Oppbygging og gjennomføring (2018–2022)

Informasjon om studiet

MAHS del II er en påbygningsdel, enten til èn av høgskolens valgfrie studieretninger/ videreutdanninger innen helse- og sosialfag eller tilsvarende utdanninger på 60 studiepoeng fra andre studiesteder. 

MAHS del II legger opp til en videre fordypning i forståelsen av den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen samt belyse ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en et eget hovedemne i vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner fra de valgfrie studieretningene/ videreutdanningene. 

MAHS del II er rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren innenfor somatisk- og psykisk helse, samt sosialfaglig arbeid. Sentralt i studiet står utforskningen av det direkte arbeidet med pasienter/brukere, grupper av pasienter/brukere, pårørende og sosiale nettverk. 

MAHS II er forankret i følgende forsknings- og kompetanseområder (forskningsgrupper): 

  • Psykisk helsearbeid

  • Aldring og demens

  • Funksjonshemming og rehabilitering

  • Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende

  • Samhandling med sårbare grupper utifra et fenomenologisk perspektiv

  • Tverrprofesjonelt samarbeid 

Masteroppgavene skal normalt forankres i disse kompetanseområdene. På denne måten vil studenten få mulighet til å delta i et forskningsmiljø og skaffe seg en oversikt over forskningsvirksomhet som ligger tett opp til det en selv planlegger å gjennomføre

Innhold og oppbygging av studiet

MHS700 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode; fordypningsdel (7,5 stp). Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emner i videreutdanningene. Her fokuseres ulike posisjoner innenfor vitenskapsteori, ulike forskningsdesign og metodetilnærminger, forskningsetikk og vitenskapelig publisering.

MHS702 Perspektiver på kliniske hjelperelasjoner (15 stp). Her fokuseres ulike dimensjoner i relasjonen samt ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, pasienten/ klienten/brukeren som sentral aktør i eget liv, omsorgsrelasjoner og den terapeutiske relasjonen.

MHS703 Presentasjon av egen forskning og deltagelse i seminarer (7,5 stp). Studentene vil ved tre anledninger presentere sine prosjekter i plenum. Ved to anledninger vil dette skje som i en tradisjonell forelesning og ved èn anledning vil presentasjonen skje innen rammen av en ¿mini-disputas¿ hvor studentene skal fungere som hverandres opponenter.

MHS704 Masterppgaven (30 stp). Studentene sluttfører den andre delen av mastergradsstudiet gjennom å skrive masteroppgaven som skal være et individuelt og selvstendig arbeid.

Organisering og læringsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminarer, refleksjonsgrupper, selvstudium og individuelle skriftligearbeider. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 3000 og 3600 arbeidstimer. 

Tildeling av veileder

Det vil sikres at studentene så tidlig som mulig blir koblet opp mot veileder og kommer i gang med en prosjektbeskrivelse. Studentene bes innen èn uke etter første samlingsuke om å sende inn en beskrivelse av de ønsker å gjøre som masterprosjekt, eventuelt hvilken tilknytning de ønsker å ha (dvs. til èn av forskningsgruppene). Deretter blir det foretatt en fordeling av veiledere og studentene får umiddelbart tilbakemelding om dette. 

Veiledning

Studenten har ansvaret for å avtale veiledning, skrive referat/ ta notater fra veiledningen og holde sin veileder løpende orientert (per e-post, telefon eller brev) om sin studieprogresjon. Studenten og veileder har sammen ansvaret for å holde veiledningen innenfor rammen av de oppsatte veiledningstimene: 

  • Temaskisse (kun for deltidsstudenter) og Refleksjonsnotat innen vitenskapsteori ogmetode: Inntil 8 timer veiledning

  • Prosjektplan: Inntil 8 timer veiledning

  • Masteroppgaven: Inntil 20 timer veiledning

Krav til studieprogresjon

MAHS2 kan fra høsten 2018 tas enten
a) over 2 semester, med avslutning våren 2019 (heltid),
b) over 4 semester med avslutning våren 2020 (deltid) eller
c) i kombinasjon med en av videreutdanningene (VIPH, VBU, VHM, AKS) over 4 - 6 semester (avslutning enten vår 2020, høst 2020 eller vår 2021, avhengig av hvor fort man ferdigstiller masteroppgaven).

 

Alle samlingene er obligatoriske, men det kan godkjennes inntil 10% fravær. Det er deltagelsesplikt på plenumspresentasjonene. 

Forskningsprosjektet som ligger til grunn for masteroppgaven bygges opp trinn for trinn via tre skriftlige innleveringer, dvs. Temaskisse (ikke for Heltid), Refleksjonsnotat i vitenskapsteori og metode og Prosjektplan. I tillegg har studentene tre obligatoriske fremlegg i plenum (MHS703), dels for å presentere status i prosjektene og dels for å få en drøftelse av design, metode, teorigrunnlag og resultater. 

Prosjekter som omfatter helsefaglig forskning ifølge Helseforskningsloven skal meldes og søkes godkjent via Regional Etisk Komitè (REK). Prosjekter som ikke faller inn under denne definisjonen,men der det skal håndteres personopplysninger, skal meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Sistnevnte prosjekter skal også meldes og søkes godkjent i høgskolens interne forskningsetiske utvalg. 

Prosjektplan (MHS702) må være godkjent innen ovennevnte melderutiner kan igangsettes.

Vurdering

I løpet av studiet blir studentene vurdert ved hjelp av skoleeksamen, ulike typer hjemmeeksamen, plenumsfremlegg og den avsluttende masteroppgaven med muntlig høring.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. nov. 2019 12:32:33