Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
2 år
Organisering:
Deltid 50%
Studiested:
Molde
Studienivå:
Videreutdanning høyere grad

Studieplan for Videreutdanning i avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten (2018–2020)

Informasjon om studiet

Avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten (MaHS del I) er en av fire studieretninger i en mastergrad i helse- og sosialfag, kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (MaHS). Studiet er organisert som et deltidsstudium over to år, og kan gjennomføres som en selvstendig videreutdanning. MaHS del II er en fordypning av emner gitt i MaHS del I, og masteroppgaven. MaHS del II kan gjennomføres på heltid over 1 år eller på deltid over 2 år. 

Studiet i Avansert klinisk sykepleie (AKS) gir sykepleiere en klinisk spesialisering og faglig videreutvikling for å imøtekomme behovet til store brukergrupper med sammensatte og komplekse behov. Det være seg pasienter med alvorlige, kroniske og/eller progredierende sykdomstilstander som demens, hjertesvikt, KOLS, diabetes, kreft, ALS og hjerneslag. Studiets hovedfokuset er rettet mot utvikling av fag- og relasjonskompetanse til å imøtekomme behovet til nevnte grupper. Dette innebærer utvikling av større dybde- og breddekunnskap for å utøve avansert klinisk sykepleie, videreutvikle praktiske ferdigheter gjennom omlag 400 timer kliniske studier, lære systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand, foreta kliniske beslutninger, iverksette sykepleieintervensjoner og lage tiltaksplaner som kan bidra til individuelt tilpassede helsetjenester, anvende vitenskapelig tilnærming i fagutøvelse og fagutvikling med tanke på kvalitetsforbedring av sykepleien. 

Studiet er utarbeidet etter modell av «Nurse practitioner» (NP), og er i tråd med anbefalinger gitt i stortingsmeldingen om Fremtidens primærhelsetjeneste ¿ nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014-2016) for å imøtekomme behovet til store brukergrupper med komplekse sykdomstilstander og sammensatte behov. Nurse practitioner - NP eller Avansert klinisk sykepleier ble utviklet i USA på seksti-tallet og videreutviklet i land som Canada, England og Australia, og er i dag implementert i mer enn femti nasjoner. NP eller Avansert klinisk sykepleier defineres som «en autorisert sykepleier, som har tilegnet seg kunnskap på ekspertnivå, ferdigheter i beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land» (The International Council of Nursing, 2006).

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

En reflektert sykepleier med høy yrkesetisk standard og avansert klinisk kompetanse som kan legge til rette for, og bidra til individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå samt økt pasientsikkerhet. For at helsetilbudet skal fungere godt, vektlegges involvering og medvirkning av pasient og pårørende. 

 

Kandidaten skal etter fullført utdanning

Kunnskap

  • ha avansert kunnskap om sykepleie, behandling og omsorg til pasienter med komplekse og sammensatte sykdomstilstander

  • ha inngående kunnskap om sykepleiens forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon

  • ha utdypende kunnskap om sykepleiens administrative, undervisende og ledende funksjon  

Ferdigheter

  • kunne gjennomføre systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand og behov for hjelp

  • kunne analysere og vurdere komplekse problemstillinger og handle og i vanskelige situasjoner

  • kunne anvende avanserte ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende, og i tverrfaglig samarbeid

  • kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse i klinisk praksis 

Generell kompetanse

  • kunne analysere faglige problemstillinger på individ, familie/nettverk og systemnivå med utgangspunkt i sykepleiefagets historie, tradisjoner og plass i samfunnet

  • kunne bidra i et arbeidsliv som stiller store krav til faglighet, selvstendighet og endringsevne

  • kunne kommunisere faglige problemstillinger og bidra til nytenkning og utvikling av behandling og omsorgstilbudet til pasienter/brukere og pårørende i kommune- og spesialisthelsetjenesteni initiere og delta i forsknings- og/eller utviklingsarbeid

Opptak

Bachelorgrad i sykepleie. Karakterkrav:minimum C dersom en søker seg inn på hele mastergraden

 

Tilleggskrav:

Offentlig godkjent som sykepleier i Norge.

Minimum 2 års relevant klinisk praksis i løpet av siste 5 år.

Oppbygging og gjennomføring

Programmets innhold

Avansert klinisk sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten er en videreutdanning med tre valgfrie spesialiseringsområder:

A. Omsorg ved komplekse somatiske sykdomstilstander
B. Palliativ omsorg
C. Demensomsorg

Innhold og oppbygging av studiet

Avansert klinisk sykepleie er bygd opp som et helhetlig studium, med felles emner (50 stp.) og valgfri fordypning i demensomsorg, palliativ omsorg eller omsorg ved komplekse somatiske sykdomstilstander (10 stp.). Studiet er organisert med undervisning og kliniske studier i ukesamlinger, og faste refleksjonsgrupper som møtes jevnlig mellom ukesamlingene. Studiet er på 60 studiepoeng og er inndelt i 8 emner:

 

VAK700: Avansert klinisk sykepleie - systematisk kartlegging og vurdering av pasientens helsetilstand. 5 stp. S1-H

VAK701: Etikk og omsorgstenkning. 2,5 stp. S1-H

VFM001: Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. 7,5 stp. S1-H.

VAK702: Sykdomslære, patofysiologi og farmakologi i akutte, ustabile og uavklarte situasjoner. 12,5 stp. S2-V.

VAK703: Kommunikasjon og samhandling i akutte, ustabile og uavklarte situasjoner. 2,5 stp. S2-V.

VAK704: Valgfri fordypning i demensomsorg, palliativ omsorg eller omsorg ved komplekse somatiske sykdomstilstander. 10 stp. S3-H.

VAK705: Omsorg ved livets slutt. 5 stp. S3-H.

VAK706: Fordypningsoppgave med utvalgte tema i organisering og ledelse, og endringsarbeid og nytenkning. 15 stp. S4-V.

 

Felles for alle emner:

Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter: forelesninger, seminarer, work-shops, kommunikasjon, ferdighetstrening og simulering, selvstudie, deltakelse i refleksjonsgrupper og skriving av refleksjonsnotat.

 

Det er utformet felles- og spesifikke vurderingsformer der studenten skal vise at han/hun har tilegnet seg nødvendig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

 

Felles for alle emner:

  • Aktiv deltagelse i seminarer, work-shops og refleksjonsgrupper

  • Muntlige presentasjoner av studentarbeid

  • Faglig forberedt til ferdighetstrening og simulering

  • Spesifikt for refleksjonsgrupper

 

Refleksjonsnotatet fra refleksjonsgruppene må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen

 

Hvert emne avsluttes med en eksamen, der eksamensformen er tilpasset det aktuelle emenet.

Organisering og læringsformer

For at studenten skal videreutvikle sin kliniske kompetanse og oppnå studiets æringsutbyttebeskriveler, har en lagt inn ulike arbeidsformer i studiet. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av kunnskap og ferdigheter med tilbakemeldinger underveis i prosessen. Gjennomgående i studiet er at en veksler mellom forelesninger og seminarer,

og studentaktive metoder som gruppearbeid, work-shops, muntlige presentasjoner, skriftlige arbeid, kommunikasjon, ferdighetstrening og simulering, og klinisk praksis. Studentene skal også øve seg på å gi og motta tilbakemeldinger, og lære seg en analytisk holdning ved å jobbe med case som beskriver situasjoner de enten har møtt i praksis, kan møte i praksis eller ved å reflektere over erfaringer fra simulerte situasjoner. 

Refleksjonsgrupper 

Hensikten med refleksjonsgruppene er at studenten skal utvikle kompetanse gjennom individuelle og felles refleksjoner med utgangspunkt i case fra klinisk praksis. Refleksjonsgruppene har et omfang på 80 timer (8 stp.) fordelt på 16 refleksjonsgruppemøter. Gjennom arbeidet i disse gruppene skal studenten bearbeide og anvende lærestoffet, herunder skape sammenheng mellom teori og praksis. Deltakelse i refleksjonsgruppene er obligatorisk. Det faglige innholdet er rettet mot de ulike emnene i studiet, og tilrettelegges fra høgskolen i samarbeid med studentene. Etter hver refleksjonsgruppe skal det skrives et felles refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Veiledere deltar på refleksjonsgruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene (se retningslinjer i Canvas). 

Simulering og ferdighetstrening

Hensikten med kommunikasjon, ferdighetstrening og simulering er at studenen skal videreutvikle og oppøve kliniske- og kommunikative ferdigheter gjennom veiledning og refleksjon i trygge omgivelser, og er en forberedelse til klinisk praksis. Ferdighetstrening og simulering har et omfang på 72 timer (5 stp*.) fordelt på 12 dager i øvingsavdelingen.

Praksis

Hensikten med klinisk praksis er at studenten skal utvikle avansert klinisk kompetanse i møte med like pasientgrupper og deres pårørende. Studiet har 5 uker klinisk praksis, med 30 timer praksis per uke og en selvstudiedag til jobbing med arbeidskrav tilknyttet praksis. Dette utgjør omlag 200 timer (7,5 + 2,0 stp.*) 

Praksissteder er helsehus, omsorgssenter og sykehjem, kommunale dagtilbud og akuttenheter, hjemmetjeneste, poliklinikker og sykehus. Praksisperiodene er hovedsakelig lagt til tredje og fjerde semester.

Arbeidskrav:

Studenten skal føre protokoll over utvikling av egen kompetanse etter fastlagte retningslinjer (se Canvas). Etter gjennomført klinisk praksis skal studenten ha gjennomført og godkjent følgende oppgaver: 

  • Systematisk kartlegging og helhetlig vurdering av pasientens helsetilstand

  • Pasient- og pårørendeopplæring

  • Undervisning og veiledning av fagpersonale

  • Gjennomgang av medikamentliste

  • Samtaler med pasient/pårørende

  • Plan for oppfølging av pasient og pårørende 

Krav til studieprogresjon

Refleksjonsnotat og arbeidskrav fra klinisk praksis må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen

Nasjonale reguleringer

Studiet bygger på: 

  • Kunnskap og ferdigheter gitt i Forskrift til Rammeplan for sykepleierutdanning av 25.januar 2008 

  • Offentlig godkjenning som sykepleier i Norge

Vurdering

Det er valgt ulike eksamensformer for å teste ulike former for kunnskap. Vurderingsformen til de ulike emsamene er angitt i emnebeskrivelsen.

Krav til studiepoengprogresjon:

Refleksjonsnotat og arbeidskrav fra klinisk praksis må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen

Videre studier

Dersom en har MaHS-del I og ønsker opptak til MaHS-del II, forutsetter et karakterkrav på C i gjennomsnitt, og C på Fordypningsoppgaven. Mastergraden kvalifiserer for opptak til PhD-studier.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. juli 2019 21:32:30