Oppbygging og gjennomføring (2023–2027)

Informasjon om studiet

Master i helse- og sosialfag, «kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper», er totalt på 120 stp.

Masterstudiets 2. del, MAHS2, er en påbygningsdel på 60 stp. i forlengelsen av enten èn av høgskolens valgfrie studieretninger/videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 stp. fra andre studiesteder. 

MAHS2 leder direkte frem til fullføring av masteroppgaven.

MAHS2 er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk.

MAHS2 legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene. 

MAHS2 er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper): 

​På denne måten vil studentene få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre.

Organisering og læringsformer

Programmets innhold og oppbygging

Den første delen av masterprogrammet omfatter valgfrie studieretninger som er organisert som videreutdanninger som tas på deltid over fire semester. Alle videreutdanningene har fokus på utfordringer relatert til helse og lidelse, funksjonstap og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som oppleves som virksom for pasienten/ brukeren.
 

De valgfrie studieretninger er som følger:

Masterprogrammets andre del (MAHS2) består av følgende emner: 

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her belyses ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (7,5 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS704 Masteroppgaven (45 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid. I dette emnet inngår også et arbeidskrav som omfatter to plenumspresentasjoner av status og progresjon i eget prosjekt.

Arbeidsformer

Forelesninger, individuell veiledning, veiledet gruppearbeid, seminarer med plenumsfremlegg, selvstudium og individuelle skriftlige arbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer.

 

Individuell veiledning

Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av hva de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette.

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene:

a)     Foreløbig prosjektplan og Refleksjonsnotat: Inntil 8 timer veiledning

b)     Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning

c)     Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

Krav til studieprogresjon

MAHS2 kan fra høsten 2023 tas enten

a) over 2 semester (avslutning våren 2024),

b) over 3 semester (avslutning høsten 2024) eller

c) over 4 semester med avslutning våren 2025

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via skriftlige innleveringer knyttet til MHS700 og MHS702, henholdsvis Foreløbig prosjektplan, Refleksjonsnotat og Prosjektplan. I tillegg har studentene to obligatoriske fremlegg i plenum, dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater.

Forelesningene er ikke obligatoriske og er innrettet som åpne forelesninger. Veiledet gruppearbeid i de to første semestrene, knyttet til Foreløbig prosjektplan, Refleksjonsnotat, Prosjektplan og igangsetting av prosjektarbeid, har deltagelsesplikt men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Plenumspresentasjonene er obligatoriske gitt at disse er et arbeidskrav i tilknytning til masteroppgaven.

Alle prosjekt hvor det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal i tillegg meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK).

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Innlevering og sensur av Prosjektplan og Masteroppgaven forutsetter at Refleksjonsnotat (MHS700) er ferdigstilt samt at arbeidskravet tilknyttet MHS704 om gjennomføring av to plenumsfremlegg er innfridd.

Evaluering av studiet

Studiet evalueres av studentene via spørreskjema, både midtveis og sluttveis.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av to individuelle skriftlige innleveringer (bestått/ikke bestått) og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring (gradert karakter, A-F).

Studiemodell

Høst 2023

Vår 2024

Vår 2025

Master del 2-deltid over 2 år

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mars 2024 04:38:58