoretiske perspektiv. Studentene veksler på å ha pasient/ bruker-, pårørende-, terapeut- og observatørrolle. Det legges opp til refleksjon imellom de korte rollespills-sekvensene. Det forventes at studentene blir mer selvstendige i teoridiskusjon, rollespill og refleksjoner i fordypningsemnene. Deltakelse i refleksjonsgruppe, slik det er beskrevet over, er sentralt for å nå læringsutbyttene i MSP720, MSP740 og MSP750.

Emnet MSP770 har også deltakelse i refleksjonsgruppene som en sentral læringsaktivitet. Her skal studentene fokusere på å trene på å analysere sammensatte og komplekse pasient/ bruker-situasjoner knyttet til utfordringer relatert til psykisk helse, rusavhengighet og/eller annen avhengighet for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med pasient/bruker/pårørende. Refleksjonsgruppene skal også ha vekt på ferdighetstrening og simulering ved somatiske forhold knyttet til psykisk helse, rus og avhengighet ved Høgskolens simulering- og ferdighetssenter i tråd med læringsutbyttene i MSP770.

Simulering

Simulering er en sentral læringsaktivitet i emnet MSP770. Simulering omfatter både ferdighetstrening og fullskalasimulering som skal forberede studentene på utfordringer i klinisk praksis. Denne undervisningsformen krever forberedelse gjennom forelesninger og selvstudier. MISPHRA skal bidra til utøvelse av avansert sykepleie til mennesker med både akutte og langvarige plager og lidelser relatert til psykisk helse, rusmiddelavhengighet og/eller annen avhengighet. Utdanningen vektlegger det forebyggende perspektivet og sykepleie til mennesker med flere “samtidige sykdommer” (samsykelighet): Psykiske sykdommer og helseutfordringer, rusrelaterte helseutfordringer og utfordringer knyttet til annen avhengighet, og disse i kombinasjon med somatiske helseutfordringer. Eksempler på somatiske forhold er kardiometabolske risikofaktorer, somatiske følgetilstander ved problematisk alkoholbruk og somatiske komplikasjoner relatert til injisering av rusmidler, overdose/forgiftning, abstinens/delirium.

Studenten skal trene på klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde, både i spesialisthelsetjenesten, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og andre relevante tilbud.

Det legges til rette for at studenten skal oppøve etisk refleksjon og kliniske ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med pasienten ved undersøkelse, kartlegging og vurdering av pasientens somatiske helsetilstand. Eksempelvis i planlagte og akutte mottakssituasjoner, i gjennomføring av tvangsbehandling og tvangsmidler, slik som observasjon av vitale tegn når pasienter er underlagt mekaniske tvangsmidler. Videre skal studentene få trening i å gi informasjon, veilede og undervise pasienter/ brukere og pårørende eksempelvis gjennom psykoedukasjon.

Studentene skal også trene på førstehjelp for å få erfaring med kommunikasjon, teamarbeid og ledelse i situasjoner som forekommer sjeldent, eksempelvis akuttsituasjoner slik som ved alvorlig suicidforsøk, alvorlig kroppsskade og overdose. I tillegg skal de gjennomføre HLR-kurs. Ved bruk av rollespill i grupper med ulike aktører og avanserte pasientsimulatorer skal studentene trene på systematisk håndtering av ulike situasjoner, samt utvikle ferdigheter og kompetanse med minst mulig risiko for pasienten. Simulering er slik en hensiktsmessig metode for å oppnå læringsutbytter rettet mot ferdigheter og kritisk refleksjon.

Litteratursøk og kritisk vurdering av vitenskapelige artikler

I emne MSP700 vektlegges kompetanse i kritisk vurdering av forskning. Studentene arbeider her i grupper med kritisk vurdering av vitenskapelige artikler, en kvalitativ og kvantitativ forskningsartikkel. Her lærer studenten eksempelvis å vurdere om artikkelen har klar en problemstilling, og om designet er velegnet til å svare på problemstillingen. Videre lærer de å stille spørsmål ved resultatene, for eksempel om en kan stole på resultatene, hva resultatet er og om en kan anvende resultatene i praksis.

Metoden legger grunnlag for å utvikle analytiske ferdigheter, som er av betydning når en skal jobbe med fagutvikling, kvalitetsforbedringsarbeid eller forskning. Mer avanserte ferdigheter innen kritisk vurdering av forskningsartikler og eget forskningsarbeid aktualiseres i masteroppgaven.

Studentene får innføring i litteratursøk i aktuelle databaser i emne MSP740. Kunnskap om litteratursøk er grunnleggende for å jobbe kunnskapsbasert, og innføring i litteratursøk settes i sammenheng med dette. I arbeid med fordypningsoppgave i MSP740 skal studenten beskrive og utføre enkelt litteratursøk innenfor et selvvalgt tema knyttet til læringsutbyttene for emnet. Opplæringen gis av høgskolens bibliotek. Det tar tid å beherske litteratursøk. I arbeid med masteroppgaven stilles det krav til mer omfattende søk etter litteratur. I tilknytning til dette arbeidet får de også innføring i bruk av End-note.

Seminar med opponent- og respondentskap

Seminar med opponent- og respondentskap er en egnet metode i emner som anvendes i tilslutning til arbeidskrav med individuell- eller gruppeinnlevering og i forbindelse med masteroppgaven. I seminarer knyttet til masteroppgaven legger studenten frem eget arbeid, og det er på forhånd oppnevnt opponenter (1-2 medstudenter) som har satt seg inn i oppgaven det skal opponeres- og responderes på. Respondenten får erfaring med å legge fram og argumentere for eget arbeid og å motta tilbakemelding. Sentralt er at opponeringen har en dialogisk form der medstudenter skal gi konstruktiv kritikk der målet er å gi meningsfulle anbefalinger som kan implementeres for å forbedre resultatene. Dette er ferdigheter som kommer til nytte i yrkesutøvelsen i f.eks. situasjoner hvor det skal argumenteres for vurderinger og prioriteringer i eget fag, og i fagutvikling og forskningssamarbeid.

I arbeid med masteroppgaven er det seminar med opponent- og respondentskap både i forbindelse med fremlegg av prosjektplanen og i forbindelse med fremstilling av ulike deler i masteroppgaven.

Veiledning

Veiledning er en gjennomgående metode og brukes både individuelt og i grupper. Eksempler er i refleksjonsgrupper, simulering, praksis, samt i gruppearbeid, prosjektplan og masteroppgave. Hensikten er å styrke fokuspersonens læring og utvikling, og fremme mestringskompetanse. Deltakelse i veiledning bidrar både til faglig og personlig utvikling og fremmer profesjonell utvikling hos studenten. Dette skal bidra til bedre kvalitet i profesjonell praksis som kommer pasienter/ brukere og pårørende til gode.

Klinisk praksis i 3. semester (5 uker) er tilknyttet MSP730 der fokus særlig er relasjons- og samhandlingskompetanse i hjelperelasjonen. Klinisk praksis i 6. semester (5 uker) er knyttet til MSP780 og har særlig fokus på faglig ledelse, helsepedagogikk og innovasjon knyttet til sykepleierollen.

Veiledede praksisstudier er en sentral læringsmetode for å utvikle kompetanse, spesielt med tanke på ferdigheter og rolleforståelse. Selv om simulering og ferdighetstrening gjennom rollespill i refleksjonsgrupper er viktige læringsaktiviteter i kompetanseutviklingen, er praksisstudiene grunnleggende for å lære i autentiske situasjoner med pasienter/ brukere, pårørende og andre samarbeidsparter.