Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Organisering:
Deltid 50%
Studiested:
Molde
Undervisningsspråk:
Norsk
Studienivå:
Mastergrad iht §3, 2 år

Studieplan for Master i helse- og sosialfag - Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (2020–2024)

Informasjon om studiet

Master i helse- og sosialfag, «kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper», er totalt på 120 stp. Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen av enten èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder.

MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgaven.

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene.

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper):

  • Psykisk helsearbeid

  • Funksjonshemming og rehabilitering

  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende

  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv

  • Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning

​Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper

  • ha avansert kunnskap innenfor områdene den kliniske hjelperelasjon og relasjonskompetanse

  • ha spesialisert innsikt i eget fagområde definert ved en av de valgfrie emnene (videreutdanningene) og kan anvende kunnskapen på nye og utvidede områder

  • ha inngående kunnskap innenfor vitenskapsteori som grunnlag for den kliniske hjelperelasjonen

  • ha inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter

  • kunne analysere problemstillinger som omhandler relasjonen mellom hjelpearbeider og pasient/klient/bruker ut fra fagets historiske tradisjon, egenart og plass i samfunnet

  • kunne analysere og forholde seg kritisk til informasjonskilder og anvende disse til å formulere faglige resonnement innenfor temaområdet; kliniske hjelperelasjoner

  • kunne analysere eksisterende teori og metoder innenfor fagområder som omhandler hjelperelasjoner i helse- og sosialtjenesten

  • kunne arbeide selvstendig med problemløsning innenfor det aktuelle temaet.

  • kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt under veiledning med temaknyttet til den kliniske hjelperelasjonen og eget fagfordypende felt

Generell kompetanse

  • kunne gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor temaet den kliniske hjelperelasjon

  • kunne analysere faglige, yrkesmessige, helselogistiske og forskningsetiske problemstillinger knyttet til relasjonen hjelper/hjelpeapparat og pasient/klient/bruker

  • kunne beherske temaområdets uttrykksformer og kommunisere dette både med fagspesialister og allmenheten

  • kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder og delta i debatter som berører temaets målgruppe og slik bidra til nytenkning og innovasjon

Opptak

Det generelle opptakskravet på MAHS2 er C eller bedre på relevant bachelorutdanning. Dersom dette ikke er innfridd kan man tas opp dersom man har C eller bedre på èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger eller annen relevant videreutdanning innen helse- og sosialfag, samt C eller bedre på Fordypningsoppgaven i tilknytning til èn av disse utdanningene.

  • For spesialisering i psykososialt arbeid med barn og unge er det et tilleggskrav om at det dokumenteres at man har en stilling knyttet til barne- og ungdomsarbeid i minimum 50 % størrelse.

  • For spesialisering i avansert klinisk sykepleie er det et tilleggskrav om at det dokumenteres at man er offentlig godkjent som sykepleier i Norge og at man har minimum 2 års relevant klinisk praksis i løpet av siste 5 år.

  • For spesialisering i psykisk helsearbeid er det et tilleggskrav om at det dokumenters minimum 1 års relevant arbeidserfaring etter fullført bachelorgrad.

Merk også at ved opptak til videreutdanningene (VIPH, AKS, VHM og VBU) vil alle med minst C i snitt fra relevant helse- og sosialfaglig bachelor også være kvalifisert til å begynne å ta emner på MAHS2.

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

Den første delen av masterprogrammet omfatter fire valgfrie studieretninger som er organisert som videreutdanninger som tas på deltid over fire semester. Alle videreutdanningene har fokus på utfordringer relatert til helse og lidelse, funksjonstap og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som oppleves som virksom for pasienten/ brukeren.

De fire valgfrie studieretninger er som følger:

Masterprogrammet andre del (MAHS2) består av følgende emner

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (7,5 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS704 Masteroppgaven (45 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. I dette emnet inngår også et arbeidskrav som omfatter tre plenumspresentasjoner av status og progresjon i eget prosjekt.

Organisering og læringsformer

Forelesninger, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid («workshops»), seminarer med plenumsfremlegg, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer.

Individuell veiledning
Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av hva de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

  • a) Prosjektskisse og Refleksjonsnotat: Inntil 8 timer veiledning

  • b) Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning

  • c) Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

Krav til studieprogresjon

MAHS2, dvs. den delen av masterprogrammet som leder direkte frem til masteroppgaven, kan fra høsten 2020 tas enten

  1. over 2 semester (avslutning våren 2021),

  2. over 3 semester (avslutning høsten 2021),

  3. over 4 semester med avslutning våren 2022 eller

  4. i tillegg til en av videreutdanningene (VIPH, VBU, VHM, AKS) over 4 - 6 semester. Med denne løsningen vil noen være ferdig både med videreutdanningen og MAHS2 etter 4 semester (våren 2022). For andre vil det være mer høvelig at man tar inntil 15 studiepoeng fra MAHS2 i løpet av det tredje og fjerde semesteret (fra høsten 2021 til og med våren 2022), for deretter å levere masteroppgaven (45 stp.) enten høsten 2022 eller våren 2023.

Forelesningene er ikke obligatoriske og er innrettet som åpne forelesninger. Veiledet gruppearbeid («workshops») knyttet til innleveringene på MHS700 og MHS702, henholdsvis Prosjektskisse, Refleksjonsnotat og Prosjektplan, har deltagelesplikt, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Plenumspresentasjonene er obligatoriske gitt at disse er et arbeidskrav i tilknytning til masteroppgaven.

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Prosjektskisse, Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum, dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.

Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen, men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg.

Prosjektplan (se MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Innlevering og sensur av masteroppgaven forutsetter at alle andre emner, både på masterstudiets del 1 og del 2, er ferdigstilt samt at arbeidskravet tilknyttet MHS704 om gjennomføring av tre plenumsfremlegg er innfridd.

Evaluering av studiet

Studiet evalueres av studentene via spørreskjema, både midtveis og sluttveis.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av to individuelle skriftlige innleveringer (bestått/ikke bestått) og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring (gradert karakter, A-F).

Jobbmuligheter

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk.

Studiet har særlig høy samfunnsmessig relevans i og med at de aller fleste studentenes prosjekter er forankret i deres egen yrkesmessige og faglige kontekst. Dette bidrar til utvikling av ny fagkunnskap som direkte påvirker praksis.

Kandidatene vil, via både vitenskapelig skolering og mer presis klinisk forståelse, høyne kvaliteten i egen yrkesutøvelse, hvilket igjen kommer både brukere og arbeidsgivere til gode. Masterprosjektene generer også ny evidensbasert kunnskap som har relevans for praksisfeltet

Videre studier

Utdanningen kvalifiserer for opptak til PhD studier innenfor helse- og sosialfag.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 6. juni 2020 12:25:33