Oppbygging og gjennomføring (2020–2024)

Informasjon om studiet

Master i helse- og sosialfag, «kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper», er totalt på 120 stp. Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen av enten èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder.

MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgaven.

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner innenfor somatisk og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskning av det direkte arbeidet med pasienter og brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene.

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper):

  • Psykisk helsearbeid

  • Funksjonshemming og rehabilitering

  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende

  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv

  • Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning

​Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

Organisering og læringsformer

Forelesninger, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid («workshops»), seminarer med plenumsfremlegg, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer.

Individuell veiledning
Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av hva de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

  • a) Prosjektskisse og Refleksjonsnotat: Inntil 8 timer veiledning

  • b) Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning

  • c) Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

Krav til studieprogresjon

MAHS2, dvs. den delen av masterprogrammet som leder direkte frem til masteroppgaven, kan fra høsten 2020 tas enten

  1. over 2 semester (avslutning våren 2021),

  2. over 3 semester (avslutning høsten 2021),

  3. over 4 semester med avslutning våren 2022 eller

  4. i tillegg til en av videreutdanningene (VIPH, VBU, VHM, AKS) over 4 - 6 semester. Med denne løsningen vil noen være ferdig både med videreutdanningen og MAHS2 etter 4 semester (våren 2022). For andre vil det være mer høvelig at man tar inntil 15 studiepoeng fra MAHS2 i løpet av det tredje og fjerde semesteret (fra høsten 2021 til og med våren 2022), for deretter å levere masteroppgaven (45 stp.) enten høsten 2022 eller våren 2023.

Forelesningene er ikke obligatoriske og er innrettet som åpne forelesninger. Veiledet gruppearbeid («workshops») knyttet til innleveringene på MHS700 og MHS702, henholdsvis Prosjektskisse, Refleksjonsnotat og Prosjektplan, har deltagelesplikt, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Plenumspresentasjonene er obligatoriske gitt at disse er et arbeidskrav i tilknytning til masteroppgaven.

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Prosjektskisse, Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum, dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.

Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen, men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg.

Prosjektplan (se MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Innlevering og sensur av masteroppgaven forutsetter at alle andre emner, både på masterstudiets del 1 og del 2, er ferdigstilt samt at arbeidskravet tilknyttet MHS704 om gjennomføring av tre plenumsfremlegg er innfridd.

Evaluering av studiet

Studiet evalueres av studentene via spørreskjema, både midtveis og sluttveis.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av to individuelle skriftlige innleveringer (bestått/ikke bestått) og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring (gradert karakter, A-F).

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 31. mai 2020 04:38:22